Dommernes bok 18:23
De ropte til Dans sønner, og disse vendte seg om og sa til Mika: Hva er i veien med deg siden du har ropt folk sammen?
De ropte til Dans sønner, og disse vendte seg om og sa til Mika: Hva er i veien med deg siden du har ropt folk sammen?
De ropte etter Danittene. Da vendte de seg om og sa til Mika: Hva feiler deg siden du kommer med slik en flokk?
De ropte etter Dans sønner. Da snudde disse seg og sa til Mika: «Hva er det med deg siden du har ropt folk sammen?»
Og de ropte til Dans barn. Og de snudde seg og sa til Mika: Hva feiler deg, at du kommer med en slik flokk?
De ropte til Dans barn, som vendte seg om og spurte Mika: 'Hva er i veien med deg, siden du samler folk?'
De ropte etter danittene. Danittene snudde seg og sa til Mika: 'Hva er det med deg, siden du samler en slik styrke?'
Og de ropte til Danittene. De vendte seg mot Micah og sa til ham: Hva plager deg, at du kommer med slik en skare?
De ropte etter Dans menn, som snudde seg og spurte Mika: Hva er det som plager deg siden du kommer etter oss med en slik oppstand?
De ropte etter dem, og Dans sønner snudde seg og sa til Mika: 'Hva er det du har, siden du har samlet så mange?'
Og de ropte etter Dans barn, som snudde seg og sa til Mika: Hva plager deg, siden du kommer med et slikt følge?
De ropte til Dan-stammen, og da de snudde seg mot Micah, spurte de: «Hva er det med deg som får deg til å komme med en slik følge?»
Og de ropte etter Dans barn, som snudde seg og sa til Mika: Hva plager deg, siden du kommer med et slikt følge?
De ropte til Dans menn, som snudde seg rundt og sa til Mika: «Hva er det du vil, siden du har samlet folk mot oss?»
They called out to the Danites, who turned to face them, and said to Micah, 'What’s the matter with you, that you have called your men together?'
De ropte til Dan-stammen, som snudde seg og spurte Mika: Hva er i veien med deg, siden du har samlet folk?
Og de raabte til Dans Børn, og disse vendte deres Ansigter omkring og sagde til Micha: Hvad (fattes) dig, at du (og de Andre) ere sammenkaldte?
And they cried unto the children of Dan. And they turned their faces, and said unto Micah, What aileth thee, that thou comest with such a company?
De ropte etter Dans barn, og da de snudde seg, sa de til Mika: Hva er det som plager deg, siden du kommer med en slik flokk?
And they called out to the children of Dan, and they turned their faces and said to Micah, What troubles you, that you come with such a company?
And they cried unto the children of Dan. And they turned their faces, and said unto Micah, What aileth thee, that thou comest with such a company?
De ropte til Dans barn. De snudde seg og sa til Mika: Hva feiler deg, siden du kommer med et så stort følge?
De ropte etter Dans sønner, som snudde seg og spurte Mika: 'Hva vil du siden du har samlet folket?'
De ropte til Danittene, som snudde seg og sa til Mika: Hva er det som feiler deg, siden du kommer med en slik flokk?
De ropte til dem, og danittene snudde seg og sa til Mika: Hva er i veien siden du har bevæpnet deg?
They turned their faces aboute, and sayde vnto Micha: What ayleth the, yt thou makest soch a crienge?
And cryed vnto the children of Dan: who turned their faces, and said vnto Michah, What ayleth thee, that thou makest an outcrie?
And called vnto them, and they turned their faces, & said vnto Micah: What ayleth thee, that thou makest an outcrye?
And they cried unto the children of Dan. And they turned their faces, and said unto Micah, What aileth thee, that thou comest with such a company?
They cried to the children of Dan. They turned their faces, and said to Micah, What ails you, that you come with such a company?
and call unto the sons of Dan, and they turn round their faces, and say to Micah, `What -- to thee that thou hast been called together?'
And they cried unto the children of Dan. And they turned their faces, and said unto Micah, What aileth thee, that thou comest with such a company?
And they cried unto the children of Dan. And they turned their faces, and said unto Micah, What aileth thee, that thou comest with such a company?
Crying out to them. And the Danites, turning round, said to Micah, What is your trouble, that you have taken up arms?
They cried to the children of Dan. They turned their faces, and said to Micah, "What ails you, that you come with such a company?"
When they called out to the Danites, the Danites turned around and said to Micah,“Why have you gathered together?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Han sa: Gudene mine, som jeg laget, har dere tatt, og presten også, og så dro dere av sted. Hva har jeg da igjen? Og så sier dere til meg: Hva er i veien med deg?
25Da sa Dans sønner til ham: La ikke stemmen din høres hos oss, ellers kan menn med hardt sinn falle over dere, og du mister livet, du og ditt husfolk.
26Så dro Dans sønner videre sin vei. Mika så at de var sterkere enn han; han vendte om og gikk tilbake til huset sitt.
27De tok det Mika hadde laget, og presten som han hadde hatt, og kom til Laisj, til et folk som levde stille og trygt. De slo dem ned med sverd og satte byen i brann.
28Det var ingen som berget dem, for de lå langt fra Sidon og hadde ingen forbindelse med andre mennesker. Byen lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygde byen opp igjen og bosatte seg der.
29De kalte byen Dan, etter Dan, sin far, som var sønn av Israel. Men tidligere het byen Laisj.
30Dans sønner satte opp gudebildet, og Jonatan, sønn av Gersjom, sønn av Manasse, han og sønnene hans var prester for danittenes stamme helt til den dagen landet ble ført i eksil.
31De satte opp Mikas gudebilde som han hadde laget, så lenge Guds hus sto i Sjilo.
21De vendte om og dro av sted, og de satte barna, buskapen og verdisakene foran seg.
22Da de hadde kommet langt bort fra Mikas hus, ble mennene som bodde i husene ved Mikas hus, ropt sammen, og de satte etter Dans sønner.
1I de dager var det ingen konge i Israel. På den tiden søkte Dans stamme seg en arvelodd å bo i, for helt til den dagen hadde det ikke tilkommet dem noen arv blant Israels stammer.
2Danittene sendte fra sin klan fem menn, tapre karer, fra Sora og fra Esjtaol, for å speide ut og utforske landet. De sa til dem: Gå av sted og undersøk landet! De kom til Efraims fjellland, til Mikas hus, og overnattet der.
3Mens de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. De svingte inn dit og sa til ham: Hvem har ført deg hit? Hva er det du gjør her, og hva har du her?
4Han svarte dem: Slik og slik gjorde Mika mot meg: Han leide meg, og jeg ble prest for ham.
5Da sa de til ham: Spør, vær så snill, Gud for oss, så vi får vite om den veien vi går, vil lykkes.
11Da brøt seks hundre mann av danittenes slekt opp fra Sora og Esjtaol, væpnet til krig.
12De dro opp og slo leir ved Kirjat-Jearim i Juda. Derfor har stedet fått navnet Dans leir, og det heter det den dag i dag; det ligger vest for Kirjat-Jearim.
13Derfra gikk de videre til Efraims fjellland og kom til Mikas hus.
14Da tok de fem mennene som hadde gått for å speide ut landet Laisj, til orde og sa til brødrene sine: Vet dere at det i disse husene finnes en efod, husguder, et gudebilde og et støpt bilde? Nå vet dere hva dere skal gjøre.
15De svingte inn dit og gikk inn i huset til den unge levitten, i Mikas hus, og hilste ham.
16Seks hundre mann, væpnet med sine våpen, sto ved porten; de var fra Dans sønner.
17De fem mennene som hadde gått for å speide ut landet, gikk opp og kom inn der; de tok gudebildet, efoden, husgudene og det støpte bildet, mens presten sto ved porten sammen med de seks hundre våpenføre mennene.
18Da de kom inn i Mikas hus og tok gudebildet, efoden, husgudene og det støpte bildet, sa presten til dem: Hva er det dere gjør?
19De svarte ham: Ti stille! Legg hånden over munnen din og bli med oss. Vær far og prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for ett manns hus, eller å være prest for en stamme og en klan i Israel?
8Da de kom tilbake til sine brødre i Sora og Esjtaol, sa brødrene til dem: Hva sier dere?
15De kom til Reubens og Gads sønner og til halve Manasse-stammen i Gileads land og talte med dem og sa:
10Da sa mennene i Juda: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? De svarte: For å binde Samson har vi kommet opp, for å gjøre med ham slik han gjorde med oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til klippekløften ved Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
3Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen skje hos dere?
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt hos dere?
8Da sa de til ham: Fortell oss nå – hvem har skylden for at denne ulykken har rammet oss? Hva er arbeidet ditt, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?
23Han sa til dem: Hvorfor gjør dere slike ting? Jeg hører onde rykter om dere fra hele folket.
6Derfra kom de til Gilead og til landet Tahtim-Hodsi. De kom til Dan-Jaan og traktene omkring Sidon.
14Eli hørte lyden av skriket og sa: Hva er det for et oppstyr? Mannen skyndte seg bort, kom og fortalte det til Eli.
47Men Dans barns grense glapp fra dem. Derfor dro Dans sønner opp og kjempet mot Lesjem; de tok den, slo den med sverdets egg, tok den i eie og bosatte seg der. De kalte Lesjem Dan, etter navnet på sin far Dan.
1Da sa mennene fra Efraim til ham: Hva er dette du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot Midjan? Og de gikk hardt i rette med ham.
15For en røst bringer budskap fra Dan, og fra Efraims fjell kunngjøres ulykken.
2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt lå i hard strid med ammonittene, og jeg ropte på dere, men dere berget meg ikke fra deres hånd.
5Og se, Saul kom gående bak oksene fra marken. Saul spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
16Mannen sa til Eli: Det er jeg som er kommet fra slagmarken; i dag har jeg flyktet fra slagmarken. Han sa: Hva har hendt, min sønn?
38Dan: Etterkommere etter slekter og fedrenes hus; oppskrevet med navn – fra tjue år og oppover – alle som kunne gjøre krigstjeneste.
34Amorittene presset Dans sønner opp i fjellene og lot dem ikke komme ned i dalen.
29David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Det var jo bare et spørsmål.»
9Mika sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg er på vei for å bo som innflytter der jeg finner et sted.
10Når du forkynner for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
9Gud kom til Bileam og sa: Hvem er disse mennene hos deg?