Jesaja 48:3
Det som skjedde før, har jeg forkynt fra gammel tid; det gikk ut av min munn, og jeg lot dere høre det. Plutselig handlet jeg, og det skjedde.
Det som skjedde før, har jeg forkynt fra gammel tid; det gikk ut av min munn, og jeg lot dere høre det. Plutselig handlet jeg, og det skjedde.
Jeg har forkynt de tidligere ting fra begynnelsen; de gikk ut av min munn, og jeg gjorde dem kjent. Jeg handlet brått, og de skjedde.
Fra gammel tid kunngjorde jeg de første ting; de gikk ut av min munn, jeg lot dem bli hørt. Plutselig handlet jeg, og de skjedde.
De første ting har jeg forkynt fra gammel tid. Fra min munn gikk de ut, og jeg kunngjorde dem. Brått handlet jeg, og det skjedde.
Ting som skjedde i tidligere tider, har jeg forutsagt; de kom fra min munn, jeg kunngjorde dem. Plutselig handlede jeg, og de inntraff.
Jeg har kunngjort de første tingene fra begynnelsen; de kom ut av min munn, og jeg har vist dem. Jeg gjorde det raskt, og de skjedde.
Jeg har erklært de tidligere tingene fra begynnelsen; de gikk ut av min munn, og jeg viste dem; jeg gjorde dem plutselig, og de skjedde.
Jeg har fra tidligere tider kunngjort de tidligere ting, de gikk ut av min munn, og jeg lot dem bli hørt; jeg gjorde det raskt, og de kom.
De første ting har jeg forkynt fra begynnelsen, de gikk ut av min munn, og jeg forkynte dem. Brått handlet jeg, og de skjedde.
Jeg har gjort kjent de tidligere ting fra begynnelsen; og de gikk ut fra min munn, og jeg viste dem; jeg gjorde det plutselig, og de skjedde.
Jeg har forkynt de første ting allerede fra begynnelsen, og de gikk ut av min munn; jeg viste dem, handlet brått, og de skjedde.
Jeg har gjort kjent de tidligere ting fra begynnelsen; og de gikk ut fra min munn, og jeg viste dem; jeg gjorde det plutselig, og de skjedde.
De tidligere ting har jeg fortalt helt fra begynnelsen; fra min munn har de gått ut, og jeg har latt dem høre om dem, plutselig har jeg gjort dem, og de fant sted.
I declared the former things long ago; they went forth from my mouth, and I made them known. Suddenly, I acted, and they came to pass.
Fra begynnelsen har jeg kunngjort de første ting, det har gått ut av min munn, og jeg har forkynt dem. Plutselig har jeg handlet, og det skjedde.
Jeg haver fra den (Tid) kundgjort de forrige Ting, og de gik ud af min Mund, og jeg lod høre dem; jeg gjorde det hasteligen, og de kom;
I have declared the former things from the beginning; and they went forth out of my mouth, and I shewed them; I did them suddenly, and they came to pass.
Jeg har fra begynnelsen av gjort tidligere hendelser kjent; de gikk ut av min munn, og jeg viste dem; jeg gjorde dem plutselig, og de skjedde.
I have declared the former things from the beginning; they went out from my mouth, and I showed them; I did them suddenly, and they came to pass.
I have declared the former things from the beginning; and they went forth out of my mouth, and I shewed them; I did them suddenly, and they came to pass.
Jeg har gjort kjent de tidligere ting fra gammelt av; ja, de gikk ut fra min munn, og jeg viste dem: plutselig gjorde jeg dem, og de skjedde.
De tidligere tingene har jeg forkynt fra begynnelsen, de gikk ut fra min munn, og jeg forkynte dem; plutselig utførte jeg dem, og det kom.
Jeg har kunngjort de tidligere ting fra gammel tid; ja, de gikk ut av min munn, og jeg viste dem: plutselig gjorde jeg dem, og de skjedde.
Jeg har tidligere forkynt de hendelser som fant sted; de kom fra min munn, og jeg gjorde dem tydelige: plutselig utførte jeg dem, og de skjedde.
The thinges that I shewed you euer sence the begynnynge: Haue I not brought the to passe, immediatly as they came out of my mouth, and declared them? And they are come?
I haue declared ye former things of old, and they went out of my mouth, & I shewed them: I did them suddenly, and they came to passe.
The thynges that I haue shewed you euer since the begynnyng, haue I not brought them to passe immediatly as they came out of my mouth, and declared them, and they are come?
I have declared the former things from the beginning; and they went forth out of my mouth, and I shewed them; I did [them] suddenly, and they came to pass.
I have declared the former things from of old; yes, they went forth out of my mouth, and I shown them: suddenly I did them, and they happened.
The former things from that time I declared, And from my mouth they have gone forth, And I proclaim them, Suddenly I have done, and it cometh.
I have declared the former things from of old; yea, they went forth out of my mouth, and I showed them: suddenly I did them, and they came to pass.
I have declared the former things from of old; yea, they went forth out of my mouth, and I showed them: suddenly I did them, and they came to pass.
I gave word in the past of the things which came about; they came from my mouth, and I made them clear: suddenly I did them, and they came about.
I have declared the former things from of old; yes, they went forth out of my mouth, and I showed them: suddenly I did them, and they happened.
“I announced events beforehand, I issued the decrees and made the predictions; suddenly I acted and they came to pass.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4For jeg visste at du er stivnakket, med nakke som en jernsene og panne av bronse.
5Derfor sa jeg det til deg fra før; før det kom, lot jeg deg høre det, så du ikke skulle si: Mitt gudebilde har gjort det, mitt utskårne og mitt støpte bilde har bestemt det.
6Du har hørt det; se alt dette! Og dere, vil dere ikke forkynne det? Fra nå av lar jeg deg høre nye ting, skjulte ting som du ikke kjente.
7Nå er de blitt til, ikke fra før; før i dag har du ikke hørt om dem, så du ikke skulle si: Se, jeg visste det.
8Du har heller ikke hørt, heller ikke visst; fra gammel tid var øret ditt ikke åpnet. For jeg visste at du ville svike, ja, du kalles en opprører fra mors liv.
9Det som skjedde tidligere, se, det er kommet; nye ting forkynner jeg. Før de spirer fram, lar jeg dere høre det.
9Husk det som skjedde før i tiden, fra gammel tid! For jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og ingen er som meg.
10Jeg kunngjør fra begynnelsen enden og fra gammel tid det som ikke er skjedd. Jeg sier: Min plan står fast, alt jeg vil, det gjør jeg.
11Jeg kaller fra øst en rovfugl, fra et land langt borte en mann som fullfører min plan. Det jeg har talt, lar jeg skje; det jeg har planlagt, gjør jeg.
12Hør på meg, Jakob, og Israel, som jeg har kalt: Jeg er han; jeg er den første og også den siste.
13Min hånd har lagt jordens grunnvoll, og min høyre hånd har bredt ut himmelen; når jeg kaller på dem, står de sammen.
14Samle dere, alle sammen, og hør! Hvem blant dem har kunngjort dette? Herren har elsket ham; han skal fullføre sin vilje i Babel, og hans arm skal være mot kaldeerne.
15Jeg, jeg har talt; også jeg har kalt ham, jeg har ført ham fram, og han skal ha lykke på sin vei.
16Kom nær til meg, hør dette! Fra begynnelsen har jeg ikke talt i det skjulte; fra den tid det kom, var jeg der. Og nå har Herren Gud sendt meg med sin Ånd.
25Har du ikke hørt? For lenge siden gjorde jeg det, fra eldgamle dager formet jeg det; nå har jeg brakt det til å skje: at du gjør festningsbyer til ruinhauger.
26Har du ikke hørt? For lenge siden gjorde jeg dette, fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg latt det skje: at du gjør befestede byer til ruinhauger.
7Hvem er som jeg? La ham rope det ut, fortelle og legge det fram for meg fra den tid jeg innsatte det eldgamle folket. Det som skal komme og det som vil skje, la dem kunngjøre for dem.
8Vær ikke redde, frykt ikke! Har jeg ikke fra gammel tid latt dere høre og kunngjort det? Dere er mine vitner. Finnes det en Gud utenom meg? Nei, ingen klippe kjenner jeg.
12Jeg har kunngjort, jeg har frelst og jeg har latt det høres. Hos dere var det ingen fremmed gud. Dere er mine vitner, sier Herren, og jeg er Gud.
13Fra dag av er jeg den samme, og ingen kan rive ut av min hånd. Jeg handler – hvem kan hindre det?
18Herren gjorde det kjent for meg, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.
8Se, det kommer, og det skjer, sier Herren Gud. Det er den dagen jeg har talt om.
21Legg fram saken deres, sier Herren; før fram deres sterke bevis, sier Jakobs konge.
22La dem komme og fortelle oss det som skal hende! Fortell de første ting, hva de var, så vi kan legge oss det på hjertet og kjenne deres utgang; eller la oss høre det som kommer.
26Hvem har kunngjort det fra begynnelsen, så vi kunne vite det, eller fra før, så vi kunne si: Det er rett? Sannelig, ingen forkynner, ingen lar høre, og ingen hører deres ord.
27Jeg var den første som sa til Sion: Se, der er de! Til Jerusalem gir jeg en som bringer godt budskap.
21Fortell og legg det fram, ja, rådslå sammen! Hvem lot dette bli hørt fra gammel tid, hvem har forkynt det fra før? Var det ikke jeg, Herren? Det finnes ingen annen Gud enn jeg, en rettferdig Gud og en frelser; ingen er foruten meg.
4Hvem har virket og gjort dette, han som kaller slektene fram fra begynnelsen? Jeg, Herren, er den første, og hos de siste er jeg den samme.
19Se, jeg gjør noe nytt, nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg lager vei i ørkenen, elver i ødemarken.
12Da sa Herren til meg: Du har sett rett, for jeg våker over mitt ord for å utføre det.
14Jeg, Herren, har talt. Det kommer, og jeg vil gjøre det; jeg tar ikke mitt ord tilbake, jeg sparer ikke og jeg angrer ikke. Etter dine veier og dine gjerninger blir du dømt, sier Herren Gud.
19Jeg har ikke talt i det skjulte, på et sted i det mørke landet. Jeg sa ikke til Jakobs ætt: «Søk meg i tomhet.» Jeg, Herren, taler rettferd, jeg kunngjør det som er rett.
9Alle folkeslag samles, folkene kommer sammen. Hvem blant dem kan fortelle dette og la oss høre om det som hendte før? La dem føre fram sine vitner og få rett, så de hører og sier: Det er sant.
2Jeg vil gå foran deg og jevne ut det ulendte; bronseporter bryter jeg i stykker, og jernbommene hogger jeg av.
3Jeg vil gi deg skatter fra mørket og skjulte rikdommer fra hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er Herren, som kaller deg ved navn, Israels Gud.
16Jeg legger mine ord i din munn og dekker deg med skyggen av min hånd, for å plante himmelen og grunnlegge jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk.
16Da vil jeg holde dom over dem for all deres ondskap, fordi de forlot meg, brente røkelse for andre guder og bøyde seg for sine egne henders verk.
24Herren, hærskarenes Gud, har sverget: Slik jeg har tenkt, skal det skje, og som jeg har besluttet, skal det stå fast.
12Jeg har gjort jorden og skapt mennesker på den. Mine hender har bredt ut himmelen, og hele dens hær har jeg befalt.
22Herren skapte meg som begynnelsen på sin vei, før sine gjerninger i gammel tid.
23Fra evighet ble jeg innsatt, fra opphavet, før jorden fantes.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn. Derfor skal de den dagen forstå at det er jeg som taler: Se, her er jeg.
3Rop til meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store og utilgjengelige ting som du ikke kjenner.
17Så sier Herren Gud: Er det ikke deg jeg talte om i gamle dager gjennom mine tjenere, Israels profeter, som i de dager i årevis profeterte at jeg skulle føre deg mot dem?
7Ett øyeblikk taler jeg om et folkeslag og et rike: å rykke opp, rive ned og ødelegge.
25For jeg, Herren, taler; det ord jeg taler, det skjer, det blir ikke lenger utsatt. Ja, i deres dager, dere trassige folk, taler jeg et ord og fullbyrder det, sier Herren Gud.
8Men jeg er fylt av kraft ved HERRENS ånd, av rett og styrke, for å kunngjøre Jakob hans lovbrudd og Israel hans synd.
6Da sa Herren til meg: Rop ut alle disse ordene i Judas byer og på gatene i Jerusalem og si: Hør ordene i denne pakten og gjør etter dem.
10Og de skal kjenne at jeg er Herren: Jeg talte ikke uten grunn da jeg sa at jeg ville gjøre denne ulykken mot dem.
4Herrens ord kom til meg: