Jeremia 4:28
På grunn av dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, jeg har besluttet, og jeg angrer ikke; jeg vender ikke tilbake fra det.
På grunn av dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, jeg har besluttet, og jeg angrer ikke; jeg vender ikke tilbake fra det.
Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli svart, for jeg har talt, jeg har besluttet det; jeg angrer ikke og går ikke tilbake på det.
Derfor skal landet sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, jeg har besluttet; jeg angrer ikke og vender ikke om fra det.
Derfor skal jorden sørge og himmelen der oppe bli sort, for jeg har talt det, jeg har besluttet det, og jeg angrer ikke og tar det ikke tilbake.
På grunn av dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk, for jeg har talt og bestemt dette.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk, for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre eller vende tilbake fra det.
For dette skal jorden sørge, og himlene over bli svarte; fordi jeg har talt, jeg har bestemt det, og vil ikke omvende meg, ei heller vil jeg snu tilbake fra det.
Derfor skal landet sørge, og himlene der oppe skal bli mørke, for jeg har talt det, jeg tenker det, og jeg angrer ikke eller vender meg bort fra det.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, og bestemt, jeg angrer ikke og vil ikke vende tilbake fra det.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe være svart: for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre, heller ikke vil jeg vende meg bort fra det.
Derfor skal jorden sørge, og himmelen bli mørk, for jeg har talt det, fastsatt det, og vil ikke angre eller vende om.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe være svart: for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre, heller ikke vil jeg vende meg bort fra det.
Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe mørkne, fordi jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg vil ikke angre, jeg vil ikke trekke det tilbake.
Because of this, the earth will mourn, and the heavens above will grow dark. For I have spoken, I have purposed, and I will not relent or turn back from it.
Derfor skal jorden sørge, og himlene der oppe mørkne. For jeg har talt, jeg har besluttet, og jeg vil ikke angre og ikke vende tilbake fra det.
Derfor skal Landet sørge, og Himlene deroventil vorde sorte, fordi jeg haver talet det, jeg haver betænkt det, og det angrer mig ikke, og jeg vil ikke vende mig af fra det.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black: because I have spoken it, I have purposed it, and will not repent, neither will I turn back from it.
For dette skal jorden sørge, og himmelen ovenfor bli svart: fordi jeg har uttalt det, jeg har bestemt det, og vil ikke ombestemme meg, heller ikke snu det vekk.
For this the earth shall mourn, and the heavens above be black: because I have spoken it, I have purposed it, and will not relent, nor will I turn back from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black: because I have spoken it, I have purposed it, and will not repent, neither will I turn back from it.
For dette skal jorden sørge, og himlene ovenfor bli sorte, fordi jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg har ikke angret, heller ikke vil jeg vende tilbake fra det.
For dette sørger landet, og himmelen over er mørk, for jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg angrer ikke, og jeg snur meg ikke bort fra det.
For jorden skal sørge av dette, og himmelen over bli svart; for jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg angrer ikke, og jeg vil ikke gå tilbake fra det.
Jorden skal gråte over dette, og himmelen høyt skal være svart: for jeg har sagt det, og jeg vil ikke ta det tilbake; det er min hensikt, og den vil ikke bli endret.
And therfore let the earth mourne, and let the heauen be sory aboue: for the thinge that I haue purposed and taken vpon me to do, shal not repente me, and I will not go from it.
Therefore shall the earth mourne, and the heauens aboue shall be darkened, because I haue pronounced it: I haue thought it, and will not repent, neither will I turne backe from it.
And therfore shall the earth mourne, and the heauen be sorie aboue: for the thyng that I haue spoken to the prophetes, purposed, and taken vpon me to do, shall not repent me, and I wyll not go from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black: because I have spoken [it], I have purposed [it], and will not repent, neither will I turn back from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it.
For this doth the land mourn, And black have been the heavens above, because I have spoken -- I have purposed, And I have not repented, Nor do I turn back from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it.
The earth will be weeping for this, and the heavens on high will be black: because I have said it, and I will not go back from it; it is my purpose, and it will not be changed.
For this the earth will mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it."
Because of this the land will mourn and the sky above will grow black. For I have made my purpose known and I will not relent or turn back from carrying it out.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Jeg så, og se: den fruktbare marken var blitt til ørken, og alle byene dens var revet ned for Herrens ansikt, for hans brennende vrede.
27For så sier Herren: Hele landet skal bli øde, men jeg vil ikke gjøre ende på det.
14Jeg, Herren, har talt. Det kommer, og jeg vil gjøre det; jeg tar ikke mitt ord tilbake, jeg sparer ikke og jeg angrer ikke. Etter dine veier og dine gjerninger blir du dømt, sier Herren Gud.
8Derfor, bind sekkestrie om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, og over ørkenens beitemarker en sørgesang, for de er lagt øde uten noen som passerer. De hører ikke lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.
8Alle de lysende himmellysene vil jeg formørke over deg, og jeg legger mørke over landet ditt, sier Herren Gud.
3Da angret Herren dette og sa: Det skal ikke skje.
3Jeg kler himmelen med mørke og gjør sekkestrie til deres drakt.
24Herren, hærskarenes Gud, har sverget: Slik jeg har tenkt, skal det skje, og som jeg har besluttet, skal det stå fast.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du vender deg bort. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg. Jeg er trett av å vise nåde.
6Herren angret dette og sa: Også dette skal ikke skje, sa Herren Gud.
4Så skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, bryter jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp — hele landet.
8Skal ikke landet skjelve for dette, og skal ikke alle som bor der, sørge? Hele landet hever seg som Nilen, piskes opp og synker igjen som Nilen i Egypt.
10Men gjør det det som er ondt i mine øyne og ikke vil høre på min røst, vil jeg angre det gode som jeg sa at jeg ville gjøre mot det.
14Herren sa til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet.
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre over alle plagene som har rammet den.
3Jorden skal tømmes helt og utplyndres fullstendig, for Herren har talt dette ordet.
4Jorden sørger og visner, verden visner og tæres bort; de mektige på jorden tæres bort.
29Ved lyden av rytter og bueskytter flykter hver by. De går inn i kratt og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt; det bor ikke et menneske i dem.
29For se, i den byen som bærer mitt navn, begynner jeg å sende ulykke. Skulle dere da slippe ustraffet? Dere skal ikke slippe ustraffet! For sverdet kaller jeg over alle som bor på jorden, sier Herren, Allhærs Gud.
4Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg der befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil feste mitt blikk på dem til ulykke og ikke til det gode.
19Hør, du jord! Se, jeg fører ulykke over dette folket, frukten av deres planer, for til mine ord ville de ikke lytte; min lov vraket de.
32Så sier Herren, Allhærs Gud: Se, en ulykke går ut fra folk til folk, og en stor storm blir pisket opp fra jordens ytterste ender.
10Jeg gjør høytidene deres om til sorg og alle sangene deres til klagesang. Jeg legger sekkestrie rundt alle hofter og lar alle bli snauklipt. Jeg lar det bli som sorg over den eneste sønnen, og enden på det blir som en bitter dag.
6Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes, og det skal vokse opp torner og tistler. Jeg befaler også skyene at de ikke skal la regn falle over den.
7Ett øyeblikk taler jeg om et folkeslag og et rike: å rykke opp, rive ned og ødelegge.
8Men hvis det folket jeg har talt om, vender om fra sin ondskap, vil jeg angre den ulykken jeg hadde planlagt å gjøre mot det.
3Døden skal være å foretrekke framfor livet for alle som er igjen av denne onde slekten, på alle de stedene hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren, hærskarenes Gud.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over denne byen og over alle dens byer all den ulykken jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken sin stiv og ikke vil høre mine ord.
10For himmelens stjerner og deres stjernebilder gir ikke sitt lys; solen blir mørk når den går opp, og månen lar ikke sitt lys skinne.
11Jeg straffer verden for det onde og de ugudelige for deres skyld; jeg gjør ende på de stoltes hovmod og ydmyker de grusommes overmot.
6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med dem som bor i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver og en, i hendene på sin neste og i hendene på sin konge. De skal knuse landet, og jeg vil ikke berge noen fra deres hånd.
3For et folk fra nord drar opp mot henne; det gjør landet hennes til en ødemark, ingen skal bo der, verken menneske eller dyr. De har flyktet, de er dratt bort.
22Så spott ikke mer, ellers blir lenkene deres strammere! For jeg har hørt om en utslettelse som er besluttet over hele jorden, fra Herren, Allhærs Gud.
8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal overgis i Babylons konges hånd, og han skal brenne den med ild.
27For Herren, hærskarenes Gud, har besluttet; hvem kan gjøre det om intet? Hans hånd er rakt ut; hvem kan vende den tilbake?
8For dette vil jeg klage og hyle; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil jamre som sjakaler og sørge som strutser.
13Derfor får jeg himmelen til å skjelve, og jorden rister fra sitt sted ved vreden fra Herren over hærskarene, på hans brennende vredes dag.
28Jeg vil gjøre landet til ødemark og ørken, den stolte styrken det har, skal ta slutt. Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der.
4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? For ondskapen hos dem som bor der går både dyr og fugl til grunne, for de sier: Han ser ikke vår ende.
3Derfor sørger landet, og alle som bor der, visner bort; både markens dyr og himmelens fugler – også havets fisker blir borte.
11Jeg kaller fra øst en rovfugl, fra et land langt borte en mann som fullfører min plan. Det jeg har talt, lar jeg skje; det jeg har planlagt, gjør jeg.
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen som har rammet mitt folk.
14For så sier Herren over hærskarene: Som jeg hadde besluttet å gjøre dere ondt da fedrene deres vakte min vrede, sier Herren over hærskarene, og jeg angret ikke.
8Jeg gjør landet til en ødemark fordi de har handlet troløst, sier Herren Gud.
16Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klagesang, og på alle gater skal de si: Ve! Ve! Man kaller bonden til sorg, og de som kan klagesang, til jamring.
16Da vil jeg holde dom over dem for all deres ondskap, fordi de forlot meg, brente røkelse for andre guder og bøyde seg for sine egne henders verk.
10Foran dem skjelver jorden, himmelen rister; solen og månen blir mørke, og stjernene tar tilbake sin glans.