Jesaja 46:10
Jeg kunngjør fra begynnelsen enden og fra gammel tid det som ikke er skjedd. Jeg sier: Min plan står fast, alt jeg vil, det gjør jeg.
Jeg kunngjør fra begynnelsen enden og fra gammel tid det som ikke er skjedd. Jeg sier: Min plan står fast, alt jeg vil, det gjør jeg.
som kunngjør enden fra begynnelsen, og fra gammel tid det som ennå ikke er skjedd. Jeg sier: Mitt råd skal stå fast, og alt jeg vil, gjør jeg.
Jeg kunngjør fra begynnelsen enden og fra gammel tid det som ennå ikke er gjort; jeg sier: Min plan står fast, og alt jeg vil, gjør jeg.
Jeg forkynner enden fra begynnelsen og fra fordums tid det som ennå ikke er skjedd. Jeg sier: Mitt råd skal stå fast, og alt det jeg vil, det gjør jeg.
Jeg kunngjør slutten fra begynnelsen og fra gamle dager alt som enda ikke har skjedd. Jeg sier: Mine planer vil alltid stå fast, og jeg vil gjøre det jeg har besluttet.
Jeg forkynner enden fra begynnelsen, og fra fortiden ting som ennå ikke er gjort; sier, Min plan skal stå fast, og jeg vil gjøre alt det jeg vil.
Som erklærer enden fra begynnelsen, og fra eldgamle tider de tingene som ennå ikke er skjedd, og sier: Mitt råd skal stå, og jeg vil gjøre alt jeg har bestemt.
som kunngjør fra begynnelsen det som skal komme, og fra gammel tid de ting som ennå ikke er gjort, sier: Min plan skal stå fast, og jeg vil gjøre alt som jeg vil.
Jeg forteller fra begynnelsen hva som skal skje, fra gammel tid det som ennå ikke er gjort. Jeg sier: Min plan skal bli oppfylt, og jeg vil gjøre alt jeg ønsker.
som forkynner slutten fra begynnelsen, og fra gamle tider de ting som ennå ikke har skjedd, og sier: Mitt råd skal stå fast, og jeg vil gjøre all min vilje.
Jeg forkynner enden fra begynnelsen, og fra eldgamle tider de ting som ennå ikke er gjort, og sier: Mitt råd skal bestå, og jeg vil oppfylle alt som gjenspeiler min vilje.
som forkynner slutten fra begynnelsen, og fra gamle tider de ting som ennå ikke har skjedd, og sier: Mitt råd skal stå fast, og jeg vil gjøre all min vilje.
Jeg kunngjør slutten fra begynnelsen, fra eldgamle tider det som ennå ikke har skjedd. Jeg sier: Min beslutning skal bli stående, jeg vil utføre alt jeg ønsker.
I declare the end from the beginning, and from ancient times what is still to come. I say, 'My purpose will stand, and I will accomplish all that I desire.'
Jeg forkynner slutten fra begynnelsen, og fra eldgammel tid det som ennå ikke har skjedd. Jeg sier: 'Min plan skal stå fast, og jeg vil gjøre alt jeg vil.'
som kundgjør fra Begyndelsen det Sidste, og fra fordum (Tid) de Ting, som ikke (endnu) ere gjorte, som siger: Mit Anslag skal bestaae, og jeg vil gjøre alt det, som mig behager.
Declaring the end from the beginning, and from ancient times the things that are not yet done, saying, My counsel shall stand, and I will do all my pleasure:
som forutsier slutten fra begynnelsen, og fra gammel tid det som ennå ikke er skjedd, og sier: Mitt råd skal stå fast, og jeg vil utføre alt hva jeg vil.
Declaring the end from the beginning, and from ancient times the things that are not yet done, saying, My counsel shall stand, and I will do all my pleasure:
Declaring the end from the beginning, and from ancient times the things that are not yet done, saying, My counsel shall stand, and I will do all my pleasure:
som fra begynnelsen forkynner enden, og fra gammeltid de tingene som ennå ikke er gjort; sier: Mitt råd skal stå, og jeg vil gjøre alt jeg har behag i;
Jeg forkynner fra begynnelsen det som skal komme, Og fra gammelt av det som ennå ikke har hendt, Sier: 'Mitt råd står fast, Og alt jeg gleder meg over, gjør jeg.'
som forutsier enden fra begynnelsen, og fra fortiden ting som ennå ikke har hendt; som sier: Min plan skal stå fast, og jeg vil gjøre alt jeg har lyst til;
Som klargjør fra begynnelsen hva som skal komme, og fra fortidens tider det som ennå ikke har skjedd; som sier: Min hensikt er fast, og jeg vil gjøre alt som behager meg.
In the begynnynge of a thinge, I shewe the ende therof: and I tel before, thinges that are not yet come to passe. With one worde is my deuyce accomplished, & fulfilleth all my pleasure.
Which declare the last thing from the beginning: and from of olde, the things that were not done, saying, My counsell shall stand, and I will doe whatsoeuer I will.
In the beginning of a thing I shewe the ende therof, & I tell before thinges that are not yet come to passe: My deuise standeth stedfastly stablished, and I fulfill all my pleasure.
Declaring the end from the beginning, and from ancient times [the things] that are not [yet] done, saying, My counsel shall stand, and I will do all my pleasure:
declaring the end from the beginning, and from ancient times things that are not [yet] done; saying, My counsel shall stand, and I will do all my pleasure;
Declaring from the beginning the latter end, And from of old that which hath not been done, Saying, `My counsel doth stand, And all My delight I do.'
declaring the end from the beginning, and from ancient times things that are not `yet' done; saying, My counsel shall stand, and I will do all my pleasure;
declaring the end from the beginning, and from ancient times things that are not [yet] done; saying, My counsel shall stand, and I will do all my pleasure;
Making clear from the first what is to come, and from past times the things which have not so far come about; saying, My purpose is fixed, and I will do all my pleasure;
declaring the end from the beginning, and from ancient times things that are not [yet] done; saying, My counsel shall stand, and I will do all my pleasure;
who announces the end from the beginning and reveals beforehand what has not yet occurred, who says,‘My plan will be realized, I will accomplish what I desire,’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Jeg kaller fra øst en rovfugl, fra et land langt borte en mann som fullfører min plan. Det jeg har talt, lar jeg skje; det jeg har planlagt, gjør jeg.
3Det som skjedde før, har jeg forkynt fra gammel tid; det gikk ut av min munn, og jeg lot dere høre det. Plutselig handlet jeg, og det skjedde.
9Husk det som skjedde før i tiden, fra gammel tid! For jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og ingen er som meg.
5Derfor sa jeg det til deg fra før; før det kom, lot jeg deg høre det, så du ikke skulle si: Mitt gudebilde har gjort det, mitt utskårne og mitt støpte bilde har bestemt det.
6Du har hørt det; se alt dette! Og dere, vil dere ikke forkynne det? Fra nå av lar jeg deg høre nye ting, skjulte ting som du ikke kjente.
7Nå er de blitt til, ikke fra før; før i dag har du ikke hørt om dem, så du ikke skulle si: Se, jeg visste det.
6Så sier Herren, Israels konge og hans løser, Herren over hærskarene: Jeg er den første og jeg er den siste, og uten meg finnes ingen Gud.
7Hvem er som jeg? La ham rope det ut, fortelle og legge det fram for meg fra den tid jeg innsatte det eldgamle folket. Det som skal komme og det som vil skje, la dem kunngjøre for dem.
8Vær ikke redde, frykt ikke! Har jeg ikke fra gammel tid latt dere høre og kunngjort det? Dere er mine vitner. Finnes det en Gud utenom meg? Nei, ingen klippe kjenner jeg.
9Det som skjedde tidligere, se, det er kommet; nye ting forkynner jeg. Før de spirer fram, lar jeg dere høre det.
4Hvem har virket og gjort dette, han som kaller slektene fram fra begynnelsen? Jeg, Herren, er den første, og hos de siste er jeg den samme.
13Fra dag av er jeg den samme, og ingen kan rive ut av min hånd. Jeg handler – hvem kan hindre det?
26Hvem har kunngjort det fra begynnelsen, så vi kunne vite det, eller fra før, så vi kunne si: Det er rett? Sannelig, ingen forkynner, ingen lar høre, og ingen hører deres ord.
25Har du ikke hørt? For lenge siden gjorde jeg det, fra eldgamle dager formet jeg det; nå har jeg brakt det til å skje: at du gjør festningsbyer til ruinhauger.
26Har du ikke hørt? For lenge siden gjorde jeg dette, fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg latt det skje: at du gjør befestede byer til ruinhauger.
21Fortell og legg det fram, ja, rådslå sammen! Hvem lot dette bli hørt fra gammel tid, hvem har forkynt det fra før? Var det ikke jeg, Herren? Det finnes ingen annen Gud enn jeg, en rettferdig Gud og en frelser; ingen er foruten meg.
15Jeg, jeg har talt; også jeg har kalt ham, jeg har ført ham fram, og han skal ha lykke på sin vei.
16Kom nær til meg, hør dette! Fra begynnelsen har jeg ikke talt i det skjulte; fra den tid det kom, var jeg der. Og nå har Herren Gud sendt meg med sin Ånd.
22La dem komme og fortelle oss det som skal hende! Fortell de første ting, hva de var, så vi kan legge oss det på hjertet og kjenne deres utgang; eller la oss høre det som kommer.
23Si hva som kommer senere, så vi kan vite at dere er guder. Gjør godt eller gjør ondt, så blir vi forferdet og ser det sammen.
26Dette er rådet som er fattet over hele jorden, og dette er hånden som er rakt ut over alle folkeslag.
27For Herren, hærskarenes Gud, har besluttet; hvem kan gjøre det om intet? Hans hånd er rakt ut; hvem kan vende den tilbake?
24Herren, hærskarenes Gud, har sverget: Slik jeg har tenkt, skal det skje, og som jeg har besluttet, skal det stå fast.
18for Gud er alle hans gjerninger kjent fra evighet av.
26Jeg stadfester ordet til min tjener og fullfører rådet fra mine sendebud. Jeg sier om Jerusalem: «Hun skal igjen bli bebodd», og om byene i Juda: «De skal bygges», og hennes ruiner reiser jeg opp.
27Jeg sier til dypet: «Bli tørr!» Jeg tørker ut dine elver.
28Jeg sier om Kyros: «Han er min hyrde, han skal fullføre alt det jeg vil.» Og jeg sier om Jerusalem: «Hun skal bygges», og om tempelet: «Grunnvollen skal legges.»
22Herren skapte meg som begynnelsen på sin vei, før sine gjerninger i gammel tid.
23Fra evighet ble jeg innsatt, fra opphavet, før jorden fantes.
11slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil, og lykkes med det jeg sendte det til.
12Hør på meg, Jakob, og Israel, som jeg har kalt: Jeg er han; jeg er den første og også den siste.
13Min hånd har lagt jordens grunnvoll, og min høyre hånd har bredt ut himmelen; når jeg kaller på dem, står de sammen.
2Jeg vil gå foran deg og jevne ut det ulendte; bronseporter bryter jeg i stykker, og jernbommene hogger jeg av.
10Legg en plan, den blir gjort til intet; tal et ord, det skal ikke stå, for Gud er med oss.
14derfor, se, vil jeg fortsatt gjøre underfulle gjerninger mot dette folket – under over under. De vises visdom går til grunne, og de forstandiges innsikt blir skjult.
11Så sier Herren, Israels Hellige og hans skaper: Spør meg om det som kommer! Om mine barn og om mine henders verk – vil dere befale meg?
14Jeg, Herren, har talt. Det kommer, og jeg vil gjøre det; jeg tar ikke mitt ord tilbake, jeg sparer ikke og jeg angrer ikke. Etter dine veier og dine gjerninger blir du dømt, sier Herren Gud.
19Se, jeg gjør noe nytt, nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg lager vei i ørkenen, elver i ødemarken.
10Herren gjør folkenes råd til intet, han hindrer folkeslagenes planer.
11Herrens råd står fast til evig tid, planene i hans hjerte fra slekt til slekt.
11For jeg vet hvilke planer jeg har med dere, sier Herren, planer om fred og ikke om ulykke, for å gi dere fremtid og håp.
28På grunn av dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, jeg har besluttet, og jeg angrer ikke; jeg vender ikke tilbake fra det.
28for å gjøre det som din hånd og din plan hadde forutbestemt skulle skje.
24Så sier Herren, din løser, han som formet deg i mors liv: Jeg er Herren, som gjør alt, som spenner ut himmelen alene og brer ut jorden – hvem var med meg?
7Jeg former lyset og skaper mørket, jeg stifter fred og skaper ulykke; jeg, Herren, gjør alt dette.
1Herre, du er min Gud! Jeg vil opphøye deg, jeg vil prise ditt navn, for du har gjort under; råd fra gammel tid, trofaste og sanne.
9Alle folkeslag samles, folkene kommer sammen. Hvem blant dem kan fortelle dette og la oss høre om det som hendte før? La dem føre fram sine vitner og få rett, så de hører og sier: Det er sant.
10Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har valgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er han. Før meg er ingen gud blitt formet, og etter meg skal det ingen være.
12Den dagen vil jeg fullbyrde over Eli alt det jeg har talt om hans hus, fra begynnelse til slutt.
7For Herren Gud gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere, profetene.