Jesaja 46:9

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Husk det som skjedde før i tiden, fra gammel tid! For jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og ingen er som meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 32:7 : 7 Husk de eldgamle dager, tenk på årene fra slekt til slekt. Spør din far, så forteller han deg; dine eldste, de skal si det.
  • 5 Mos 33:26 : 26 Det finnes ingen som Jesjuruns Gud, han som rir på himmelen til din hjelp og i sin høyhet over skyene.
  • Sal 78:1-9 : 1 En læresalme av Asaf. Hør, mitt folk, på min undervisning, bøy øret til ordene fra min munn. 2 Jeg vil åpne min munn med lignelser, jeg vil la gåter fra gammel tid strømme fram. 3 Det vi har hørt og kjenner, det våre fedre fortalte oss. 4 Vi vil ikke skjule det for deres barn; for den kommende slekt vil vi fortelle om Herrens pris, hans kraft og de under han gjorde. 5 Han reiste et vitnesbyrd i Jakob og satte en lov i Israel, som han påla våre fedre å gjøre kjent for sine barn. 6 for at den kommende slekt skulle kjenne det, barna som blir født, at de skulle stå fram og fortelle det til sine barn. 7 så de skulle sette sin tillit til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud. 8 og ikke bli som fedrene, en vrang og trassig slekt, en slekt som ikke gjorde hjertet fast, og hvis ånd ikke var tro mot Gud. 9 Efraims sønner, bueskyttere bevæpnet med bue, vendte om på kampens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å gå etter hans lov. 11 De glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem. 12 For øynene på fedrene deres gjorde han under i Egyptens land, på markene ved Soan. 13 Han kløvde havet og lot dem gå over, han reiste vannet som en voll. 14 Han ledet dem med sky om dagen, og hele natten med lys av ild. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke i rikt monn, som fra dype vann. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham, å trosse Den høyeste i det tørre landet. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin lyst. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Se, han slo klippen, vannet strømmet og bekkene flommet. Kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Da Herren hørte det, ble han harm; ild ble tent i Jakob, også vrede steg opp mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse. 23 Likevel bød han skyene der oppe og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem til å spise, og han gav dem himmelens korn. 25 Mennesker fikk spise englebrød; han sendte dem føde så de ble mette. 26 Han lot østavinden fare i himmelen og førte sønnavinden fram med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingede fugler som havets sand. 28 Han lot det falle midt i leiren, rundt omkring deres boliger. 29 De åt og ble overmåte mette, det de hadde lyst på, lot han dem få. 30 De hadde ennå ikke vendt seg fra sin lyst, og maten var fortsatt i deres munn, 31 da steg Guds vrede opp mot dem. Han felte de kraftigste blant dem, han slo Israels unge menn til jorden. 32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og de trodde ikke på hans under. 33 Så lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i brå redsel. 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte om og søkte Gud iherdig. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud, Den høyeste, deres gjenløser. 36 Men de prøvde å bedra ham med sin munn, og med sin tunge løy de for ham. 37 Deres hjerte var ikke trofast mot ham, de var ikke tro i hans pakt. 38 Men han er barmhjertig. Han tilgir skyld og ødelegger ikke; mange ganger holdt han sin vrede tilbake og vakte ikke opp hele sin harme. 39 Han husket at de var kjøtt, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, de krenket ham i ødemarken! 41 Igjen og igjen vendte de om og fristet Gud, de krenket Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd, den dagen han fridde dem fra fienden, 43 da han satte sine tegn i Egypt og sine under på markene ved Soan. 44 Han gjorde elvene deres til blod, og de kunne ikke drikke av bekkene. 45 Han sendte mot dem fluesverm som fortærte dem, og frosker som ødela dem. 46 Han gav avlingen deres til gnageren og frukten av deres arbeid til gresshoppene. 47 Han slo deres vintrær med hagl og deres morbærtrær med frost. 48 Han overgav feet deres til hagl og buskapen til lynild. 49 Han sendte mot dem sin brennende vrede, harme, fortørnelse og trengsel, en utsending av ødeleggende engler. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres liv fra døden, men overgav deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, førstegrøden av deres kraft i Hams telt. 52 Men sitt folk lot han dra ut som en saueflokk, han førte dem som en hjord gjennom ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, de var uten frykt, men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige land, til dette fjellet hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev folkeslag bort foran dem, fordelte landet som arv med målesnor og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Likevel fristet og trosset de Gud, Den høyeste; hans forskrifter holdt de ikke. 57 De vendte tilbake og handlet troløst som fedrene; de ble som en sviktende bue. 58 Med sine offerhauger gjorde de ham rasende, med sine utskårne bilder vakte de hans nidkjærhet. 59 Gud hørte det og ble harm; han forkastet Israel dypt. 60 Han forlot sin bolig i Sjilo, teltet der han hadde tatt bolig blant mennesker. 61 Han gav sin styrke i fangenskap og sin prakt i fiendens hånd. 62 Han overgav sitt folk til sverdet, og mot sin arvelodd ble han harm. 63 Ilden fortærte hans unge menn, og hans unge kvinner ble ikke feiret med bryllupssang. 64 Prestene hans falt for sverdet, og hans enker gråt ikke. 65 Da våknet Herren som av søvn, som en kriger som skriker av vin. 66 Han slo sine fiender tilbake; han la en evig skam på dem. 67 Han forkastet Josefs telt, Efraims stamme valgte han ikke. 68 Han valgte Judas stamme, Sions fjell, som han elsket. 69 Han bygde sin helligdom som høydene, som jorden han grunnla for evig. 70 Han valgte David, sin tjener, og tok ham fra sauefoldene. 71 Han hentet ham bak de ammende søyene for å gjete Jakob, hans folk, og Israel, hans arv. 72 Han gjette dem med oppriktighet i sitt hjerte og ledet dem med kløkt i sine hender.
  • Sal 111:4 : 4 Han har sørget for at hans under blir husket; Herren er nådig og barmhjertig.
  • Jes 42:9 : 9 Det som skjedde tidligere, se, det er kommet; nye ting forkynner jeg. Før de spirer fram, lar jeg dere høre det.
  • Jes 65:17 : 17 For se, jeg skaper nye himler og en ny jord. De første ting skal ikke lenger huskes, de skal ikke komme opp i hjertet.
  • Jer 23:7-8 : 7 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da en ikke lenger skal si: «Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt.» 8 Nei, de skal si: «Så sant Herren lever, han som førte opp og førte etterkommerne av Israels hus fra landet i nord og fra alle landene dit jeg hadde drevet dem.» Da skal de bo i sitt eget land.
  • Dan 9:6-9 : 6 Vi har ikke lyttet til dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre ledere og våre fedre og til hele folket i landet. 7 Hos deg, Herre, er rettferd, men hos oss er skam i ansiktet den dag i dag – hos mennene i Juda, hos Jerusalems innbyggere og hos hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene som du har drevet dem bort til på grunn av den troløsheten de viste mot deg. 8 Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre ledere og våre fedre, for vi har syndet mot deg. 9 Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham. 10 Vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst og fulgt hans lover, som han ga oss ved sine tjenere, profetene. 11 Hele Israel har brutt din lov og vendt seg bort for ikke å høre på din røst. Derfor ble forbannelsen og eden, som står skrevet i Moses, Guds tjeners, lov, øst ut over oss, for vi har syndet mot ham. 12 Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. Slik noe tilsvarende er ikke blitt gjort under hele himmelen som det som er blitt gjort i Jerusalem. 13 Slik det står skrevet i Moses’ lov, er all denne ulykken kommet over oss. Likevel har vi ikke søkt nåde for Herrens, vår Guds, ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet. 14 Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst. 15 Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag – vi har syndet, vi har handlet ondt.
  • Jes 45:5-6 : 5 Jeg er Herren, og ingen annen; uten meg finnes ingen Gud. Jeg vil spenne belte om deg, enda du ikke kjenner meg. 6 Slik skal de fra soloppgang til solnedgang få vite at det er ingen uten meg. Jeg er Herren, og det finnes ingen annen.
  • Jes 45:14 : 14 Så sier Herren: Egypts rikdom og Kusjs handel og sabeerne, menn av høy vekst, skal gå over til deg og bli dine. De skal gå etter deg; i lenker skal de komme. De skal bøye seg for deg og be til deg: «Bare hos deg er Gud, det finnes ingen annen, ingen Gud.»
  • Jes 45:18 : 18 For så sier Herren, han som skapte himmelen – han er Gud – han som formet jorden og gjorde den; han grunnfestet den. Ikke til tomhet skapte han den, men han formet den for å være bebodd: Jeg er Herren, og det finnes ingen annen.
  • Jes 45:21-22 : 21 Fortell og legg det fram, ja, rådslå sammen! Hvem lot dette bli hørt fra gammel tid, hvem har forkynt det fra før? Var det ikke jeg, Herren? Det finnes ingen annen Gud enn jeg, en rettferdig Gud og en frelser; ingen er foruten meg. 22 Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og det finnes ingen annen.
  • Jes 46:5 : 5 Hvem vil dere sammenligne meg med og gjøre meg lik? Hvem vil dere stille opp mot meg, så vi skulle være like?
  • Sal 105:1-9 : 1 Takk Herren, påkall hans navn, gjør hans gjerninger kjent blant folkene. 2 Syng for ham, spill for ham, tal om alle hans under. 3 Vær stolte av hans hellige navn; la hjertet til dem som søker Herren, glede seg. 4 Søk Herren og hans styrke, søk alltid hans ansikt. 5 Husk de underfulle gjerningene han gjorde, hans tegn og de dommene han har talt. 6 Dere, Abrahams ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte. 7 Han er Herren vår Gud; over hele jorden gjelder hans dommer. 8 Han husker sin pakt for alltid, ordet han bød for tusen slekter. 9 Pakten han sluttet med Abraham, og eden han svor Isak. 10 Han stadfestet den for Jakob som en forskrift, for Israel som en evig pakt. 11 Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som arveloddet deres. 12 Da de var få i tallet, bare noen få, og bodde der som fremmede, 13 vandret de fra folk til folk, fra kongerike til et annet folk. 14 Han tillot ingen å undertrykke dem; for deres skyld refset han konger: 15 «Rør ikke mine salvede, gjør ikke mine profeter noe ondt!» 16 Han kalte hungersnød over landet, han brøt brødets stav. 17 Han sendte en mann i forveien for dem, Josef, som ble solgt som slave. 18 De plaget hans føtter med lenker, jern kom på hans hals. 19 Inntil den tid da hans ord ble oppfylt; Herrens ord prøvde ham. 20 Kongen sendte bud og løslot ham, folkets hersker satte ham fri. 21 Han gjorde ham til herre over sitt hus, til styrer over alt han eide. 22 for å binde hans stormenn etter sin vilje og lære hans eldste visdom. 23 Så kom Israel til Egypt; Jakob bodde som fremmed i Hams land. 24 Han gjorde sitt folk svært fruktbart og gjorde dem sterkere enn deres motstandere. 25 Han vendte deres hjerter til hat mot hans folk, til å handle svikefullt mot hans tjenere. 26 Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, som han hadde utvalgt. 27 De gjorde hans tegn blant dem, under i Hams land. 28 Han sendte mørke, og det ble mørkt, og de trosset ikke hans ord. 29 Han gjorde vannet deres til blod og drepte fisken deres. 30 Landet deres vrimlet av frosker, helt inn i kongenes kamre. 31 Han sa til, og det kom fluesvermer og mygg i hele deres landområde. 32 Han gjorde regnet deres til hagl og sendte ildflammer i landet deres. 33 Han slo deres vinstokker og fikentrær og knuste trærne i landet deres. 34 Han sa til, og det kom gresshopper og larver uten tall. 35 De åt opp all vekst i landet deres og åt frukten av jorden. 36 Han slo alle førstefødte i landet deres, det første av all deres kraft. 37 Han førte dem ut med sølv og gull, og ingen blant hans stammer snublet. 38 Egypt gledet seg da de dro, for redselen for dem hadde falt over dem. 39 Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten. 40 De ba, og han kom med vaktler; med brød fra himmelen mettet han dem. 41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; det rant som en elv gjennom ødemarken. 42 For han husket sitt hellige ord til Abraham, sin tjener. 43 Han førte sitt folk ut med jubel, sine utvalgte med gledesang. 44 Han ga dem folkenes land, de overtok det som folkene hadde strevd for. 45 For at de skulle holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja.
  • Neh 9:7-9 : 7 Du er Herren Gud som utvalgte Abram, førte ham ut fra Ur i Kaldea og gav ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast for ditt ansikt. Du sluttet pakt med ham for å gi hans etterkommere landet til kanaanittene, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasjittene. Du holdt dine ord, for du er rettferdig. 9 Du så fedrenes nød i Egypt og hørte deres rop ved Sivsjøen. 10 Du gjorde tegn og under mot farao, mot alle hans tjenere og hele folket i landet, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag. 11 Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn. Sine forfølgere kastet du i dypet som stein i veldige vannmasser. 12 Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse for dem på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet og talte til dem fra himmelen. Du gav dem rettferdige dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud. 14 Du gjorde dem kjent med din hellige sabbat, og du gav dem bud, forskrifter og lov ved din tjener Moses. 15 Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem. 16 Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud. 17 De nektet å høre og husket ikke dine under som du hadde gjort for dem. De gjorde nakken hard og satte seg en leder for å vende tilbake til slaveriet i sin trass. Men du er en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt», og begikk store gudsbespottelser, 19 forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå. 20 Du gav dem din gode Ånd for å gjøre dem kloke. Manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og du gav dem vann for deres tørste. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ikke noe. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke. 22 Du gav dem riker og folk og delte dem ut i distrikter. De tok i eie landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og landet til Og, kongen i Basan. 23 Du gjorde sønnene deres tallrike som himmelens stjerner og førte dem inn i landet som du hadde sagt til fedrene deres at de skulle komme og ta i eie. 24 Barna kom inn og tok landet i eie. Du underla dem landets innbyggere, kanaanittene, og gav dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville. 25 De inntok befestede byer og fruktbar jord. De tok hus fulle av alt godt, uthogde sisterner, vinmarker, oliventrær og mange frukttrær. De åt og ble mette, de ble fete og levde i overflod og nøt din store godhet. 26 Men de var gjenstridige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak sin rygg, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde store gudsbespottelser. 27 Da gav du dem i hendene på deres fiender, som trengte dem. I sin trengsel ropte de til deg, og fra himmelen hørte du. Etter din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som berget dem fra fiendenes hånd. 28 Men så snart de fikk ro, falt de igjen og gjorde det som var ondt for ditt ansikt. Da overlot du dem i hendene på deres fiender, som hersket over dem. Så vendte de tilbake og ropte til deg. Fra himmelen hørte du og frelste dem mange ganger etter din store barmhjertighet. 29 Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov. Men de var hovmodige og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine dommer, som et menneske skal leve ved dersom han gjør dem. De vendte en trassig skulder til, gjorde nakken hard og ville ikke høre. 30 I mange år tålte du dem. Du advarte dem ved din Ånd gjennom profetene dine, men de ville ikke høre. Da gav du dem i hendene på folkene i landene. 31 Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud som holder pakten og miskunnen: La ikke all den nød som har rammet oss – våre konger, høvdinger, prester og profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne. 33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet i sannhet, men vi har gjort ondt. 34 Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre handlet ikke etter din lov. De lyttet ikke til dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem. 35 Selv mens de levde i sitt rike, i din store godhet som du hadde gitt dem, i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger. 36 Se, i dag er vi slaver, og landet som du gav våre fedre for at de skulle spise frukten og nyte det gode i det – se, vi er slaver i det. 37 Det gir rikelig avling til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De rår over våre kropper og vårt buskap som de vil, og vi er i stor nød.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jes 45:5-6
    2 vers
    81%

    5Jeg er Herren, og ingen annen; uten meg finnes ingen Gud. Jeg vil spenne belte om deg, enda du ikke kjenner meg.

    6Slik skal de fra soloppgang til solnedgang få vite at det er ingen uten meg. Jeg er Herren, og det finnes ingen annen.

  • Jes 45:21-22
    2 vers
    81%

    21Fortell og legg det fram, ja, rådslå sammen! Hvem lot dette bli hørt fra gammel tid, hvem har forkynt det fra før? Var det ikke jeg, Herren? Det finnes ingen annen Gud enn jeg, en rettferdig Gud og en frelser; ingen er foruten meg.

    22Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og det finnes ingen annen.

  • Jes 44:6-8
    3 vers
    80%

    6Så sier Herren, Israels konge og hans løser, Herren over hærskarene: Jeg er den første og jeg er den siste, og uten meg finnes ingen Gud.

    7Hvem er som jeg? La ham rope det ut, fortelle og legge det fram for meg fra den tid jeg innsatte det eldgamle folket. Det som skal komme og det som vil skje, la dem kunngjøre for dem.

    8Vær ikke redde, frykt ikke! Har jeg ikke fra gammel tid latt dere høre og kunngjort det? Dere er mine vitner. Finnes det en Gud utenom meg? Nei, ingen klippe kjenner jeg.

  • Jes 43:9-13
    5 vers
    78%

    9Alle folkeslag samles, folkene kommer sammen. Hvem blant dem kan fortelle dette og la oss høre om det som hendte før? La dem føre fram sine vitner og få rett, så de hører og sier: Det er sant.

    10Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har valgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er han. Før meg er ingen gud blitt formet, og etter meg skal det ingen være.

    11Jeg, jeg er Herren, og uten meg finnes det ingen frelser.

    12Jeg har kunngjort, jeg har frelst og jeg har latt det høres. Hos dere var det ingen fremmed gud. Dere er mine vitner, sier Herren, og jeg er Gud.

    13Fra dag av er jeg den samme, og ingen kan rive ut av min hånd. Jeg handler – hvem kan hindre det?

  • Jes 46:10
    77%

    10Jeg kunngjør fra begynnelsen enden og fra gammel tid det som ikke er skjedd. Jeg sier: Min plan står fast, alt jeg vil, det gjør jeg.

  • Hos 13:4
    75%

    4Men jeg er Herren din Gud fra Egypts land. Du kjenner ingen annen gud enn meg, og uten meg finnes det ingen frelser.

  • Jes 48:11-12
    2 vers
    75%

    11For min skyld, for min skyld gjør jeg det – hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min herlighet gir jeg ikke til en annen.

    12Hør på meg, Jakob, og Israel, som jeg har kalt: Jeg er han; jeg er den første og også den siste.

  • Jes 42:8-9
    2 vers
    75%

    8Jeg er Herren, det er mitt navn; min ære gir jeg ikke til noen annen, min pris ikke til gudebilder.

    9Det som skjedde tidligere, se, det er kommet; nye ting forkynner jeg. Før de spirer fram, lar jeg dere høre det.

  • Jes 41:4
    74%

    4Hvem har virket og gjort dette, han som kaller slektene fram fra begynnelsen? Jeg, Herren, er den første, og hos de siste er jeg den samme.

  • Jes 45:18
    74%

    18For så sier Herren, han som skapte himmelen – han er Gud – han som formet jorden og gjorde den; han grunnfestet den. Ikke til tomhet skapte han den, men han formet den for å være bebodd: Jeg er Herren, og det finnes ingen annen.

  • Jes 46:5
    74%

    5Hvem vil dere sammenligne meg med og gjøre meg lik? Hvem vil dere stille opp mot meg, så vi skulle være like?

  • Sal 86:8
    74%

    8Det finnes ingen som du blant gudene, Herre, og ingen gjerninger som dine.

  • Jer 10:6
    73%

    6Ingen er som du, HERRE; stor er du, og stort er ditt navn i velde.

  • 1 Krøn 17:20
    73%

    20Herre, det er ingen som du, og det finnes ingen Gud uten deg, etter alt vi har hørt med våre ører.

  • 5 Mos 32:39
    73%

    39Se nå: Jeg, ja jeg, er han, og det finnes ingen gud hos meg. Jeg døder og gjør levende, jeg sårer, og jeg leger; ingen kan rive ut av min hånd.

  • 5 Mos 4:35
    73%

    35Deg lot han se det, for at du skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen foruten ham.

  • Jes 46:8
    72%

    8Husk dette og stå fast; ta det til hjertet, dere som gjør opprør.

  • 2 Sam 7:22
    72%

    22Derfor er du stor, Herre Gud! For det finnes ingen som du, og det finnes ingen Gud uten deg etter alt vi har hørt med våre egne ører.

  • Jes 43:18
    72%

    18Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som hendte før.

  • Jes 44:24
    71%

    24Så sier Herren, din løser, han som formet deg i mors liv: Jeg er Herren, som gjør alt, som spenner ut himmelen alene og brer ut jorden – hvem var med meg?

  • Jes 40:25
    71%

    25Hvem vil dere sammenligne meg med, så jeg skulle være lik? sier Den Hellige.

  • Jes 48:3
    71%

    3Det som skjedde før, har jeg forkynt fra gammel tid; det gikk ut av min munn, og jeg lot dere høre det. Plutselig handlet jeg, og det skjedde.

  • 1 Kong 8:60
    71%

    60for at alle folk på jorden skal kjenne at Herren er Gud; det finnes ingen annen.

  • 5 Mos 4:39
    70%

    39Så skal du i dag vite og legge på hjertet at Herren er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede; det finnes ingen annen.

  • 2 Mos 9:14
    70%

    14For denne gangen sender jeg alle mine plager mot hjertet ditt og mot dine tjenere og ditt folk, for at du skal kjenne at ingen er som jeg på hele jorden.

  • Jes 40:18
    70%

    18Hvem vil dere da sammenligne Gud med, og hva kan dere sette opp som bilde av ham?

  • 1 Sam 2:2
    70%

    2Ingen er hellig som Herren, for det finnes ingen utenom deg; det er ingen klippe som vår Gud.

  • Jes 48:16
    69%

    16Kom nær til meg, hør dette! Fra begynnelsen har jeg ikke talt i det skjulte; fra den tid det kom, var jeg der. Og nå har Herren Gud sendt meg med sin Ånd.

  • Jes 48:5
    69%

    5Derfor sa jeg det til deg fra før; før det kom, lot jeg deg høre det, så du ikke skulle si: Mitt gudebilde har gjort det, mitt utskårne og mitt støpte bilde har bestemt det.

  • Sal 86:10
    69%

    10For du er stor og gjør under; du alene er Gud.

  • Sal 81:9
    69%

    9Hør, mitt folk, så vil jeg vitne mot deg; Israel, om du bare ville høre på meg!

  • Jes 43:25
    69%

    25Jeg, jeg er den som utsletter dine overtredelser for min egen skyld, og dine synder vil jeg ikke minnes.

  • Sal 71:19
    69%

    19Din rettferd, Gud, rekker til det høye; du som har gjort store ting — Gud, hvem er som du?

  • Sal 77:11
    69%

    11Da sa jeg: Dette er min plage – de år da Den Høyestes høyre hånd virket.

  • Jes 43:15
    68%

    15Jeg er Herren, deres Hellige, Israels skaper, deres konge.

  • Sal 46:10
    68%

    10Han gjør ende på krig til jordens ende; han bryter buen og knuser spydet, stridsvognene brenner han opp med ild.

  • 5 Mos 33:26
    68%

    26Det finnes ingen som Jesjuruns Gud, han som rir på himmelen til din hjelp og i sin høyhet over skyene.

  • Jes 52:6
    68%

    6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn. Derfor skal de den dagen forstå at det er jeg som taler: Se, her er jeg.

  • 5 Mos 5:7
    68%

    7Du skal ikke ha andre guder enn meg.

  • Sal 113:5
    68%

    5Hvem er som Herren vår Gud, han som troner i det høye,