Jeremia 46:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Hvem er dette som stiger som Nilen, hvis vann bruser som elver?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 47:2 : 2 Så sier Herren: Se, vann stiger opp fra nord og blir til en overstrømmende flod. De oversvømmer landet og alt som fyller det, byen og dem som bor der. Folk roper, og hver eneste som bor i landet, jamrer.
  • Dan 11:22 : 22 Oversvømmende hærer skal skylles bort foran ham og brytes; også paktens fyrste blir knust.
  • Jes 8:7-8 : 7 derfor, se, lar Herren elvens mektige og mange vann stige mot dem – Assyrias konge og all hans herlighet. Den skal stige over alle sine løp og gå over alle sine bredder. 8 Den skal feie gjennom Juda, flomme over og gå fram, den skal nå helt opp til halsen. Hans utspente vinger skal fylle hele bredden av ditt land, Immanuel.
  • Jes 63:1 : 1 Hvem er han som kommer fra Edom, med rødfargede klær fra Bosra? Han som er majestetisk i sin drakt, som skrider fram i sin store kraft? – Det er jeg som taler i rettferd, mektig til å frelse.
  • Høys 3:6 : 6 Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?
  • Høys 8:5 : 5 Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der hadde din mor rier, der fødte hun deg.
  • Amos 8:8 : 8 Skal ikke landet skjelve for dette, og skal ikke alle som bor der, sørge? Hele landet hever seg som Nilen, piskes opp og synker igjen som Nilen i Egypt.
  • Åp 12:15 : 15 Og slangen sendte vann som en elv ut av sin munn etter kvinnen for å føre henne bort med flommen.
  • Dan 9:26 : 26 Etter de sekstito ukene skal en salvet ryddes av veien og ikke ha noe. Byen og helligdommen skal bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer. Enden hans kommer som en flom. Inntil enden skal det være krig; ødeleggelser er fast besluttet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    8Egypt stiger som Nilen, vannene bruser som elver. Han sier: Jeg vil stige opp, dekke landet; jeg vil ødelegge byen og dem som bor i den.

    9Opp, hester! Kjør vilt, vogner! Dra ut, helter, Kusj og Put som bruker skjold, og lyderne som spenner buen.

    10Den dagen er for Herren, Allhærs Gud, en hevnens dag, for å ta hevn over sine motstandere. Sverdet skal ete og bli mett og drikke seg fullt av deres blod. For Herren, Allhærs Gud, holder slaktoffer i landet i nord, ved elven Eufrat.

  • Jes 8:7-8
    2 vers
    78%

    7derfor, se, lar Herren elvens mektige og mange vann stige mot dem – Assyrias konge og all hans herlighet. Den skal stige over alle sine løp og gå over alle sine bredder.

    8Den skal feie gjennom Juda, flomme over og gå fram, den skal nå helt opp til halsen. Hans utspente vinger skal fylle hele bredden av ditt land, Immanuel.

  • 5Herren, Allhærs Gud, rører ved jorden, og den smelter; alle som bor der, sørger. Hele den stiger som Nilen og synker som Nilen i Egypt.

  • 8Skal ikke landet skjelve for dette, og skal ikke alle som bor der, sørge? Hele landet hever seg som Nilen, piskes opp og synker igjen som Nilen i Egypt.

  • 6La ikke den raske slippe unna, la ikke helten unnslippe! Mot nord, ved bredden av Eufrat, har de snublet og falt.

  • 2Så sier Herren: Se, vann stiger opp fra nord og blir til en overstrømmende flod. De oversvømmer landet og alt som fyller det, byen og dem som bor der. Folk roper, og hver eneste som bor i landet, jamrer.

  • 74%

    5Vannene svinner fra havet, elven blir uttørket og helt tørr.

    6Elvene begynner å stinke, bekkene minker og tørker ut; Egypts kanaler blir golde. Siv og rør visner.

    7Engene ved Nilen, langs Nilens bredd, ja, alt som er sådd ved Nilen, tørker opp, blåses bort og er ikke mer.

  • 11Han skal gå gjennom nødens hav og slå bølgene i havet, og alle Nilens dyp skal tørkes ut. Assurs stolthet skal bli brakt ned, og Egypts septer skal vike bort.

  • 15Herren skal legge øde havtungen ved Egypt og svinge hånden over elven med sin sterke vind; han slår den til sju strømmer, og han lar folk gå over i sandaler.

  • 27Jeg sier til dypet: «Bli tørr!» Jeg tørker ut dine elver.

  • 2Som sender utsendinger over havet og i papyrusbåter på vannflaten. Gå, raske sendebud, til det høyreiste og glattskinnede folket, til et folk som er fryktet nær og fjern, et folk av målelinje og tukt, hvis land elvene deler opp.

  • 2Menneske, løft en klagesang over farao, kongen av Egypt, og si til ham: Du lignet en ungløve blant folkene, men du er som en krokodille i havet. Du brøt fram i elvene dine, gjorde vannet grumset med føttene dine og tråkket ned elvene deres.

  • 3Flommene, Herre, flommene har løftet sin røst, flommene løfter sitt brus.

  • 3Tal og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot deg, farao, konge av Egypt, du store krokodille som ligger midt i elvene dine og sier: «Nilen er min; det er jeg som har laget den.»

  • 42Havet har steget over Babylon; hun er dekket av bølgenes brus.

  • 5Han målte opp nye tusen – det var blitt en elv som jeg ikke kunne krysse, for vannet hadde steget. Det var vann å svømme i, en elv som ikke kunne vades.

  • 20Egypt er en vakker kvige; en brems fra nord kommer, kommer.

  • 14Som gjennom en bred revne stormer de fram; under ødeleggelsen ruller de inn.

  • 71%

    12Ve, larmen fra mange folk: de bruser som havet. Bråket fra folkeslag: som veldige vann dundrer de.

    13Folkeslag bruser som mange vann; men han truer dem, og de flykter langt bort. De blir jaget som agner på fjellene for vinden, som en virvlende tistel foran stormen.

  • 2Se, Herren har en sterk og mektig: som en haglskur, en ødeleggende storm, som en flom av mektige, strømmende vann – han slår det til jorden med kraft.

  • 24Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med fotsålene mine tørker jeg ut alle kanalene i Egypt.

  • 10Derfor, se, jeg er mot deg og mot elvene dine. Jeg gjør Egypts land til ruiner, en øde ørken, fra Migdol til Syene og helt til grensen mot Kusj.

  • 1Utsagn om Egypt: Se, Herren kommer ridende på en lett sky og drar inn i Egypt. Egypts gudebilder skjelver for ham, og egypternes hjerte smelter i deres indre.

  • 25«Jeg gravde brønner og drakk vann, og jeg tørket ut alle Egypts elver med fotsålene mine.»

  • 4Fjernt fra menneskeboliger bryter de sjakter som ingen setter fot på; de henger og svaier langt borte fra mennesker.

  • 11Vannet blir borte fra havet, og en elv tørker inn og blir tørr,

  • 19Fra vest skal de frykte Herrens navn og fra solens oppgang hans herlighet. For han kommer som en stri elv, drevet fram av Herrens ånd.

  • 70%

    3Derfor frykter vi ikke når jorden forandres og fjellene vakler i havets dyp.

    4Vannene bruser og skummer, fjellene skjelver når havet løfter seg. Sela.

  • 6Han kaller på sine stormenn; de snubler mens de rykker fram. De skynder seg til muren, og skjoldtaket blir reist.

  • 15Og slangen sendte vann som en elv ut av sin munn etter kvinnen for å føre henne bort med flommen.

  • 18Fisken i Nilen skal dø, og elven skal stinke. Egypterne skal ikke kunne drikke vann fra Nilen.

  • 5Hva er det med deg, hav, siden du flykter? Og du, Jordan, hvorfor snur du tilbake?

  • 14Da lar jeg vannene deres synke, og elvene deres skal renne rolige som olje, sier Herren Gud.

  • 8Er du bedre enn No-Amon, som ligger ved elvekanalene, med vann rundt omkring seg – hun som hadde havet som voll og sjøen som mur?

  • 23Om elven fosser, blir den ikke skremt; den er trygg selv om Jordan bryter fram mot munnen.

  • 4Vann gjorde det stort, dypet lot det vokse. Dets elver rant rundt plantestedet, og det sendte sine kanaler ut til alle trærne på marken.

  • 16Med din arm løste du ut ditt folk, Jakobs og Josefs sønner. Sela.

  • 11Han og folket hans, de hensynsløse folkeslagene, blir ført inn for å ødelegge landet. De skal trekke sine sverd mot Egypt og fylle landet med drepte.

  • 25Sju dager gikk etter at Herren hadde slått Nilen.

  • 3Havet så det og flyktet, Jordan snudde tilbake.

  • 10Fjellene så deg og vred seg; en strøm av vann fór forbi. Dypet lot sin røst høre, det løftet hendene til værs.

  • 16Så sier Herren, han som gjør vei i havet, en sti i mektige vann,

  • 28Hans pust er som en oversvømmende bekk som når helt opp til halsen; han siktar folkeslagene i ødeleggelsens såld og legger en villfarende grime på folks kjever.