1 Mosebok 49:1

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jakob kalte sønnene sine til seg og sa: Samle dere, så vil jeg fortelle dere hva som skal hende dere i dager som kommer.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 24:14 : 14 Og nå går jeg tilbake til mitt folk. Kom, jeg vil rådgi deg om hva dette folket vil gjøre med ditt folk i dagene som kommer.
  • Dan 10:14 : 14 Jeg er kommet for å gi deg innsikt i det som skal hende ditt folk i de siste dager, for synet gjelder dager som ennå kommer.
  • Jer 23:20 : 20 Herrens vrede vender ikke tilbake før han har gjort og fullført det hans hjerte har planlagt. I de siste dager skal dere forstå det fullt ut.
  • 5 Mos 4:30 : 30 Når du er i trengsel, og alle disse tingene kommer over deg i de siste dager, da skal du vende tilbake til Herren din Gud og høre på hans røst.
  • Jes 2:2 : 2 I de siste dager skal fjellet med Herrens hus stå fast som det høyeste av fjell, løftet over høydene. Alle folkeslag skal strømme dit.
  • Åp 4:1 : 1 Etter dette så jeg – og se, en dør stod åpen i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt, som en basun som talte til meg, sa: «Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som må skje etter dette.»
  • Dan 2:28-29 : 28 Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette er din drøm og synene du hadde på ditt leie: 29 Du, konge, fikk på ditt leie tanker om hva som skal skje i framtiden, og han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort kjent for deg hva som skal skje.
  • Dan 2:47 : 47 Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Sannelig, deres Gud er gudenes Gud og herskeren over konger, en som åpenbarer hemmeligheter – siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.»
  • Dan 10:1 : 1 I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble et budskap åpenbart for Daniel, han som ble kalt Beltesassar. Budskapet var sant og gjaldt en stor kamp. Han forsto ordet, og han fikk innsikt i synet.
  • Jes 22:14 : 14 Dette ble åpenbart i mine ører fra Herren, Allhærs Gud: Denne skylden skal ikke bli sonet for dere før dere dør, sier Herren, Allhærs Gud.
  • Jes 39:6 : 6 Se, dager kommer da alt som er i huset ditt, og det som dine fedre har samlet opp til denne dag, skal bli bortført til Babylon. Ingenting skal bli tilbake, sier Herren.
  • Jes 53:1 : 1 Hvem trodde vårt budskap, og for hvem ble Herrens arm åpenbart?
  • 5 Mos 31:12 : 12 «Samle folket – menn, kvinner og barn – og den fremmede som bor i byene dine, så de kan høre og lære og frykte Herren deres Gud og holde alle ordene i denne loven og gjøre etter dem.»
  • 5 Mos 31:28-29 : 28 «Kall sammen for meg alle de eldste i stammene deres og deres tilsynsmenn. Jeg vil tale disse ordene i ørene på dem og kalle himmelen og jorden til vitner mot dem.» 29 «For jeg vet at etter min død vil dere helt sikkert forderve dere og vike av fra den veien jeg har pålagt dere. Da skal ulykken møte dere i de siste dagene, fordi dere gjør det som er ondt i Herrens øyne og krenker ham med det hendene deres gjør.»
  • 5 Mos 33:1-9 : 1 Dette er velsignelsen som Moses, Guds mann, velsignet Israels sønner med før han døde. 2 Han sa: Herren kom fra Sinai, han strålte fram fra Se’ir for dem, viste seg fra Paranfjellet; han kom fra titusener av hellige. Fra hans høyre flammet lovens ild mot dem. 3 Ja, han elsker folkene; alle hans hellige er i din hånd. De bøyer seg ved dine føtter, de tar imot dine ord. 4 En lov ga Moses oss, en arv for Jakobs menighet. 5 Så ble Herren konge i Jesjurun da folkets ledere samlet seg, alle Israels stammer sammen. 6 La Ruben leve og ikke dø; måtte hans menn være mange. 7 Om Juda sa han: Hør, Herre, Judas røst, før ham til hans folk! Med sine hender strider han for seg; vær en hjelp mot hans fiender. 8 Om Levi sa han: Dine Tummim og dine Urim til din trofaste mann, som du satte på prøve ved Massa, og som du førte sak med ved Meribas vann. 9 Han sa om sin far og sin mor: «Jeg ser dem ikke.» Sine brødre kjente han ikke, og sine sønner visste han ikke om, for de holdt ditt ord og voktet din pakt. 10 De skal lære Jakob dine dommer og Israel din lov; de legger røkelse for ditt ansikt og helt brennoffer på ditt alter. 11 Velsign, Herre, hans kraft, og ha velbehag i hans henders gjerning! Knus lendene på dem som reiser seg mot ham og på hans hatere, så de ikke reiser seg igjen. 12 Om Benjamin sa han: Herrens kjære skal bo trygt hos ham; han verner over ham hele dagen, og mellom hans skuldre bor han. 13 Om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land, med de edleste gaver fra himmelen, med dugg, og med dypet som ligger der nede, 14 med de prektige avlinger som solen frembringer, og det som månedene driver fram, 15 med det fremste fra de eldgamle fjell, og det beste fra de evige hauger, 16 med det ypperste fra jorden og alt den fylles av, og med velviljen fra ham som bor i tornebusken. Måtte dette komme over Josefs hode, over issen til han som er fyrste blant sine brødre. 17 Hans førstefødte okse har prakt, hans horn er som villoksens horn; med dem stanger han folkene helt til jordens ender. Det er Efraims titusener, det er Manasses tusener. 18 Om Sebulon sa han: Gled deg, Sebulon, når du drar ut, og du, Isakar, i dine telt! 19 Folkeslag skal de kalle til fjellet; der skal de ofre rettferdige offer. For de suger av havets rikdom og av de skjulte skattene i sanden. 20 Om Gad sa han: Velsignet være han som gjør rom for Gad! Som en løve bor han, han river både arm og isse. 21 Han valgte den første del for seg, for der var lovgivers andel reservert. Han kom i spissen for folkets ledere; han gjorde Herrens rettferd og hans dommer med Israel. 22 Om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer fra Basan. 23 Om Naftali sa han: Naftali, mettet med velvilje og full av Herrens velsignelse! Vest og sør skal du ta i eie. 24 Om Asjer sa han: Velsignet framfor sønner være Asjer! Må han være sine brødres yndling og dyppe sin fot i olje. 25 Dine bommer skal være av jern og bronse; og som dine dager er, slik skal din styrke være. 26 Det finnes ingen som Jesjuruns Gud, han som rir på himmelen til din hjelp og i sin høyhet over skyene. 27 En bolig er den evige Gud, og under deg er evige armer. Han drev fienden bort for deg og sa: Utrydd! 28 Israel bor trygt, alene, Jakobs kilde i et land med korn og ny vin; også himmelen skal la dugg falle. 29 Lykkelig er du, Israel! Hvem er som du, et folk frelst av Herren? Han er skjoldet som hjelper deg og sverdet som er din stolthet. Dine fiender skal bøye seg for deg, og du skal trå på deres høyder.
  • Sal 25:14 : 14 Herren har fortrolig fellesskap med dem som frykter ham; sin pakt gjør han kjent for dem.
  • Sal 105:15 : 15 «Rør ikke mine salvede, gjør ikke mine profeter noe ondt!»
  • Amos 3:7 : 7 For Herren Gud gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere, profetene.
  • Mika 4:1 : 1 I de siste dager skal det skje: Herrens hus’ berg skal stå fast som det høyeste av fjellene, det skal heve seg over høydene. Dit skal folkeslagene strømme.
  • Luk 2:26 : 26 Det var blitt åpenbart for ham av Den hellige ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias.
  • Apg 2:17 : 17 Og det skal skje i de siste dager, sier Gud: Jeg vil øse ut av min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, og deres eldre menn skal drømme drømmer.
  • Rom 1:17-18 : 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. 18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som undertrykker sannheten i urett.
  • 1 Tim 4:1 : 1 Men Ånden sier uttrykkelig at i senere tider skal noen falle fra troen og holde seg til villfarne ånder og demoners lærdommer.
  • 2 Tim 3:1 : 1 Men vit dette: I de siste dager skal det komme vanskelige tider.
  • Hebr 1:2 : 2 Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen, som han har gjort til arving over alle ting; ved ham skapte han også universet.
  • Hebr 10:24-25 : 24 La oss også gi akt på hverandre, så vi oppgløder til kjærlighet og gode gjerninger, 25 og ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, som noen har for vane, men heller oppmuntre hverandre – og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
  • Hebr 13:1 : 1 Hold søskenkjærligheten ved lag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2Saml dere og hør, Jakobs sønner, hør på Israel, deres far.

  • 33Da Jakob var ferdig med å gi sine sønner påbudene, trakk han føttene opp i sengen, åndet ut og ble samlet til sitt folk.

  • 28Alle disse er Israels tolv stammer, og dette var det deres far sa til dem da han velsignet dem. Hver og en velsignet han med sin egen velsignelse.

  • 72%

    1Etter dette ble det sagt til Josef: «Se, faren din er syk.» Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.

    2Det ble sagt til Jakob: «Se, din sønn Josef kommer til deg.» Da samlet Israel krefter og satte seg opp i sengen.

  • 71%

    8Israel så Josefs sønner og sa: «Hvem er disse?»

    9Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»

    10Israels øyne var blitt svake av alder; han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.

  • 29De kom til Jakob, sin far, i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem, og sa:

  • 21Israel sa til Josef: «Se, jeg er i ferd med å dø; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.»

  • 1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var blitt så svake at han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Ja, her er jeg.

  • 4Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ut på marken, der flokken hans var.

  • 6Da sa Rebekka til Jakob, sønnen sin: Se, jeg har hørt faren din tale til Esau, din bror, og si:

  • 1Da kalte Isak Jakob til seg, velsignet ham og påla ham: Du skal ikke ta deg en kone blant kanaanittenes døtre.

  • 1Da Jakob så at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: Hvorfor ser dere bare på hverandre?

  • 29Da tiden kom da Israel skulle dø, kalte han på sin sønn Josef og sa til ham: Dersom jeg har funnet velvilje i dine øyne, legg, vær så snill, hånden din under låret mitt og vis meg godhet og trofasthet: Begraver meg ikke i Egypt!

  • 10Du skal bære den inn til faren din, så han kan spise, for at han skal velsigne deg før han dør.