Dommernes bok 14:20
Samsons kone ble gitt til hans forlover, han som hadde vært hans venn.
Samsons kone ble gitt til hans forlover, han som hadde vært hans venn.
Men Samsons kone ble gitt til den kameraten som hadde vært hans forlover.
Samsons kone ble så gitt til brudesvennen hans, han som hadde vært hans følgesvenn.
Men Samsons hustru ble gitt til hans kamerat som hadde vært hans brudesvenn.
Samsons kone ble gitt til en av brudesvennene hans som hadde vært hans nære venn.
Men Samsons kone ble gitt til hans følgesvenn, som hadde vært hans venn.
Men Simsons kone ble gitt til hans venn, som han hadde brukt som sin venn.
Men Samsons kone ble gitt til hans følgesvenn, som hadde vært brudgommens venn.
Simsons kone ble gitt til en av vennene som hadde vært sammen med ham.
Samsons kone ble da gitt til hans venn, som hadde vært hans ledsager.
Men Samsons kone ble gitt til hans venn, den han hadde hatt nær som en fortrolig.
Samsons kone ble da gitt til hans venn, som hadde vært hans ledsager.
Og Samsons hustru ble gitt til hans venn, som hadde vært hans følgesvenn.
Samson's wife was given to his companion, who had been his best friend.
Men Samsons kone ble gitt til en av brudekammeratene hans, som hadde vært hans venn.
Men Samsons Hustru blev given hans Selskabsbroder, som havde været i Selskab med ham.
But Samson's wife was given to his companion, whom he had used as his friend.
Men Samsons kone ble gitt til hans kamerat, som han hadde gjort til sin venn.
But Samson's wife was given to his companion, whom he had used as his friend.
But Samson's wife was given to his companion, whom he had used as his friend.
Men Samsons kone ble gitt til hans følgesvenn, som han hadde brukt som sin venn.
Samsons kone ble så gitt til hans følgesvenn, som før hadde vært hans venn.
Men Samsons kone ble gitt til en av hans kamerater, som han hadde brukt som sin venn.
Men Samsons kone ble gitt til vennen hans, som hadde vært forloveren hans.
But Samson's wife was [given] to his companion, whom he had used as his friend.
But Samson's wife was given to his companion, whom he had used as his friend.
As for Samsons wife, she was geuen vnto one of his companyons, which belonged vnto him.
Then Samsons wife was giuen to his companion, whom he had vsed as his friend.
But Samsons wyfe was geuen to one of his companions that he had taken vnto him.
But Samson's wife was [given] to his companion, whom he had used as his friend.
But Samson's wife was [given] to his companion, whom he had used as his friend.
and Samson's wife becometh his companion's, who `is' his friend.
But Samson's wife was `given' to his companion, whom he had used as his friend.
But Samson's wife was [given] to his companion, whom he had used as his friend.
But Samson's wife was given to the friend who had been his best man.
But Samson's wife was [given] to his companion, whom he had used as his friend.
Samson’s bride was then given to his best man.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Noen tid senere, i hvetehøstens dager, besøkte Samson sin kone og hadde med seg et geitekje. Han sa: La meg gå inn til min kone i kammeret. Men faren hennes lot ham ikke komme inn.
2Da sa faren hennes: Jeg sa for meg selv at du virkelig hatet henne, og derfor ga jeg henne til forloveren din. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? Ta henne i stedet!
3Da sa Samson til dem: Denne gangen er jeg uten skyld overfor filisterne når jeg gjør dem ondt.
4Så gikk Samson og fanget tre hundre rever. Han tok fakler, bandt halene sammen to og to og satte én fakkel mellom hvert par haler.
5Han tente ild på fakkene og slapp dem ut i filisternes kornåkre. Slik brente han både kornstakkene og den stående kornåkeren, ja, også vinmarkene og olivenlundene.
6Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? De svarte: Samson, svigersønnen til mannen fra Timna; for svigerfaren hadde tatt hans kone og gitt henne til forloveren hans. Da dro filisterne opp og brente henne og faren hennes.
7Da sa Samson til dem: Gjør dere slik, skal jeg sannelig ta hevn på dere; deretter vil jeg holde opp.
19Da kom Herrens Ånd over ham med kraft. Han gikk ned til Asjkelon og slo i hjel tretti menn, tok klærne deres og ga klesskiftene til dem som hadde forklart gåten. Etter dette flammet sinnet hans opp, og han dro opp til sin fars hus.
1Samson gikk ned til Timna, og der fikk han se en kvinne i Timna, en av filisternes døtre.
2Han dro opp og fortalte det til far og mor: «Jeg så en kvinne i Timna, en av filisternes døtre. Nå må dere ta henne til kone for meg.»
3Men far og mor sa til ham: «Finnes det ikke blant dine slektninger og i hele mitt folk en kvinne, siden du går og vil ta deg kone fra de uomskårne filisterne?» Da sa Samson til sin far: «Ta henne til meg, for hun behager meg.»
4Faren og moren hans visste ikke at det var fra Herren; for han søkte en anledning til et oppgjør med filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
5Så gikk Samson sammen med faren og moren ned til Timna. Da de kom til vingårdene ved Timna, se, en ung løve kom brølende mot ham.
6Da kom Herrens Ånd over ham med kraft, og han rev den i stykker slik en river et kje, og i hånden hadde han ingenting. Men han fortalte verken far eller mor hva han hadde gjort.
7Han gikk ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
8Etter en tid kom han tilbake for å ta henne. Han svingte av for å se på løvens kadaver, og se, det var en bisverm og honning i løvens kropp.
9Han skrapte det ut i hendene og gikk videre mens han åt. Da han kom til sin far og mor, gav han dem, og de åt. Men han fortalte dem ikke at honningen var skrapt ut av løvens kadaver.
10Faren hans gikk ned til kvinnen, og Samson holdt et gjestebud der; for slik pleier unge menn å gjøre.
11Da de så ham, tok de tretti forlovere, og de var hos ham.
12Da sa Samson til dem: «La meg nå gi dere en gåte. Hvis dere kan fortelle meg den i de sju dagene gjestebudet varer og klarer å løse den, skal jeg gi dere tretti linkjortler og tretti klesskift.
13Men hvis dere ikke kan fortelle meg den, skal dere gi meg tretti linkjortler og tretti klesskift.» De sa til ham: «Sett fram gåten din, så skal vi høre den.»
14Da sa han til dem: «Fra den som eter kom det noe å ete, og fra den sterke kom det søtt.» Men i tre dager kunne de ikke løse gåten.
15Den sjuende dagen sa de til Samsons kone: «Lok din mann, så han forteller oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus opp med ild. Har dere invitert oss hit for å gjøre oss fattige?»
16Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke! Du har stilt en gåte for mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt det til faren og moren min heller; skulle jeg da fortelle det til deg?»
17Hun gråt over ham de sju dagene som festen varte. Den sjuende dagen fortalte han det til henne, fordi hun hadde presset ham. Da fortalte hun gåten til sitt folk.
10Da sa mennene i Juda: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? De svarte: For å binde Samson har vi kommet opp, for å gjøre med ham slik han gjorde med oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til klippekløften ved Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
12De sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg og overgi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg for meg at dere selv ikke vil slå meg i hjel.
13De svarte: Nei, vi skal bare binde deg og gi deg i deres hånd; vi skal ikke slå deg i hjel. Så bandt de ham med to nye tau og førte ham opp fra klippen.
23Filisterfyrstene samlet seg for å ofre et stort slaktoffer til sin gud Dagon og for å feire. De sa: «Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår hånd.»
4Deretter forelsket han seg i en kvinne i Sorekdalen; hun het Dalila.
5Filisterfyrstene kom opp til henne og sa: «Lok ham og finn ut hva som gjør ham så sterk, og hvordan vi kan få overtaket på ham, så vi kan binde ham og plage ham. Så skal vi hver gi deg elleve hundre sjekel sølv.»
23Men hans kone sa til ham: Hadde Herren villet drepe oss, ville han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender, han ville heller ikke ha latt oss se alt dette og ikke latt oss høre slikt som dette nå.
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
18Da Dalila så at han hadde fortalt henne alt som lå ham på hjertet, sendte hun bud og kalte på filisterfyrstene og sa: «Kom opp nå denne gangen, for han har fortalt meg alt som ligger ham på hjertet.» Filisterfyrstene kom opp til henne og hadde pengene med seg.
19Hun lot ham sovne i fanget sitt. Så ropte hun på en mann og lot ham barbere av de sju hårlokene på hodet hans. Hun begynte å ydmyke ham, og kraften hans vek fra ham.
20Hun sa: «Filisterne er over deg, Samson!» Da våknet han av søvnen og sa: «Jeg går meg løs som før og rister meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
27Huset var fullt av menn og kvinner; alle filisterfyrstene var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som sto og så på mens Samson underholdt.
1Samson gikk til Gaza. Der fikk han øye på en prostituert kvinne og gikk inn til henne.
8Da brakte filisterfyrstene henne sju friske buestrenger som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
9Mens noen lå i bakhold i det indre rommet, ropte hun: «Filisterne er over deg, Samson!» Men han slet buestrengene av seg som en basttråd ryker når den kommer i ilden. Så ble styrken hans ikke avslørt.
22Og når fedrene eller brødrene deres kommer og klager til oss, skal vi si til dem: Vis dem velvilje! For vi skaffet dem ikke koner i krig, og dere gav dem heller ikke til dem; derfor blir dere ikke skyldige nå.
12Da tok Dalila nye tau og bandt ham med dem. Hun ropte: «Filisterne er over deg, Samson!» Mens noen lå i bakhold i rommet, slet han tauene av armene som en tråd.
15Han fant et ferskt eselkjevebein, rakte ut hånden, tok det og slo tusen menn i hjel.
16Da sa Samson: Med eselkjeven: haug på haug! Med eselkjeven har jeg slått tusen menn i hjel.
30Samson sa: «La meg dø sammen med filisterne!» Så tok han i av all kraft, og huset styrtet sammen over fyrstene og over alt folket som var der. De døde som han felte ved sin død, var flere enn dem han hadde felt i sin levetid.
31Siden kom brødrene hans og hele hans fars hus ned og tok ham med seg. De førte ham opp og gravla ham mellom Sora og Esjtaol, i hans far Manoas grav. Han var dommer i Israel i tjue år.
10da må min kone male for en annen, og andre menn bøye seg over henne.
14og han retter ærekrenkende anklager mot henne og sprer dårlig rykte om henne og sier: «Denne kvinnen tok jeg til ekte; jeg gikk inn til henne, men fant ikke tegn på jomfrudom hos henne,»