Johannes 21:11
Simon Peter gikk om bord og dro garnet på land, fullt av store fisker, hundre og femtitre; og enda det var så mange, revnet ikke garnet.
Simon Peter gikk om bord og dro garnet på land, fullt av store fisker, hundre og femtitre; og enda det var så mange, revnet ikke garnet.
Simon Peter gikk om bord og dro garnet på land, fullt av stor fisk, 153 i alt. Og enda det var så mange, var ikke garnet revnet.
Simon Peter gikk om bord og dro garnet i land, fullt av store fisker, 153 i tallet. Og enda det var så mange, ble ikke garnet revnet.
Simon Peter gikk om bord og dro garnet på land. Det var fullt av store fisker, hundre og femtitre i alt. Og enda det var så mange, revnet ikke garnet.
Simon Peter gikk opp og dro nettet til land, fullt av store fisker, hundre og femti tredve; og selv om det var så mange, brøt ikke nettet.
Simon Peter gikk ombord og dro nettet til land, fullt av stor fisk, hundre femogtretti; selv med så mye fisk, brast ikke nettet.
Simon Peter gikk opp og dro nettet til land, fullt av store fisk, hundre og femti-tre; selv med så mange, ble ikke nettet revet i stykker.
Simon Peter steg opp og dro garnet i land. Det var fullt av store fisker, et hundre femtitre i alt. Selv om det var så mange, revnet ikke garnet.
Simon Peter gikk opp, og trakk nettet til land, fullt av store fisker, ett hundre og femti-tre; og til tross for at det var så mange, ble ikke nettet revet i stykker.
Simon Peter gikk opp og trakk garnet på land. Det var fullt av store fisker, hundre og femtitre i alt. Selv med så mange revnet ikke garnet.
Simon Peter gikk opp og dro garnet i land fullt av store fisker, hundre og femtitre i alt; og enda det var så mange, gikk ikke garnet i stykker.
Simon Peter gikk opp og dro garnet i land, fullt av store fisk – 153 til sammen – og de var så mange at garnet ikke revnet.
Simon Peter gikk da om bord og dro garnet på land, fullt av store fisker—ett hundre og femtitre stykker—og til tross for det store antallet revnet ikke garnet.
Simon Peter gikk da om bord og dro garnet på land, fullt av store fisker—ett hundre og femtitre stykker—og til tross for det store antallet revnet ikke garnet.
Simon Peter gikk opp og trakk garnet over land, fullt av store fisker, ett hundre og femti-tre i alt. Og selv om det var så mange, ble garnet ikke revet i stykker.
Simon Peter went aboard and dragged the net to shore. It was filled with large fish, 153 in total. Even with so many fish, the net was not torn.
Simon Peter gikk opp og trakk garnet på land, fullt av store fisker, 153 i tallet, og enda det var så mange, revnet ikke garnet.
Simon Peder steg op og drog Garnet paa Landet, fuldt af store Fiske, hundrede og tre og halvtredsindstyve; og alligevel de vare saa mange, sønderreves Garnet ikke.
Simon Peter went up, and drew the net to land full of great fishes, an hundred and fifty and three: and for all there were so many, yet was not the net broken.
Simon Peter gikk opp og dro garnet på land, fullt av store fisker, hundre og femtititre. Og enda det var så mange, var ikke garnet ødelagt.
Simon Peter went up and drew the net to land, full of large fish, a hundred and fifty-three; and although there were so many, the net was not broken.
Simon Peter went up, and drew the net to land full of great fishes, an hundred and fifty and three: and for all there were so many, yet was not the net broken.
Simon Peter gikk opp og dro garnet på land, fullt av store fisker, hundre og femtitre; selv om det var så mange, revnet ikke garnet.
Simon Peter gikk opp og dro garnet i land. Det var fullt av store fisk, ett hundre og femtitre i tallet, og selv om det var så mange, ble ikke garnet revet i stykker.
Simon Peter gikk opp og dro garnet til land, fullt av store fisker, hundre og femtitre i alt; og til tross for at det var så mange, ble ikke garnet revet i stykker.
Peter gikk om bord og dro garnet i land, fullt av store fisk, hundre og femtitre i alt; og enda det var så mange, var ikke garnet revnet.
Simon Peter stepped forthe and drewe the net to londe full of greate fysshes an hondred and.liii. And for all ther were so many yet was not the net broken.
Symon Peter stepped forth, and drew the nett to the londe, full of greate fysshes, an hundreth and thre and fyftie. And for all there were so many, yet was not the net broken.
Simon Peter stepped foorth and drewe the net to land, full of great fishes, an hundreth, fiftie and three: and albeit there were so many, yet was not the net broken.
Simon Peter went vp, and drewe the net to the lande, full of great fisshes, an hundred and fiftie and three: And for all there were so many, yet was not the net broken.
Simon Peter went up, and drew the net to land full of great fishes, an hundred and fifty and three: and for all there were so many, yet was not the net broken.
Simon Peter went up, and drew the net to land, full of great fish, one hundred fifty-three; and even though there were so many, the net wasn't torn.
Simon Peter went up, and drew the net up on the land, full of great fishes, an hundred fifty and three, and though they were so many, the net was not rent.
Simon Peter therefore went up, and drew the net to land, full of great fishes, a hundred and fifty and three: and for all there were so many, the net was not rent.
Simon Peter therefore went up, and drew the net to land, full of great fishes, a hundred and fifty and three: and for all there were so many, the net was not rent.
So Peter went to the boat and came back pulling the net to land, full of great fish, a hundred and fifty-three; and though there was such a number the net was not broken.
Simon Peter went up, and drew the net to land, full of great fish, one hundred fifty-three; and even though there were so many, the net wasn't torn.
So Simon Peter went aboard and pulled the net to shore. It was full of large fish, one hundred fifty-three, but although there were so many, the net was not torn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter dette åpenbarte Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberiassjøen; og han åpenbarte seg slik:
2Simon Peter, Tomas, som blir kalt Tvillingen, Nataniel fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen.
3Simon Peter sier til dem: «Jeg går for å fiske.» De sier til ham: «Vi blir også med deg.» De gikk ut og steg straks i båten, men den natten fikk de ingenting.
4Da det alt var blitt morgen, sto Jesus på stranden. Men disiplene visste ikke at det var Jesus.
5Jesus sier til dem: «Barna, har dere ikke noe å spise?» De svarte ham: «Nei.»
6Han sa til dem: «Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere få.» De kastet det, og nå klarte de ikke lenger å dra det opp på grunn av mengden av fisk.
7Da sier den disippelen som Jesus elsket, til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han ytterplagget om seg – for han var lettkledd – og kastet seg i sjøen.
8Men de andre disiplene kom i den lille båten – for de var ikke langt fra land, bare omkring hundre meter – og de dro garnet med fiskene etter seg.
9Da de steg i land, så de et bål av glør, med en fisk som lå og stekte, og brød.
10Jesus sier til dem: «Kom hit med noen av fiskene som dere nettopp fikk.»
2Han så to båter som lå ved sjøen; fiskerne hadde gått i land og holdt på å skylle garnene.
3Han steg om bord i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
4Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst.
5Simon svarte: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnet.
6Da de hadde gjort dette, fikk de så mye fisk at garnet holdt på å revne.
7De vinket til partnerne sine i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de var nær ved å synke.
8Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, Herre! Jeg er en syndig mann.
9For forundring hadde grepet ham og alle som var sammen med ham over den fiskefangsten de hadde fått,
10også Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, som var partnere med Simon. Men Jesus sa til Simon: Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker.
11De la så båtene til land, forlot alt og fulgte ham.
43Og de samlet opp tolv kurver fulle av stykker, og også av fiskene.
12Jesus sier til dem: «Kom og spis.» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» – for de visste at det var Herren.
13Jesus kom, tok brødet og ga dem, det samme også med fisken.
18Da han gikk langs Galileasjøen, så han to brødre: Simon, som kalles Peter, og Andreas, hans bror, som kastet et kastegarn i sjøen; for de var fiskere.
19Han sa til dem: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.»
16Da han gikk langs Galileasjøen, fikk han se Simon og Andreas, broren hans, som kastet kastegarn i sjøen; for de var fiskere.
17Jesus sa til dem: Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.
18Straks lot de garnene ligge og fulgte ham.
19Da han hadde gått litt lenger, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, broren hans; de satt i båten og bøtte garnene.
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå til sjøen, kast ut en krok og ta den første fisken som biter på. Når du åpner munnen på den, vil du finne en stater; ta den og gi den til dem, for meg og for deg.
15Da de hadde spist, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarer ham: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Han sier til ham: «Fø mine lam.»
47Himmelriket er igjen lik en not som ble kastet i sjøen og samlet fisk av alle slag.
48Da den var full, dro de den opp på stranden, satte seg ned og samlet den gode fisken i kar, men den dårlige fisken kastet de bort.
20Alle spiste og ble mette, og de samlet opp brødstykkene som var blitt til overs, tolv kurver fulle.
21De som hadde spist, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.
7De hadde også noen små fisker; han velsignet dem og sa at også dem skulle de legge fram.
34Jesus sa til dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju og noen få småfisk.
21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.
22Neste dag så folkemengden som sto på den andre siden av sjøen at det ikke hadde vært noen annen båt der enn én, den som disiplene hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått om bord i båten sammen med disiplene, men at disiplene var dratt av sted alene.
17Alle spiste og ble mette. Og det som ble til overs av brødstykker, ble samlet opp: tolv kurver.
15I de dagene reiste Peter seg midt iblant disiplene og sa (det var en flokk på omkring hundre og tjue personer samlet på samme sted):
11Jesus tok brødene, takket og delte dem ut til disiplene, og disiplene til dem som hadde satt seg; det samme også av fiskene, så mye de ville ha.
12Da de var blitt mette, sa han til disiplene sine: Samle sammen de stykkene som er blitt til overs, så ingenting går tapt.
13De samlet dem sammen og fylte tolv kurver med brødstykker av de fem byggbrødene, som var blitt til overs etter dem som hadde spist.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
36Han tok de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
37Alle spiste og ble mette. Og de samlet opp det som var til overs, sju kurver fulle av stykker.
19Da jeg brøt de fem brødene for de fem tusen, hvor mange kurver fulle av brødstykker samlet dere opp? De sa: Tolv.
21Da han gikk videre derfra, så han to andre brødre, Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, hans bror, i båten sammen med Sebedeus, faren deres, mens de satte i stand garnene. Han kalte dem.
17Han sier til ham for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet fordi han sa til ham for tredje gang: «Har du meg kjær?» Og han sa til ham: «Herre, du vet alt; du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø mine sauer.»