Dommernes bok 13:15
Da sa Manoah til Herrens engel: La oss få holde deg igjen og gjøre i stand et geitekje for deg.
Da sa Manoah til Herrens engel: La oss få holde deg igjen og gjøre i stand et geitekje for deg.
Da sa Manoa til Herrens engel: Jeg ber deg, la oss holde deg igjen til vi har gjort i stand et kje for deg.
Manoa sa til Herrens engel: Bli her hos oss nå, så skal vi tilberede et geitekje for deg.
Og Manoah sa til HERRENS engel: La oss holde deg tilbake og tilberede et kje for deg.
Manoah sa til Herrens engel: 'Vent med å dra, så vi kan tilberede et geitebukk til deg.'
Manoah sa til Herrens engel: La oss holde deg igjen, så vi kan tilberede et kje for deg.
Og Manoah sa til Herrens engel: Jeg ber deg, la oss holde deg her til vi har gjort klart et geitebarn til deg.
Manoah sa til Herrens engel: "Vær så snill å bli litt her mens vi forbereder et kje for deg."
Manoah sa til Herrens engel: «La oss holde deg igjen, så vi kan tilberede en geitunge for deg.»
Manoah sa til Herrens engel: «Jeg ber deg, la oss holde deg her, så vi kan tilberede en kje til deg.»
Manoah sa til Herrens engel: 'La oss holde deg her inntil vi får klar en bukk for deg.'
Manoah sa til Herrens engel: «Jeg ber deg, la oss holde deg her, så vi kan tilberede en kje til deg.»
Manoah sa til Herrens engel: «La oss holde deg tilbake så vi kan tilberede en geitekilling for deg.»
Manoah said to the angel of the Lord, "Please stay here, and we will prepare a young goat for you."
Manoah sa til Herrens engel: «Jeg ber deg, la oss holde deg igjen en liten stund, så vi kan tilberede en kje for deg.»
Og Manoah sagde til Herrens Engel: Kjære, lad os opholde dig, saa ville vi lave et Bukkekid for dit Ansigt.
And Manoah said unto the angel of the LORD, I pray thee, let us detain thee, until we shall have made ready a kid for thee.
Manoah sa til Herrens engel: Jeg ber deg, la oss få holde deg tilbake til vi har gjort i stand en kje til deg.
And Manoah said to the angel of the LORD, I pray you, let us detain you, until we have made ready a young goat for you.
And Manoah said unto the angel of the LORD, I pray thee, let us detain thee, until we shall have made ready a kid for thee.
Manoah sa til Herrens engel: Jeg ber deg, la oss holde deg igjen, så vi kan forberede et kje for deg.
Manoah sa til Herrens engel: 'La oss få holde deg tilbake slik at vi kan tilberede et geitekje for deg.'
Manoah sa til Herrens engel: «La oss holde deg litt her, så vi kan tilberede en geitekilling for deg.»
Og Manoah sa til Herrens engel: Nå la oss holde deg mens vi gjør klar en kje for deg.
Manoah sayde vnto ye angell of the LORDE: let vs holde the here (I praye the) we will prepare a kydd for the.
Manoah then said vnto the Angell of the Lorde, I pray thee, let vs reteine thee, vntill we haue made readie a kid for thee.
Manoah sayde vuto the angell of the Lorde: I pray thee let vs retayne thee vntill we haue made redy a kyd before thee.
¶ And Manoah said unto the angel of the LORD, I pray thee, let us detain thee, until we shall have made ready a kid for thee.
Manoah said to the angel of Yahweh, I pray you, let us detain you, that we may make ready a kid for you.
And Manoah saith unto the messenger of Jehovah, `Let us detain thee, we pray thee, and prepare before thee a kid of the goats.'
And Manoah said unto the angel of Jehovah, I pray thee, let us detain thee, that we may make ready a kid for thee.
And Manoah said unto the angel of Jehovah, I pray thee, let us detain thee, that we may make ready a kid for thee.
And Manoah said to the angel of the Lord, Now let us keep you while we make ready a young goat for you.
Manoah said to the angel of Yahweh, "Please, let us detain you, that we may make a young goat ready for you."
Manoah said to the LORD’s angel,“Please stay here awhile, so we can prepare a young goat for you to eat.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Men Herrens engel sa til Manoah: Om du holder meg igjen, vil jeg ikke spise av maten din. Men vil du bære fram et brennoffer, så bær det fram for Herren. For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
17Da sa Manoah til Herrens engel: Hva er navnet ditt, så vi kan ære deg når ditt ord går i oppfyllelse?
18Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du om navnet mitt? Det er underfullt.
19Så tok Manoah geitekjeet og grødeofferet og bar det fram på steinen for Herren. Da gjorde Herren noe underfullt, og Manoah og hans kone så på.
20Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Da Manoah og hans kone så det, falt de med ansiktet mot jorden.
21Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
22Og Manoah sa til sin kone: Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud.
23Men hans kone sa til ham: Hadde Herren villet drepe oss, ville han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender, han ville heller ikke ha latt oss se alt dette og ikke latt oss høre slikt som dette nå.
6Kvinnen kom og sa til mannen sin: Det kom en Guds mann til meg, og hans utseende var som en Guds engel, svært fryktinngytende. Jeg spurte ham ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke navnet sitt.
7Han sa til meg: Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Drikk nå ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent; for gutten skal være en nasir, innviet til Gud, fra mors liv til den dagen han dør.
8Da ba Manoah til Herren og sa: Å, Herre, måtte Guds mann som du har sendt, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.
9Gud hørte Manoahs bønn, og Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute på marken; men Manoah, mannen hennes, var ikke sammen med henne.
10Kvinnen skyndte seg, løp av sted og fortalte det til mannen sin. Hun sa til ham: Se, mannen som kom til meg den dagen, har vist seg for meg.
11Manoah sto opp og gikk etter sin kone. Han kom til mannen og sa til ham: Er du mannen som talte til kvinnen? Han svarte: Det er jeg.
12Da sa Manoah: Når dine ord går i oppfyllelse, hva skal være guttens livsregel og hva skal han gjøre?
13Herrens engel sa til Manoah: Hun skal være nøye med alt jeg har sagt til kvinnen.
14Hun må ikke spise noe som kommer fra vintreet, og vin og sterk drikk skal hun ikke drikke. Hun må ikke spise noe urent. Alt det jeg har befalt henne, skal hun holde.
2Det var en mann fra Sora, av danittenes slekt, og han het Manoah. Hans kone var barnløs og hadde ikke født.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er barnløs og har ikke født, men du skal bli med barn og føde en sønn.
4Vokt deg nå, og drikk ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent.
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
18Gå ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg. Jeg vil hente min offergave og sette den fram for deg. Han svarte: Jeg blir her til du kommer tilbake.
19Gideon gikk inn og tilberedte et kje av geitene og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en gryte. Han bar det ut til ham under eiketreet og satte det fram.
20Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene og legg det på denne klippen her, og hell kraften ut. Han gjorde så.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Å, ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
15Da sa han til ham: Bli med meg hjem og spis brød.
19Det første av førstegrøden fra jorden din skal du bære til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.
20Se, jeg sender en engel foran deg for å bevare deg på veien og føre deg til stedet jeg har gjort i stand.
17For det kom et ord til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du kom.
18Da sa han til ham: Også jeg er profet som du. En engel har talt til meg ved Herrens ord og sagt: Før ham tilbake med deg til huset ditt, så han kan spise brød og drikke vann. Men han løy for ham.
22Men Hanna dro ikke opp. Hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, vil jeg føre ham fram; da skal han tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.
23Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes best for deg. Bli her til du har avvent ham. Må bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
11Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, som tilhørte Joas, en abieseritt. Gideon, sønnen hans, tresket hvete i vinpressen for å gjemme den for midjanittene.
12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger!
15Ja, før de brente fettet, kom prestens tjener og sa til mannen som ofret: Gi kjøtt til presten så han kan steke det; han vil ikke ta kokt kjøtt fra deg, bare rått.
16Og sa mannen til ham: La dem brenne fettet først i dag, så kan du ta det du vil! svarte han: Nei, du skal gi det nå. Hvis ikke, tar jeg det med makt.
17Han svarte: Jeg skal sende deg et kje fra flokken. Hun sa: Bare hvis du gir meg et pant til du sender det.
6Så satte de seg og spiste, begge sammen, og de drakk. Og den unge kvinnens far sa til mannen: Vær så snill, bli natten over, så kan du ha det godt.
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre på det brennoffer og grødeoffer, eller for å gjøre fredsoffer på det—må Herren selv kreve det av oss.
10La oss mure et lite takkammer og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham. Når han kommer til oss, kan han ta inn der.»
15Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen for andre gang
11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Han svarte: «Her er jeg.»
12Han sa: «Legg ikke hånd på gutten, og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har holdt tilbake din sønn, din eneste, for meg.»
12De sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg og overgi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg for meg at dere selv ikke vil slå meg i hjel.
9Gå nå til buskapen og hent derfra to fine geitkje til meg. Så skal jeg lage dem til en velsmakende rett for faren din, slik han liker.
55Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i hvert fall ti; deretter kan hun dra.»
11Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode.
9For slik har jeg fått befaling ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake samme veien som du kom.
17Din tjenestekvinne sa: «Må min herre kongens ord bli meg til ro. For min herre kongen er som en Guds engel til å høre og skille mellom godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg.»