Dommernes bok 20:38
Tegnet mellom Israels menn og bakholdet var at de skulle sende opp en røyksøyle fra byen.
Tegnet mellom Israels menn og bakholdet var at de skulle sende opp en røyksøyle fra byen.
Det var et avtalt tegn mellom israelittene og bakholdet at de skulle la en stor flamme med røyk stige opp fra byen.
Det var avtalt tegn mellom Israels menn og bakholdet: Når de sendte opp en røyksøyle fra byen,
Og det avtalte tegnet mellom Israels menn og bakholdet var at de skulle la en stor røyksky stige opp fra byen.
Israelittene hadde blitt enige med bakholdet om at de skulle sende opp et signal med tykk røyk fra byen.
Nå var det et avtalt tegn mellom Israels menn og bakholdsmennene, at de skulle få en stor røyksøyle til å stige opp fra byen.
Det var nå et bestemt tegn mellom mennene i Israel og de som ventet, at de skulle lage en stor ild med røyk som skulle stige opp fra byen.
Israels menn hadde avtalt et tegn med bakholdet, å la mye røk stige opp fra byen.
Avtalen var at Israels menn med bakholdet skulle sende opp et stort røyktegn fra byen.
Nå var det et avtalt tegn mellom Israels menn og de som lå i bakhold, at de skulle få en stor flamme av røyk til å stige opp fra byen.
Det var et forhåndsavtalt tegn mellom Israels menn og bakholdsfolkene: at de skulle få en stor ildsøyle med røyk til å stige opp fra byen.
Nå var det et avtalt tegn mellom Israels menn og de som lå i bakhold, at de skulle få en stor flamme av røyk til å stige opp fra byen.
Bakholdet skulle gi et tegn for Israels menn ved å sende opp en røyksøyle fra byen.
The appointed signal between the men of Israel and the ambush was to send up a great column of smoke from the city.
Nå hadde Israels menn avtalt med bakholdsmennene at de skulle få et signal ved å la en stor røyksøyle stige opp fra byen.
Og de Mænd af Israel havde (sat) en bestemt Tid med Bagholdet, (nemlig) naar de lode megen (og) høi Røg opgaae af Staden.
Now there was an appointed sign between the men of Israel and the liers in wait, that they should make a great flame with smoke rise up out of the city.
Nå var det et avtalt tegn mellom Israels menn og de som lå i bakholdet, at de skulle få en stor flamme av røyk til å stige opp fra byen.
Now there was an appointed sign between the men of Israel and the ambushers, that they should make a great flame with smoke rise up out of the city.
Now there was an appointed sign between the men of Israel and the liers in wait, that they should make a great flame with smoke rise up out of the city.
Det avtalte tegnet mellom Israels menn og bakholdet var at de skulle få store røkskyer til å stige opp fra byen.
Det var avtalt et tegn mellom Israels menn og bakholdet om å få til å stige en stor sky av røyk fra byen.
Nå var det bestemt tegn mellom Israels menn og bakholdsfolkene at de skulle få en stor røyksky til å stige opp fra byen.
Nå var tegnet mellom Israels menn og dem som gjorde overraskelsesangrepet, at når de sendte opp en søyle av røyk fra byen,
They were appoynted betwene them selues the men of Israel and the hynder watch, to fall vpon them with the swerde, whan the smoke of the cite arose.
Also the men of Israel had appoynted a certaine time with the ambushmentes, that they should make a great flame and smoke rise vp out of the citie.
And an appoyntment had the men of Israel from the lyers in wayt, that they should make a great flambe and smoke ryse vp out of the citie.
Now there was an appointed sign between the men of Israel and the liers in wait, that they should make a great flame with smoke rise up out of the city.
Now the appointed sign between the men of Israel and the liers-in-wait was that they should make a great cloud of smoke rise up out of the city.
And there was the appointed sign to the men of Israel with the ambush -- their causing to go up a great volume of smoke from the city.
Now the appointed sign between the men of Israel and the liers-in-wait was, that they should make a great cloud of smoke rise up out of the city.
Now the appointed sign between the men of Israel and the liers-in-wait was, that they should make a great cloud of smoke rise up out of the city.
Now the sign fixed between the men of Israel and those making the surprise attack was that when they made a pillar of smoke go up from the town,
Now the appointed sign between the men of Israel and the ambushers was that they should make a great cloud of smoke rise up out of the city.
The Israelites and the men hiding in ambush had arranged a signal. When the men hiding in ambush sent up a smoke signal from the city,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Da vendte Israels menn seg i kampen, og Benjamin begynte å felle omkring tretti israelitter. De sa: Han er sannelig slått foran oss, som i den første kampen.
40Men røyksøylen begynte å stige opp fra byen som en søyle av røyk. Da snudde Benjamin seg, og se, hele byen steg opp i røyk mot himmelen.
41Israels menn vendte om, og benjaminittene ble slått av skrekk, for de så at ulykken var kommet over dem.
42De vendte seg bort fra israelittene i retning ørkenen, men kampen nådde dem igjen. Og de som kom ut fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.
43De omringet Benjamin, forfulgte ham og presset ham uten opphold, helt til rett øst for Gibea.
44Det falt 18 000 menn av Benjamin; alle disse var tapre krigere.
45De vendte seg og flyktet ut i ørkenen mot Rimmons klippe. På veiene felte de 5 000 av dem; de forfulgte dem til Gidom og slo 2 000 til.
29Så satte Israel menn i bakhold rundt Gibea.
30Israelittene gikk opp mot benjaminittene den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før.
31Benjaminittene gikk ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å felle menn av folket, som før, ute på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea ute på marken, omkring tretti israelitter.
32Benjaminittene sa: De er slått foran oss som før! Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
33Da reiste alle Israels menn seg fra plassene sine og stilte opp ved Baal-Tamar, og Israels bakhold brøt fram fra sitt sted, fra det åpne lendet ved Geba.
34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea fra motsatt side. Kampen ble hard, og de visste ikke at ulykken var i ferd med å komme over dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel. Den dagen felte Israels menn 25 100 av Benjamin, alle væpnet med sverd.
36Benjaminittene forsto at de var slått. Israels menn gav dem rom, for de stolte på bakholdet som de hadde stilt mot Gibea.
37Bakholdet skyndte seg og brøt inn i Gibea. Bakholdet rykket fram og slo hele byen med sverdets egg.
17Israel, utenom Benjamin, ble mønstret: 400 000 menn som bar sverd; alle var krigere.
18De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal gå opp først til kampen mot benjaminittene? Herren svarte: Juda først.
19Neste morgen brøt israelittene opp og slo leir ved Gibea.
20Israels menn rykket ut til kamp mot Benjamin og stilte seg i slagorden mot Gibea.
21Benjaminittene dro ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 israelitter til jorden.
9Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den fordelt ved lodd.
10Vi tar 10 menn av hver 100 i alle Israels stammer, 100 av hver 1 000 og 1 000 av hver 10 000, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan straffe byen for all den skjendige ugjerningen som er gjort i Israel.
11Alle Israels menn samlet seg mot byen, som én mann, forenet.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt hos dere?
13Gi nå ut de lovløse mennene i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde bort det onde fra Israel! Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut til krig mot israelittene.
15Den dagen ble benjaminittene mønstret fra byene: 26 000 menn som bar sverd, foruten de 700 utvalgte mennene fra Gibea.
47Men 600 menn vendte seg og flyktet ut i ørkenen til Rimmons klippe. De ble værende ved Rimmons klippe i fire måneder.
48Israels menn vendte tilbake mot benjaminittene og slo dem med sverdets egg, fra by til by, både mennesker og buskap, alt de kom over. Også alle byene de fant, satte de i brann.
19Bakholdsstyrken reiste seg raskt fra sin plass, sprang frem idet han rakte ut hånden, kom inn i byen og inntok den. De skyndte seg og satte byen i brann.
20Da mennene i Ai vendte seg om og så det, se, røyken fra byen steg opp mot himmelen. De hadde ikke lenger kraft til å flykte hit eller dit. Og folket som hadde flyktet mot ørkenen, vendte seg mot forfølgerne.
21Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen, og at røyken fra byen steg opp, vendte de om og slo mennene fra Ai.
23De dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen rykke fram til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Dra opp mot ham.
24Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.
25Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte enda 18 000 israelitter, alle væpnet med sverd.
20De gav benjaminittene denne ordren: Gå og legg dere i bakhold i vingårdene.
32«Gjør nå dette: Stå opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.»
3Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen skje hos dere?
16Vaktpostene til Saul i Gibea i Benjamin så, og se, hopen smuldret opp og løp hit og dit.
1Ta dere i sikkerhet, Benjamins sønner, ut fra Jerusalem! Blås i horn i Tekoa, reis et varsel på Bet-Hakkerem, for en ulykke viser seg fra nord, en stor ødeleggelse.
8Blås i horn i Gibea, i trompet i Rama! Blås alarm i Bet-Aven! Bak deg, Benjamin!
7Der ble Israels menn slått av Davids tjenere, og den dagen ble det et stort mannefall: tjue tusen.
16Da kom det en gammel mann fra arbeidet sitt ute på marken om kvelden. Mannen var fra fjelllandet Efraim, men bodde som fremmed i Gibea, mens folkene på stedet var benjaminitter.
8Når dere har tatt byen, skal dere sette den i brann. Gjør etter Herrens ord. Se, jeg har befalt dere.
12Han tok omkring fem tusen mann og stilte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen.
43Da tok han folket, delte dem i tre avdelinger og la seg i bakhold på marken. Han så at folket kom ut av byen, reiste seg mot dem og slo dem.
9Fra Gibeas dager har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke krigen nå dem i Gibea, mot ondskapens sønner?
5Gibeas menn reiste seg mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg; min medhustru voldtok de, og hun døde.
14Da kongen i Ai så dette, skyndte de seg, sto tidlig opp og gikk ut, byens menn, for å møte Israel til strid, til den fastsatte tid, foran Arabasletten. Men han visste ikke at det lå et bakhold bak byen.