Johannes 20:5
Han bøyde seg og så linklærne som lå der; men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg og så linklærne som lå der; men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og kikket inn og så likkledene ligge der; men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linstrimlene ligge der, men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linklutene ligge der, men han gikk ikke inn.
Og han bøyde seg ned og så inn, og så likklærne som lå der; likevel gikk han ikke inn.
Og han bøyer seg ned og ser inn i graven, hvor han ser liggebindene, men han går ikke inn.
Og han bøyde seg ned, og så inn, og så linneklærne; men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg frem, så linklærne ligge der, men gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg inn og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linetkledene ligge der, men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og kikket inn, og så de hvite linbuktene ligge der; likevel gikk han ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linklærne ligge, men gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linklærne ligge, men gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linbindene ligge der, men han gikk ikke inn.
He bent down and looked inside, and he saw the linen cloths lying there, but he did not go in.
Han bøyde seg ned, så linklærne ligge der, men gikk ikke inn.
Og da han kigede ind, saae han Linklæderne ligge, men gik dog ikke ind.
And he stooping down, and looking in, saw the linen clothes lying; yet went he not in.
Han bøyde seg ned, så inn og så lintøyet ligge der, men han gikk ikke inn.
And he, stooping down and looking in, saw the linen cloths lying there; yet he did not go in.
And he stooping down, and looking in, saw the linen clothes lying; yet went he not in.
Han bøyde seg og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linteklærne ligge der, men gikk ikke inn.
And he stouped doune and sawe the lynnen clothes lyinge yet wet he not in.
and loked in, and sawe the lynnen clothes layed. But he wete not in.
And he stouped downe, and sawe the linnen clothes lying: yet went he not in.
And when he had stowped downe, he sawe the linnen clothes lying, yet went he not in.
And he stooping down, [and looking in], saw the linen clothes lying; yet went he not in.
Stooping and looking in, he saw the linen cloths lying, yet he didn't enter in.
and having stooped down, seeth the linen clothes lying, yet, indeed, he entered not.
and stooping and looking in, he seeth the linen cloths lying; yet entered he not in.
and stooping and looking in, he seeth the linen cloths lying; yet entered he not in.
And looking in, he saw the linen bands on the earth; but he did not go in,
Stooping and looking in, he saw the linen cloths lying, yet he didn't enter in.
He bent down and saw the strips of linen cloth lying there, but he did not go in.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da kom også Simon Peter, som fulgte etter ham. Han gikk inn i graven og så linklærne som lå der.
7Og tørkleet som hadde vært over hodet hans. Det lå ikke sammen med linklærne, men var lagt sammen for seg selv på ett sted.
8Da gikk også den andre disippelen, han som var kommet først til graven, inn. Han så og trodde.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10Så gikk disiplene hjem igjen.
11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og kikket inn i graven.
12Der så hun to engler i hvite klær sitte, en ved hodet og en ved føttene, der Jesu kropp hadde ligget.
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
14Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
15Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sa til ham: «Herre, hvis det er du som har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg hente ham.»
12Peter reiste seg og løp til graven; da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene. Så gikk han hjem, undrende over det som hadde hendt.
1Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra graven.
2Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og sa til dem: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.
4De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.
2Meget tidlig den første dagen i uken kom de til graven, da solen var stått opp.
3De sa til seg selv: Hvem skal velte steinen fra inngangen til graven for oss?
4Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet til side; den var nemlig svært stor.
5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kappe, og de ble forferdet.
6Men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått; han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham.
7Men gå og si til disiplene hans og Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa dere.
8Da gikk de raskt ut og flyktet bort fra graven; skjelv og bestyrtelse hadde grepet dem, og de sa ikke noe til noen, for de var redde.
1Ved daggry den første dagen i uken kom de til graven med de velluktende krydder som de hadde gjort i stand, og noen andre kvinner var med dem.
2De fant steinen rullet bort fra graven.
3Men da de gikk inn, fant de ikke kroppen til Herren Jesus.
46Josef kjøpte et linklede, tok ham ned, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hogd ut i fjellet. Så rullet han en stein for inngangen til graven.
47Men Maria Magdalena og Maria, Joses’ mor, så hvor han ble lagt.
5Fulle av frykt og med ansiktet bøyd mot jorden sa de til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her; han er stått opp. Husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea,
59Josef tok kroppen og svøpte den i et rent linklede.
60Han la den i sin nye grav, som han hadde hogd ut i berget. Han rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk.
24Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med dem da Jesus kom.
25De andre disiplene sa da til ham: «Vi har sett Herren.» Men han sa til dem: «Hvis jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren min i naglemerkene og legge hånden min i siden hans, vil jeg ikke tro.»
6Han er ikke her; han er blitt reist opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå.
7Skynd dere av sted og si til disiplene hans: Han er reist opp fra de døde. Og se, han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det.
8De skyndte seg da bort fra graven, redde, men fylt av stor glede, og de løp for å fortelle det til disiplene hans.
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
15Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne disippelen var kjent av øverstepresten og gikk sammen med Jesus inn på øversteprestens gårdsplass.
16Men Peter sto utenfor ved porten. Den andre disippelen, som var kjent av øverstepresten, gikk ut, talte med dørvokteren og fikk Peter inn.
34Han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se.
1Etter sabbaten, ved daggry den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.
2Og se, det ble et stort jordskjelv. For en engel fra Herren kom ned fra himmelen, gikk fram og rullet bort steinen fra inngangen, og han satte seg på den.
53Han tok den ned, svøpte den i et linklede og la den i en grav som var hogd ut i fjell, hvor det ennå aldri var lagt noen.
44Da kom den døde ut, med føttene og hendene bundet med linkluter, og ansiktet hans var tildekket av en klut. Jesus sier til dem: Løs ham, og la ham gå.
41På stedet der han var korsfestet, var det en hage, og i hagen en ny grav som ingen ennå var lagt i.
20Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden. Disiplene gledet seg da de så Herren.
52men han slapp linkledet og flyktet naken bort.
27Deretter sa han til Tomas: «Rekk fingeren din hit og se hendene mine. Rekk hånden din ut og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.»
18Maria Magdalena gikk og fortalte disiplene: «Jeg har sett Herren», og at han hadde sagt dette til henne.
38Jesus ble da igjen opprørt i sitt innerste og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.