Jeremia 29:11

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

For jeg vet hvilke planer jeg har med dere, sier Herren, planer om fred og ikke om ulykke, for å gi dere fremtid og håp.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 55:8-9 : 8 For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9 Som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker. 10 For lik regnet og snøen som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og latt den spire, og gitt såkorn til den som sår og brød til den som spiser, 11 slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil, og lykkes med det jeg sendte det til. 12 For med glede skal dere dra ut, og i fred blir dere ledet fram. Fjellene og haugene bryter ut i jubel foran dere, og alle trærne på marken klapper i hendene.
  • Sal 33:11 : 11 Herrens råd står fast til evig tid, planene i hans hjerte fra slekt til slekt.
  • Sal 40:5 : 5 Salig den som setter sin lit til Herren og ikke vender seg til de hovmodige og dem som bøyer av til løgn.
  • Mika 4:12 : 12 Men de kjenner ikke Herrens tanker og forstår ikke hans plan. Han har samlet dem som kornbånd til treskeplassen.
  • Job 23:13 : 13 Men han er én – hvem kan vende ham? Det han vil, det gjør han.
  • Klag 3:26 : 26 Det er godt å vente stille på Herrens frelse.
  • Jes 46:10-11 : 10 Jeg kunngjør fra begynnelsen enden og fra gammel tid det som ikke er skjedd. Jeg sier: Min plan står fast, alt jeg vil, det gjør jeg. 11 Jeg kaller fra øst en rovfugl, fra et land langt borte en mann som fullfører min plan. Det jeg har talt, lar jeg skje; det jeg har planlagt, gjør jeg.
  • Esek 34:11-31 : 11 For så sier Herren Gud: Se, jeg selv vil lete etter min hjord og ha omsorg for den. 12 Som en hyrde tar seg av flokken sin når han er blant sauene sine som er spredt, slik vil jeg ta meg av min hjord og berge dem fra alle steder de ble spredt på en dag med skyer og tett mørke. 13 Jeg vil føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene; jeg vil føre dem til deres eget land. Jeg vil la dem beite på Israels fjell, ved bekkefarene og på alle bebodde steder i landet. 14 På god beitemark skal jeg la dem beite, og på Israels høye fjell skal de ha sin hvileplass. Der skal de legge seg i god fold og beite på saftig beite på Israels fjell. 15 Jeg vil selv gjete min hjord, og jeg vil la dem legge seg til ro, sier Herren Gud. 16 Den fortapte vil jeg lete opp, den bortdrevne vil jeg føre tilbake, den som er brukket, vil jeg forbinde, og den syke vil jeg styrke. Men den fete og sterke vil jeg utrydde. Jeg vil gjete dem med rett. 17 Og dere, min hjord, så sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom sau og sau, mellom værer og bukker. 18 Er det for lite for dere at dere beiter på den gode beitemarken, siden dere også tråkker ned resten av beitet med føttene? Og at dere drikker det klare vannet, siden dere også gjør det som er igjen, til søle med føttene? 19 Skal min hjord måtte beite det som deres føtter har tråkket ned, og drikke det som deres føtter har gjort sølete? 20 Derfor, så sier Herren Gud til dem: Se, jeg, jeg dømmer mellom den fete og den magre sauen. 21 Fordi dere med side og skulder skubber og med hornene deres stanger alle de svake, helt til dere har spredt dem ut av flokken, 22 vil jeg frelse min hjord, så de ikke lenger blir til bytte. Og jeg vil dømme mellom sau og sau. 23 Jeg vil reise opp én hyrde over dem, min tjener David. Han skal gjete dem, han skal gjete dem og være deres hyrde. 24 Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste midt iblant dem. Jeg, Herren, har talt. 25 Jeg vil slutte en fredspakt med dem og rydde de ville dyrene bort fra landet, så de kan bo trygt i ørkenen og sove i skogene. 26 Jeg vil gjøre dem og områdene omkring min høyde til en velsignelse. Jeg vil la regnet falle i rette tid; det skal være regnskyll av velsignelse. 27 Markens trær skal gi sin frukt, og landet skal gi sin grøde. De skal bo trygt på sin jord. De skal kjenne at jeg er Herren når jeg bryter stengene på åket deres og frir dem ut av hånden på dem som gjør dem til slaver. 28 De skal ikke mer være bytte for folkene, og markens dyr skal ikke ete dem. De skal bo trygt, og ingen skal skremme dem. 29 Jeg vil reise for dem en plantning til ære, og de skal ikke lenger være ofre for hungersnød i landet og ikke lenger bære folkenes skam. 30 Da skal de kjenne at jeg, Herren, deres Gud, er med dem, og at de er mitt folk, Israels hus, sier Herren Gud. 31 Dere er min hjord, hjorden på mitt beite; mennesker er dere. Jeg er deres Gud, sier Herren Gud.
  • Jer 3:12-19 : 12 Gå og rop disse ordene mot nord: «Vend tilbake, frafalne Israel! sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede, for jeg er nådig, sier Herren; jeg vil ikke være vred for alltid.» 13 Bare erkjenn din skyld: at du har gjort opprør mot Herren din Gud og spredt dine veier for fremmede under hvert grønt tre, og dere hørte ikke på min røst, sier Herren. 14 Vend tilbake, frafalne barn, sier Herren, for jeg er deres ektemann. Jeg tar dere, én fra en by og to fra en slekt, og jeg fører dere til Sion. 15 Jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte; de skal gjete dere med kunnskap og med innsikt. 16 Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste.» Den skal ikke lenger komme opp i hjertet; man skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lenger bli laget. 17 På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Alle folkeslag skal samle seg til den, til Herrens navn, til Jerusalem, og de skal ikke lenger følge sitt onde hjertes stahet. 18 I de dagene skal Judas hus gå sammen med Israels hus; de skal komme sammen fra landet i nord til det landet som jeg ga fedrene deres i arv. 19 Jeg sa: «Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv, pryd blant folkenes skarer?» Og jeg sa: «Du skal kalle meg: ‘Min far’, og du skal ikke vende deg bort fra meg.»
  • Jer 31:1-9 : 1 På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk. 2 Så sier Herren: I ørkenen fant folket som slapp unna sverdet nåde; jeg vil føre Israel til hvile. 3 Fra det fjerne viste Herren seg for meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg; derfor har jeg dratt deg med trofast godhet. 4 Enda en gang vil jeg bygge deg opp, og du skal bli bygd, Jomfru Israel. Enda en gang skal du pynte deg med tamburinene dine og gå ut i dans med dem som jubler. 5 Enda en gang skal du plante vingårder på fjellene i Samaria; de som planter, skal plante og få nyte frukten. 6 For det kommer en dag da vakter roper på Efraims fjell: «Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud!» 7 For så sier Herren: Syng av glede for Jakob, rop høyt i spissen for folkene! La det bli hørt, pris og si: «Frels ditt folk, Herre, Israels rest!» 8 Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ender. Blant dem er både blinde og halte, den gravide og hun som føder, sammen; en stor flokk skal vende tilbake hit. 9 Med gråt skal de komme, og med ydmyke bønner vil jeg lede dem. Jeg fører dem til bekker med vann, på en jevn vei der de ikke snubler. For jeg er blitt en far for Israel, og Efraim er min førstefødte. 10 Hør Herrens ord, dere folk! Forkynn det på de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle ham og vokte ham som en gjeter sin hjord. 11 For Herren har frikjøpt Jakob og løst ham ut av hånden til en som var sterkere enn ham. 12 De skal komme og juble på Sions høyde, stråle over Herrens gode gaver: korn, ny vin og fersk olje, og over småfe og storfe. Deres liv skal være som en velvannet hage, og de skal ikke lenger vansmekte. 13 Da skal jomfruen glede seg i dans, og unge menn og gamle sammen. Jeg vil forvandle deres sorg til fryd; jeg vil trøste dem og gjøre dem glade etter deres sorg. 14 Jeg vil mette prestene med overflod, og mitt folk skal bli fylt av min godhet, sier Herren. 15 Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn. Hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er borte. 16 Så sier Herren: Hold din røst fra gråt og dine øyne fra tårer! For det er lønn for ditt arbeid, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land. 17 Det er håp for din framtid, sier Herren; barna skal vende tilbake til sitt land. 18 Sannelig, jeg har hørt Efraim klage: «Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en utemmet kalv. Vend meg om, så vender jeg om, for du er Herren, min Gud.» 19 «Etter at jeg vendte om, angret jeg; og etter at jeg ble veiledet, slo jeg meg på låret. Jeg ble skamfull, ja, ydmyket, for jeg bar min ungdoms skam.» 20 Er Efraim en kjær sønn for meg, eller et barn jeg har glede i? Sannelig, så ofte jeg taler om ham, må jeg ennå huske ham. Derfor skjelver mitt indre for ham; jeg vil sannelig vise ham barmhjertighet, sier Herren. 21 Sett opp veimerker for deg, reis varder! Vend hjertet ditt mot hovedveien, veien du gikk. Vend tilbake, Jomfru Israel, vend tilbake til disse byene dine. 22 Hvor lenge vil du være ubestandig, du troløse datter? For Herren skaper noe nytt i landet: en kvinne skal omfavne en mann. 23 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Enda en gang skal de si dette ordet i Judas land og i byene der, når jeg vender deres skjebne: «Herren velsigne deg, rettferds bolig, du hellige fjell!» 24 Juda og alle byene der skal bo i landet, sammen med bøndene og dem som drar omkring med hjorden. 25 For jeg har forfrisket den trette sjel og fylt hver sjel som vansmekter. 26 Ved dette våknet jeg og så, og min søvn var god for meg. 27 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg sår Israels hus og Judas hus med menneskers og dyrs ætt. 28 Som jeg våket over dem for å rykke opp, bryte ned, ødelegge, utrydde og påføre ulykke, slik vil jeg våke over dem for å bygge og plante, sier Herren. 29 I de dagene skal de ikke lenger si: «Fedrene spiste sure druer, og barnas tenner ble satt på kant.» 30 Nei, hver skal dø for sin egen skyld; den som spiser sure druer, hans tenner skal bli satt på kant. 31 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. 32 Ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egypts land — den pakten de brøt, selv om jeg var deres husbond, sier Herren. 33 Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus etter disse dagene, sier Herren: Jeg legger min lov i deres indre og skriver den på hjertet deres. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
  • Hos 14:2-9 : 2 Vend om, Israel, til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din skyld. 3 Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Ta bort all skyld og ta imot det som er godt. Så vil vi bære fram lovsang fra våre lepper. 4 Assyria skal ikke frelse oss; på hester vil vi ikke ri. Vi vil ikke lenger si 'Vår Gud' til det våre hender har laget. For hos deg finner den farløse barmhjertighet. 5 Jeg vil lege deres frafall; jeg vil elske dem av hjertet, for min vrede har vendt seg fra dem. 6 Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå dype røtter som på Libanon. 7 Skuddene hans skal bre seg; hans prakt skal være som oliventreet, og hans duft som Libanon. 8 De som bor i hans skygge, skal vende tilbake; de skal få liv som kornet og blomstre som vintreet. Ryktet om ham skal være som Libanons vin. 9 Efraim, hva har jeg mer med avgudene å gjøre? Jeg har svart og vil ta meg av ham. Jeg er som en eviggrønn sypress; fra meg kommer frukten din.
  • Joel 2:28-32 : 28 Deretter skal det skje: Jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle blant dere skal ha drømmer, de unge skal se syner. 29 Også over tjenere og tjenestekvinner vil jeg i de dager utgyte min Ånd. 30 Jeg vil la tegn vise seg på himmelen og på jorden: blod og ild og røykstøtter. 31 Solen blir forvandlet til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og forferdelige. 32 Og hver den som påkaller Herrens navn, skal bli berget. For på Sions fjell og i Jerusalem skal det være redning, slik Herren har sagt. Blant de overlevende er de som Herren kaller.
  • Hos 2:14-23 : 14 Jeg legger øde vinstokken hennes og fikentreet hennes, som hun sa: "Det er lønnen min, som mine elskere har gitt meg." Jeg gjør dem til en skog, og markens dyr skal ete dem. 15 Jeg vil holde henne til regnskap for Baalenes dager, da hun tente røkelse for dem. Hun prydet seg med ring og smykker og gikk etter sine elskere, men meg glemte hun, sier Herren. 16 Derfor, se, jeg vil lokke henne; jeg fører henne ut i ørkenen og taler til hennes hjerte. 17 Der vil jeg gi henne vingårdene hennes igjen, og Akor-dalen til en port av håp. Der skal hun svare som i ungdommens dager, som den dagen hun dro opp fra landet Egypt. 18 Den dagen, sier Herren, skal du kalle meg "Min mann", og ikke lenger kalle meg "Min Baal". 19 Jeg vil ta bort Baalenes navn fra hennes munn, og de skal ikke lenger nevnes ved navn. 20 Jeg slutter en pakt for dem den dagen med markens dyr, himmelens fugler og det som kryper på jorden. Bue, sverd og krig vil jeg bryte i stykker og fjerne fra landet, og jeg lar dem bo trygt. 21 Jeg vil trolove deg med meg for evig; jeg vil trolove deg med meg i rettferd og rett, i kjærlighet og barmhjertighet. 22 Jeg vil trolove deg med meg i trofasthet, og du skal kjenne Herren. 23 Og det skal skje den dagen, sier Herren: Jeg vil svare himmelen, og den skal svare jorden.
  • Sak 12:5-9 : 5 Judas ledere skal si i sitt hjerte: «Jerusalems innbyggere er min styrke, i Herren, over hærskarene, deres Gud.» 6 Den dagen vil jeg gjøre Judas ledere til et ildkar blant ved og til en flammende fakkel blant kornbånd. De skal fortære på høyre og venstre alle folkene rundt omkring, og Jerusalem skal igjen bli boende på sitt sted, i Jerusalem. 7 Herren skal først frelse Judas telt, for at ikke æren til Davids hus og æren til dem som bor i Jerusalem, skal bli større enn Judas. 8 Den dagen skal Herren verne om Jerusalems innbyggere; den svakeste blant dem skal den dagen være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem. 9 Den dagen vil jeg gjøre ende på alle de folkeslagene som kommer mot Jerusalem. 10 Jeg vil utøse over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem en ånd av nåde og bønn. Da skal de se opp til meg, ham som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som en sørger over sin eneste sønn og klage bittert over ham som en klager over den førstefødte.
  • Jes 40:1-9 : 1 Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud. 2 Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne: Hennes stridstid er fullført, hennes skyld er sonet. Fra Herrens hånd har hun fått dobbelt for alle sine synder. 3 En røst roper: Rydd i ørkenen vei for Herren, jevn i ødemarken en hovedvei for vår Gud. 4 Hver dal skal heves, hvert fjell og hver høyde senkes. Det krokete skal bli til sletteland, og de ulendte stedene til en slette. 5 Da skal Herrens herlighet bli åpenbart, og alle mennesker skal se den sammen. For Herrens munn har talt. 6 En røst sier: Rop! Jeg svarer: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er gress, all deres prakt som markens blomst. 7 Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress. 8 Gresset tørker, blomsten visner, men vår Guds ord står fast til evig tid. 9 Stig opp på et høyt fjell, Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft den, vær ikke redd! Si til byene i Juda: Se, deres Gud! 10 Se, Herren Gud kommer med kraft, hans arm hersker for ham. Se, hans lønn er med ham, hans belønning går foran ham. 11 Som en gjeter skal han gjete sin flokk; med sin arm samler han lammene og bærer dem i sin favn. De som har lam, leder han varsomt. 12 Hvem har målt vannene i sin hule hånd, og målt opp himmelen med spennet? Hvem har samlet jordens støv i målekar, veid fjellene med vekt og haugene på vektskåler? 13 Hvem har målt Herrens ånd, og hvem er hans rådgiver som kan lære ham? 14 Hvem rådførte han seg med, så han fikk innsikt? Hvem lærte ham rettens vei, lærte ham kunnskap og viste ham veien til innsikt? 15 Se, folkene er som en dråpe fra et spann, som støv på vektskåler regnes de. Se, kystlandene tar han opp som fint støv. 16 Selv Libanon er ikke nok til bål, og dyrene der er ikke nok til brennoffer. 17 Alle folk er som ingenting for ham; de regnes av ham som mindre enn ingenting og tomhet. 18 Hvem vil dere da sammenligne Gud med, og hva kan dere sette opp som bilde av ham? 19 Et gudebilde? Håndverkeren støper det, gullsmeden overtrekker det med gull og slår sølvkjeder. 20 Den som ikke har råd til en gave, velger tre som ikke råtner. Han søker seg en dyktig håndverker for å reise et gudebilde som ikke faller. 21 Vet dere det ikke? Hører dere det ikke? Er det ikke fortalt dere fra begynnelsen? Har dere ikke forstått jordens grunnvoller? 22 Han troner over jordens krets, og de som bor der, er som gresshopper. Han brer himmelen ut som en duk og spenner den ut som et telt til å bo i. 23 Han gjør fyrster til intet og gjør jordens dommere til tomhet. 24 Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har stammen fått rot i jorden, før han blåser på dem, og de visner, og en storm bærer dem bort som agner. 25 Hvem vil dere sammenligne meg med, så jeg skulle være lik? sier Den Hellige. 26 Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt dette? Han som fører deres hær fram etter tall og kaller dem alle ved navn; for hans store kraft og veldige styrke mangler ikke én. 27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, min rett blir forbigått av min Gud? 28 Vet du det ikke? Har du ikke hørt? Herren er den evige Gud, skaper av jordens ender. Han blir ikke trett og ikke utmattet, hans forstand er uransakelig. 29 Han gir den trette kraft, og den som ikke har styrke, øker han i kraft. 30 Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller. 31 Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner, de løper uten å bli slitne, de går uten å bli trette.
  • Sef 3:14-20 : 14 Bryt ut i jubel, Sions datter! Rop av glede, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter! 15 Herren har tatt bort dommene mot deg, han har ryddet din fiende av veien. Israels konge, Herren, er i din midte; du skal ikke lenger frykte noe ondt. 16 Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke! 17 Herren din Gud er i din midte, en mektig helt som frelser. Han gleder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med frydesang. 18 Dem som sørger over de fastsatte høytidene, vil jeg samle; de var borte fra deg – en byrde, en skam for deg. 19 Se, på den tiden skal jeg gjøre opp med alle som plager deg. Jeg vil frelse den halte og samle den forviste. Jeg vil gjøre dem til lov og ry over hele jorden, der de ble til skam. 20 På den tiden vil jeg føre dere hjem, på den tiden da jeg samler dere. For jeg vil gjøre dere til et navn og til lovsang blant alle jordens folk, når jeg vender deres skjebne for øynene på dere, sier Herren.
  • Jer 30:18-22 : 18 Så sier Herren: Se, jeg vender Jakobs skjebne og forbarmer meg over hans boliger. Byen skal bygges opp igjen på sin haug, og palasset skal stå på sin rette plass. 19 Derfra skal det lyde takk og fryderop. Jeg gjør dem mange, og de skal ikke bli få; jeg gir dem ære, og de skal ikke bli små. 20 Hans barn skal være som før, og hans forsamling skal bli stående for mitt ansikt. Jeg vil straffe alle som undertrykker ham. 21 Hans fyrste skal være en av hans egne, hans hersker skal gå ut fra hans midte. Jeg lar ham komme nær, og han skal tre fram for meg. For hvem er den som våger å gi sitt hjerte til å nærme seg meg? sier Herren. 22 Da skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
  • Sak 8:14-15 : 14 For så sier Herren over hærskarene: Som jeg hadde besluttet å gjøre dere ondt da fedrene deres vakte min vrede, sier Herren over hærskarene, og jeg angret ikke. 15 Slik har jeg nå vendt tilbake og besluttet i disse dagene å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke!
  • Sak 1:6 : 6 Men mine ord og mine forskrifter, som jeg påla mine tjenere profetene, innhentet de ikke fedrene deres? Da vendte de om og sa: Slik Herren, Allhærs Gud, hadde planlagt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik gjorde han mot oss.
  • Esek 39:1-9 : 1 Men du, menneskesønn, profeter mot Gog og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Gog, den øverste fyrsten i Mesjek og Tubal. 2 Jeg vender deg om, lokker deg og fører deg opp fra de ytterste delene i nord; jeg fører deg til Israels fjell. 3 Jeg slår buen din ut av venstre hånd, og pilene dine lar jeg falle fra høyre hånd. 4 På Israels fjell skal du falle, du og alle dine horder og folkene som er med deg. Jeg har gitt deg til føde for alle rovfugler og for markens ville dyr. 5 Ute på marken skal du falle, for jeg har talt, sier Herren Gud. 6 Jeg sender ild mot Magog og mot dem som bor trygt i kystlandene. Da skal de kjenne at jeg er Herren. 7 Mitt hellige navn gjør jeg kjent blant mitt folk Israel, og jeg vil ikke lenger la mitt hellige navn bli vanhelliget. Folkene skal kjenne at jeg er Herren, den Hellige i Israel. 8 Se, det kommer, og det skjer, sier Herren Gud. Det er den dagen jeg har talt om. 9 Da skal innbyggerne i Israels byer gå ut, de skal tenne bål og brenne våpnene: skjold og rundskjold, bue og piler, håndstaver og spyd. De skal bruke dem til brensel i sju år. 10 De skal ikke hente ved fra marken og ikke hugge fra skogene, for av våpnene skal de lage bål. De skal plyndre sine plyndrere og røve sine røvere, sier Herren Gud. 11 Den dagen vil jeg gi Gog en gravplass i Israel, De forbipasserendes dal, øst for havet. Den stenger for de forbipasserende. Der skal de begrave Gog og hele hans mengde, og stedet skal kalles Hamon-Gog-dalen. 12 Israels hus skal begrave dem i sju måneder for å rense landet. 13 Hele folket i landet skal begrave dem, og den dagen jeg blir herliggjort, skal dette være dem til ære, sier Herren Gud. 14 De skal utpeke menn som stadig gjør tjeneste, og som drar gjennom landet for å begrave dem som ligger igjen på markens overflate, for å rense det. Etter sju måneder skal de lete. 15 Når noen går gjennom landet og får øye på et menneskebein, skal han reise et merke ved siden av det, til gravleggerne får begravd det i Hamon-Gog-dalen. 16 Også en by skal ha navnet Hamonah. Slik skal de rense landet. 17 Og du, menneskesønn, så sier Herren Gud: Si til alle fugler av alle slag og til alle dyr på marken: Samle dere og kom, kom sammen fra alle kanter til mitt slaktoffer som jeg ofrer for dere, et stort slaktoffer på Israels fjell! Dere skal ete kjøtt og drikke blod. 18 Kjøtt av krigere skal dere spise, og blod av jordens fyrster skal dere drikke: værer, lam, bukker og okser, alle sammen gjødfete dyr fra Basan. 19 Dere skal spise fett til dere er mette og drikke blod til dere blir drukne, av mitt slaktoffer som jeg har slaktet for dere. 20 Ved mitt bord skal dere bli mette av hest og rytter, av kriger og av hver stridsmann, sier Herren Gud. 21 Jeg vil la min herlighet bli synlig blant folkene, og alle folkene skal se den dommen jeg har fullbyrdet og min hånd som jeg har lagt på dem. 22 Fra den dagen og framover skal Israels hus kjenne at jeg, Herren, er deres Gud. 23 Folkene skal forstå at Israels hus gikk i eksil for sin skyld, fordi de handlet troløst mot meg. Derfor skjulte jeg ansiktet mitt for dem og overgav dem i hendene på deres fiender, og alle falt for sverdet. 24 Jeg gjorde med dem etter deres urenhet og etter deres overtredelser, og jeg skjulte ansiktet mitt for dem. 25 Derfor, så sier Herren Gud: Nå vender jeg Jakobs skjebne og forbarmer meg over hele Israels hus, og jeg brenner av iver for mitt hellige navn. 26 De skal bære sin skam og all sin troløshet som de har vist mot meg, når de bor trygt i sitt land og ingen skremmer dem. 27 Når jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra fiendelandene, vil jeg vise meg hellig gjennom dem for øynene på mange folk. 28 Da skal de kjenne at jeg er Herren, deres Gud, når jeg sender dem i eksil blant folkene og samler dem tilbake til sitt land; jeg lar ikke noen av dem bli igjen der. 29 Jeg vil ikke lenger skjule ansiktet mitt for dem, for jeg har utøst min Ånd over Israels hus, sier Herren Gud.
  • Hos 3:5 : 5 Deretter skal Israels barn vende tilbake og søke Herren sin Gud og David, sin konge; i de siste dager skal de komme i ærefrykt til Herren og til hans godhet.
  • Sak 9:9-9 : 9 Bryt ut i stor glede, datter Sion! Rop høyt, datter Jerusalem! Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier; ydmyk er han og rir på et esel, på en eselfole, føllet til en eselhoppe. 10 Jeg gjør ende på stridsvognen i Efraim og hesten i Jerusalem; stridsbuen skal brytes. Han skal tale fred til folkene, og hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender. 11 Også du: For ditt paktblods skyld har jeg latt dine fanger slippe ut av den vannløse gropen. 12 Vend tilbake til borgen, dere fanger med håp! Allerede i dag forkynner jeg: Jeg vil gi deg dobbelt igjen. 13 For jeg har spent Juda som min bue, fylt den med Efraim. Jeg vekker dine sønner, Sion, mot dine sønner, Hellas, og jeg gjør deg lik sverdet til en mektig helt. 14 Da skal Herren vise seg over dem; hans pil farer ut som et lyn. Herren Gud blåser i hornet og drar fram i stormene fra Teman. 15 Herren over hærskarene skal verne dem; de skal fortære og tråkke ned slyngesteiner. De skal drikke og bruse som av vin, og de skal bli fulle som offerskåler, som hjørnene på alteret. 16 Den dagen skal Herren, deres Gud, frelse dem som sin hjord; for som kronesteiner skal de løftes og skinne over hans land. 17 For hvor stor er hans godhet, og hvor stor er hans skjønnhet! Korn lar de unge mennene blomstre, og ny vin jomfruene.
  • Mika 7:14-20 : 14 Vokt ditt folk med din stav, flokken som er din arv, som bor for seg selv i skog, midt på Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i de gamle dager. 15 Som i de dager da du dro ut av landet Egypt, vil jeg la dem se underfulle ting. 16 Folkene skal se det og skamme seg over all sin styrke. De legger hånden på munnen, ørene blir døve. 17 De skal slikke støv som slangen, som kryp på jorden; skjelvende skal de komme ut fra sine festninger. Til Herren vår Gud skal de komme i redsel, og de skal frykte deg. 18 Hvem er en Gud som du, som tilgir skyld og går forbi overtredelse hos den rest som er hans arv? Han holder ikke fast på sin vrede for alltid, for han har behag i miskunn. 19 Han skal igjen vise oss miskunn; han skal trå våre misgjerninger under fot. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp. 20 Du vil vise Jakob trofasthet, Abraham miskunn, slik du har sverget til våre fedre fra eldgamle dager.
  • Åp 14:8-9 : 8 En annen, en annen engel, fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon den store, hun som har fått alle folkeslag til å drikke av sitt horelivs vredesvin. 9 En tredje engel fulgte dem og ropte med høy røst: Om noen tilber dyret og dets bilde og tar imot merket på pannen sin eller på hånden sin, 10 skal også han selv drikke av Guds vredes vin, skjenket ublandet i hans harmes beger; og han skal pines med ild og svovel for de hellige englene og for Lammet. 11 Røyken fra deres pine stiger opp i all evighet. De har ingen hvile, verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og enhver som tar imot merket med dets navn. 12 Her kreves utholdenhet hos de hellige, hos dem som holder Guds bud og troen på Jesus. 13 Jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: Skriv: Salige er de døde som heretter dør i Herren. Ja, sier Ånden, de skal få hvile fra sitt strev, for gjerningene deres følger med dem. 14 Jeg så, og se: en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn; på hodet hadde han en gullkrans, og i hånden en skarp sigd.
  • Mika 5:4-7 : 4 Han skal være fred. Når Assur kommer inn i vårt land og trår i våre palasser, reiser vi mot ham sju hyrder og åtte fyrster blant mennesker. 5 De skal gjete Assurs land med sverd, landet Nimrod ved dets porter. Han skal berge oss fra Assur når han kommer inn i vårt land og når han trår over våre grenser. 6 Resten av Jakob skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, som regnskurer over gresset, som ikke venter på noen og ikke setter sin lit til menneskebarn. 7 Resten av Jakob skal være blant folkene, midt iblant mange folk, som en løve blant dyrene i skogen, som en ungløve blant saueflokkene: Når den går fram, tramper og river den, og ingen berger.
  • Amos 9:8-9 : 8 Se, Herrens Guds øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Likevel vil jeg ikke fullstendig utslette Jakobs hus, sier Herren. 9 For se, jeg gir befaling, og jeg rister Israels hus blant alle folkeslag, slik en rister i sikten, uten at et korn faller til jorden. 10 Ved sverdet skal alle syndere blant mitt folk dø, de som sier: Ulykken kommer ikke nær oss og når oss ikke. 11 Den dagen reiser jeg opp Davids falne hytte; jeg murer igjen bruddene og reiser hans ruiner. Jeg bygger den opp som i gamle dager. 12 så de kan ta i eie resten av Edom og alle folkeslagene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, han som gjør dette. 13 Se, dager kommer, sier Herren, da plogmannen skal nå igjen høsteren, og vintråkkeren såmannen. Fjellene skal dryppe av søt vin, og alle haugene skal smelte. 14 Jeg vender skjebnen for mitt folk Israel. De skal bygge opp ødelagte byer og bo i dem, plante vinmarker og drikke vinen deres, lage hager og spise frukten deres. 15 Jeg planter dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp av sin jord som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
  • Esek 36:1-9 : 1 Og du, menneskesønn, profeter til Israels fjell og si: Israels fjell, hør Herrens ord. 2 Så sier Herren Gud: Fordi fienden sa om dere: «Ha! De eldgamle høydene er blitt vår eiendom.» 3 Derfor, profeter og si: Så sier Herren Gud: Fordi de gjorde deg øde og slukte deg fra alle kanter, så du ble eiendom for resten av folkeslagene, og dere ble på folks lepper og gjenstand for sladder, 4 derfor, Israels fjell, hør Herrens Guds ord! Så sier Herren Gud til fjellene og høydene, bekkefarene og dalene, til de øde ruinene og de forlatte byene som ble til rov og spott for resten av folkene rundt omkring: 5 Derfor, så sier Herren Gud: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot resten av folkene og mot hele Edom, som gav mitt land til seg som eiendom med hjertets glede og sjelens forakt, for å gjøre dets beiteland til rov. 6 Profeter derfor om Israels jord og si til fjellene og høydene, bekkefarene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, i min nidkjærhet og i min vrede har jeg talt, fordi dere bar folkenes hån. 7 Derfor, så sier Herren Gud: Jeg har løftet min hånd på ed: Sannelig, folkene rundt dere skal selv bære sin skam. 8 Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de er nær ved å komme. 9 For se, jeg vender meg til dere; dere skal bli dyrket og sådd. 10 Jeg vil gjøre menneskene tallrike på dere, hele Israels hus, alle som én. Byene skal bli bebodd, og ruinene skal bygges opp. 11 Jeg vil gjøre mennesker og fe tallrike på dere; de skal bli mange og fruktbare. Jeg lar dere bosettes som før, og jeg gjør det bedre med dere enn i begynnelsen. Dere skal kjenne at jeg er Herren. 12 Jeg vil la mennesker, mitt folk Israel, ferdes på dere; de skal ta dere i eie. Dere skal være deres arv, og dere skal ikke lenger berøve dem for barn. 13 Så sier Herren Gud: Fordi de sier om dere: «Du fortærer mennesker og gjør ditt folk barnløst,» 14 derfor skal du ikke mer fortære mennesker, og ditt folk skal du ikke mer gjøre barnløst, sier Herren Gud. 15 Du skal ikke lenger få høre folkenes hån, og du skal ikke lenger bære folks spott. Ditt folk skal du ikke mer gjøre barnløst, sier Herren Gud. 16 Herrens ord kom til meg og sa: 17 Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt land, gjorde de det urent med sin ferd og sine gjerninger. Som urenheten hos en kvinne i menstruasjon var deres ferd for mitt ansikt. 18 Jeg øste ut min harme over dem for blodet de hadde utøst i landet og for at de gjorde det urent med sine avguder. 19 Jeg spredte dem blant folkene, og de ble strødd ut i landene. Etter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem. 20 Da de kom til de folkene de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn. For det ble sagt om dem: «Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av hans land.» 21 Men jeg fikk medynk med mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant de folkene de kom til. 22 Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: Det er ikke for deres skyld jeg handler, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, som dere har vanhelliget blant folkene dere kom til. 23 Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blant folkene, det som dere vanhelliget blant dem. Da skal folkene kjenne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når jeg viser meg hellig på dere for deres øyne. 24 Jeg henter dere fra folkene, samler dere fra alle landene og fører dere til deres eget land. 25 Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Fra all deres urenhet og fra alle deres avguder vil jeg rense dere. 26 Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg i dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et hjerte av kjøtt. 27 Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger mine forskrifter, holder mine lover og lever etter dem. 28 Dere skal bo i landet som jeg gav fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. 29 Jeg frelser dere fra alle deres urenheter. Jeg kaller på kornet og gjør det rikelig, og jeg lar ikke sult komme over dere. 30 Jeg gjør frukten på trærne og avlingen på marken rik, så dere ikke lenger skal bære folks spott på grunn av hungersnød. 31 Da skal dere huske deres onde veier og deres gjerninger som ikke var gode; dere skal vemmes ved dere selv for deres skyld og for deres avskyeligheter. 32 Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, sier Herren Gud; det skal dere vite. Skam dere og bli vanæret for deres ferd, Israels hus! 33 Så sier Herren Gud: Den dagen jeg renser dere for alle deres skyld, lar jeg byene bli bosatt, og ruinene blir bygd opp. 34 Det øde landet skal bli dyrket i stedet for å ligge øde for øynene på alle som går forbi. 35 Da skal en si: Dette landet som lå øde, er blitt som Edens hage. De ødelagte, øde og nedrevne byene er blitt befestet og bebodd. 36 Folkene som blir igjen rundt dere, skal da kjenne at jeg, Herren, har bygd det som var revet ned, og plantet det som var øde. Jeg, Herren, har talt, og jeg har gjort det. 37 Så sier Herren Gud: Også dette vil jeg la Israels hus be meg om å gjøre for dem: Jeg vil gjøre dem mange som en saueflokk.
  • Sak 14:20-21 : 20 På den dagen skal det stå «Hellig for Herren» på hestenes bjeller. Grytene i Herrens hus skal være som offerskålene foran alteret. 21 Og hver gryte i Jerusalem og i Juda skal være hellig for Herren, hærskarenes Gud. Alle som ofrer, skal komme og ta av dem og koke i dem. Det skal ikke lenger være noen handelsmann i huset til Herren, hærskarenes Gud, den dagen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 10For så sier Herren: Når sytti år er fullført for Babylon, vil jeg se til dere og oppfylle mitt gode løfte og føre dere tilbake til dette stedet.

  • 74%

    14For så sier Herren over hærskarene: Som jeg hadde besluttet å gjøre dere ondt da fedrene deres vakte min vrede, sier Herren over hærskarene, og jeg angret ikke.

    15Slik har jeg nå vendt tilbake og besluttet i disse dagene å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke!

  • 11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle de folkeslag som jeg har spredt deg blant; men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg med rett, men helt straffri lar jeg deg ikke være.

  • 12Da skal dere kalle på meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre dere.

  • 74%

    8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.

    9Som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.

  • 72%

    14Jeg lar meg finne av dere, sier Herren. Jeg vil vende skjebnen deres og samle dere fra alle folk og fra alle steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren, og jeg vil føre dere tilbake til stedet som jeg førte dere bort fra.

    15For dere sier: «Herren har reist opp profeter for oss i Babylon.»

    16For så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone og om hele folket som bor i denne byen, deres brødre som ikke dro ut sammen med dere i eksilet:

  • 17Det er håp for din framtid, sier Herren; barna skal vende tilbake til sitt land.

  • 7Søk fred og velferd for den byen som jeg har ført dere til i eksil, og be for den til Herren. For når den har fred, har dere fred.

  • 11Og nå, si derfor til Juda-folket og til Jerusalems innbyggere: Så sier Herren: Se, jeg former en ulykke mot dere og legger planer mot dere. Vend om, hver og en fra sin onde vei, og gjør veiene og gjerningene deres gode.

  • 71%

    41Jeg vil glede meg over dem og gjøre dem godt. Jeg vil plante dem i dette landet i troskap, av hele mitt hjerte og av hele min sjel.

    42For så sier Herren: Likesom jeg førte over dette folket all denne store ulykken, slik vil jeg føre over dem alt det gode jeg taler om dem.

  • 27Se, jeg vet hva dere tenker, hvilke planer dere smir mot meg.

  • 18Men også i de dagene, sier Herren, vil jeg ikke gjøre ende på dere.

  • 10Så sier Herren Gud: På den dagen skal tanker stige opp i ditt hjerte, og du skal legge onde planer.

  • 4Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg der befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil feste mitt blikk på dem til ulykke og ikke til det gode.

  • 19De skal kjempe mot deg, men de skal ikke vinne over deg, for jeg er med deg, sier Herren, for å redde deg.

  • 70%

    9Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham:

    10Dersom dere vender tilbake og blir boende i dette landet, vil jeg bygge dere opp og ikke rive ned; jeg vil plante dere og ikke rykke opp. For jeg angrer det onde jeg har gjort dere.

    11Frykt ikke for kongen av Babylon, som dere er redde for. Frykt ikke for ham, sier Herren. For jeg er med dere for å frelse dere og berge dere fra hans hånd.

    12Jeg vil gi dere barmhjertighet, og han skal forbarme seg over dere og la dere vende tilbake til landet deres.

  • 18Jeg kjenner deres gjerninger og tanker. Tiden kommer da jeg samler alle folkeslag og tungemål; de skal komme og se min herlighet.

  • 6Jeg vil holde øye med dem til deres beste og føre dem tilbake til dette landet. Jeg vil bygge dem opp og ikke rive ned, plante dem og ikke rykke opp.

  • 28Som jeg våket over dem for å rykke opp, bryte ned, ødelegge, utrydde og påføre ulykke, slik vil jeg våke over dem for å bygge og plante, sier Herren.

  • 3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil føre dem tilbake til landet som jeg ga fedrene deres, og de skal ta det i eie.

  • 69%

    17Men jeg vil redde deg den dagen, sier Herren; du skal ikke bli overgitt i hendene på de mennene du frykter.

    18For jeg vil sannelig berge deg; du skal ikke falle for sverdet. Du skal få livet til bytte, for du har satt din lit til meg, sier Herren.

  • 27For så sier Herren: Hele landet skal bli øde, men jeg vil ikke gjøre ende på det.

  • 29Dette skal være tegnet for dere, sier Herren, på at jeg hjemsøker dere på dette stedet, for at dere skal vite at mine ord mot dere vil stå fast til ulykke.

  • 17Til dem som forakter meg, sier de stadig: «Herren har sagt: Fred skal dere ha.» Og til hver og en som følger sitt harde hjerte, sier de: «Ulykke skal ikke komme over dere.»

  • 23De skal trøste dere når dere får se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere forstå at jeg ikke uten grunn har gjort alt jeg har gjort med den, sier Herren Gud.

  • 10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal overgis i Babylons konges hånd, og han skal brenne den med ild.

  • 22Til Babylon skal de føres, og der skal de bli til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.

  • 11Men nå er jeg ikke som i de første dagene mot resten av dette folket, sier Herren over hærskarene.

  • 20Jeg gjør deg for dette folket til en befestet mur av bronse. De skal kjempe mot deg, men ikke vinne over deg. For jeg er med deg for å frelse deg og redde deg, sier Herren.

  • 14Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode ordet som jeg har talt til Israels hus og til Judas hus.

  • 4Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, til alle de bortførte som jeg førte fra Jerusalem til Babylon:

  • 11Herren kjenner menneskenes tanker, at de er tomhet.

  • 24Herren, hærskarenes Gud, har sverget: Slik jeg har tenkt, skal det skje, og som jeg har besluttet, skal det stå fast.

  • 5Og du, søker du store ting for deg selv? Søk dem ikke! For se, jeg lar ulykke komme over alle mennesker, sier Herren. Men jeg vil gi deg livet ditt som bytte på alle stedene du går.

  • 5Herrens ånd falt over meg, og han sa til meg: Si: Så sier Herren: Slik har dere sagt, Israels hus; og det som rører seg i deres tanker, det vet jeg.

  • 11Herren sa: Sannelig, jeg vil styrke deg til det gode; sannelig, jeg får fienden til å bønnfalle deg på ulykkens tid og i trengselens tid.

  • 10Og de skal kjenne at jeg er Herren: Jeg talte ikke uten grunn da jeg sa at jeg ville gjøre denne ulykken mot dem.

  • 18Herren gjorde det kjent for meg, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.

  • 20Men dere, hør Herrens ord, alle dere i eksil som jeg sendte fra Jerusalem til Babylon!

  • 9Denne byen skal for meg bli et navn til jubel, til lov og til ære for alle folkeslag på jorden når de hører om alt det gode jeg gjør mot dem; de skal frykte og skjelve for alt det gode og all den fred jeg gir denne byen.

  • 56Da skal jeg gjøre med dere slik jeg hadde tenkt å gjøre med dem.