Dommernes bok 21:16
De eldste i forsamlingen sa: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For kvinnene er blitt utryddet fra Benjamin.
De eldste i forsamlingen sa: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For kvinnene er blitt utryddet fra Benjamin.
Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden kvinnene er utryddet blant Benjamin?
Da sa forsamlingens eldste: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får kvinner? For kvinner er blitt utryddet i Benjamin.
Da sa menighetens eldste: Hva skal vi gjøre med koner til dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er utryddet?
De eldste i menigheten sa: 'Hva skal vi gjøre for kvinner til de som er igjen, siden det ikke finnes kvinner i Benjamin?'
Menighetens eldste sa: Hva skal vi gjøre for kvinnene til de overlevende, for kvinnene er utslettet fra Benjamin?
Da sa de eldre: Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden kvinnene er blitt utryddet fra Benjamin?
Eldstene spurte: Hva skal vi gjøre for de som er igjen, så de kan få hustruer?
De eldste i menigheten sa: Hva skal vi gjøre for å skaffe hustruer til dem som er igjen, siden de kvinner som levde, er utryddet fra Benjamin?
Da sa de eldste i menigheten: Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden kvinnene er ødelagt ut av Benjamin?
Da sa forsamlingens eldste: «Hvordan skal vi sikre hustruer til de som er igjen, når kvinnene blant Benjamin er blitt utslettet?»
Da sa de eldste i menigheten: Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden kvinnene er ødelagt ut av Benjamin?
Forsamlingens eldste sa: Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er utryddet?
The elders of the assembly said, 'What shall we do for wives for those who remain, since the women of Benjamin have been destroyed?'
De eldste i menigheten sa: 'Hva skal vi gjøre for dem som er igjen uten koner siden kvinnene i Benjamin er blitt utryddet?'
Og Menighedens Ældste sagde: Hvad skulle vi gjøre ved de Overblevne, at (de kunne faae) Hustruer? thi Qvinderne af Benjamin ere ødelagte.
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Da sa menighetens eldste: Hvordan skal vi skaffe hustruer til dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin?
Then the elders of the congregation said, What shall we do for wives for those who remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin?
De eldste i forsamlingen sa: «Hva skal vi gjøre med de som er igjen for at de skal få hustruer, siden kvinnene er ødelagt i Benjamin?»
Da sa de eldste i forsamlingen: Hvordan skal vi skaffe koner til dem som er igjen, når kvinnene er utryddet ut av Benjamin?
De ansvarlige mennene i forsamlingen sa: Hva skal vi gjøre angående koner for dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er døde?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
And the Elders of the congregacio sayde: What wil we do, that the remnaunt maye haue wyues also? for the weme in Ben Iamin are destroied,
Therefore the Elders of the Congregation said, How shall we doe for wiues to the remnant? for the women of Beniamin are destroyed.
And then the elders of the congregation, sayd: What shall we do to the remnaunt of them, to get them wiues? seyng all the women of Beniamin are destroyed?
¶ Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for those who remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
And the elders of the company say, `What do we do to the remnant for wives -- for the women have been destroyed out of Benjamin?'
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the responsible men of the meeting said, What are we to do about wives for the rest of them, seeing that the women of Benjamin are dead?
Then the elders of the congregation said, "How shall we provide wives for those who remain, since the women are destroyed out of Benjamin?"
The leaders of the assembly said,“How can we find wives for those who are left? After all, the Benjaminite women have been wiped out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Israelittene hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner.
8De sa: Hvem av Israels stammer har ikke dratt opp til Herren i Mispa? Og se, ingen mann fra Jabesj i Gilead var kommet til leiren, til forsamlingen.
17Vi må sikre en arvelodd for dem som har sluppet unna i Benjamin, så ikke en stamme blir utslettet fra Israel.
18Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.
10Da sendte forsamlingen tolv tusen tapre menn og bød dem: Gå og slå innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn.
11Dette er det dere skal gjøre: Hver mann og hver kvinne som har hatt samleie med en mann, skal dere utrydde.
12De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde hatt samleie med noen mann. Dem førte de til leiren i Sjilo, som ligger i Kanaans land.
13Så sendte hele forsamlingen bud og talte til benjaminittene som var ved Rimmons klippe. De tilbød dem fred.
14Benjamin vendte tilbake den gangen, og de gav dem kvinnene som de hadde spart i live av kvinnene i Jabesj i Gilead. Men det var ikke nok for dem.
15Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.
20De gav benjaminittene denne ordren: Gå og legg dere i bakhold i vingårdene.
21Se etter: Når Sjilos døtre kommer ut for å danse i runddansene, skal dere komme ut fra vingårdene og gripe dere hver sin kone blant Sjilos døtre og dra til Benjamins land.
22Og når fedrene eller brødrene deres kommer og klager til oss, skal vi si til dem: Vis dem velvilje! For vi skaffet dem ikke koner i krig, og dere gav dem heller ikke til dem; derfor blir dere ikke skyldige nå.
23Benjaminittene gjorde slik. De tok seg koner, etter tallet de trengte, blant danserne som de hadde røvet. Så drog de av sted, vendte tilbake til sin arvelodd, bygde opp byene og slo seg ned der.
24På den tiden drog israelittene bort derfra, hver til sin stamme og sin slekt. De drog bort, hver til sin arvelodd.
1Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.
2Folket kom til Betel og ble der til kvelden foran Gud. De løftet stemmen og gråt høyt.
3Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen skje hos dere?
4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte: Jeg kom, jeg og min medhustru, til Gibea som tilhører Benjamin, for å overnatte.
5Gibeas menn reiste seg mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg; min medhustru voldtok de, og hun døde.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt hos dere?
13Gi nå ut de lovløse mennene i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde bort det onde fra Israel! Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut til krig mot israelittene.
15Den dagen ble benjaminittene mønstret fra byene: 26 000 menn som bar sverd, foruten de 700 utvalgte mennene fra Gibea.
25Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte enda 18 000 israelitter, alle væpnet med sverd.
9Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den fordelt ved lodd.
10Vi tar 10 menn av hver 100 i alle Israels stammer, 100 av hver 1 000 og 1 000 av hver 10 000, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan straffe byen for all den skjendige ugjerningen som er gjort i Israel.
39Da vendte Israels menn seg i kampen, og Benjamin begynte å felle omkring tretti israelitter. De sa: Han er sannelig slått foran oss, som i den første kampen.
31Benjaminittene gikk ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å felle menn av folket, som før, ute på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea ute på marken, omkring tretti israelitter.
32Benjaminittene sa: De er slått foran oss som før! Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
17Nå skal dere drepe alle guttebarn. Og hver kvinne som har hatt samleie med en mann, skal dere drepe.
18Men alle jentene blant kvinnene som ikke har hatt samleie med en mann, skal dere la leve for dere.
20Israels menn rykket ut til kamp mot Benjamin og stilte seg i slagorden mot Gibea.
21Benjaminittene dro ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 israelitter til jorden.
15Han sa til dem: Har dere latt alle kvinnene leve?
35Herren slo Benjamin foran Israel. Den dagen felte Israels menn 25 100 av Benjamin, alle væpnet med sverd.
36Benjaminittene forsto at de var slått. Israels menn gav dem rom, for de stolte på bakholdet som de hadde stilt mot Gibea.
48Israels menn vendte tilbake mot benjaminittene og slo dem med sverdets egg, fra by til by, både mennesker og buskap, alt de kom over. Også alle byene de fant, satte de i brann.
41Israels menn vendte om, og benjaminittene ble slått av skrekk, for de så at ulykken var kommet over dem.
42De vendte seg bort fra israelittene i retning ørkenen, men kampen nådde dem igjen. Og de som kom ut fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.
16Da kom det en gammel mann fra arbeidet sitt ute på marken om kvelden. Mannen var fra fjelllandet Efraim, men bodde som fremmed i Gibea, mens folkene på stedet var benjaminitter.
21«Disse mennene er fredsinnede mot oss. La dem bo i landet og drive handel der, for landet er vidstrakt nok for dem. Vi kan ta døtrene deres til koner, og våre døtre kan vi gi dem.
17Israel, utenom Benjamin, ble mønstret: 400 000 menn som bar sverd; alle var krigere.
14La derfor våre ledere tre fram for hele forsamlingen. Alle som i byene våre har tatt fremmede kvinner, skal komme på fastsatte tider sammen med byens eldste og dommere, til vår Guds brennende vrede vender seg fra oss i denne saken.
36Benjamin: Etterkommere etter slekter og fedrenes hus; oppskrevet med navn – fra tjue år og oppover – alle som kunne gjøre krigstjeneste.
21Da svarte Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen og sa til overhodene for Israels tusener:
6Ta dere koner og få sønner og døtre; la sønnene deres ta koner, og gi døtrene deres til menn, så de føder sønner og døtre. Bli mange der, bli ikke færre!
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød, overgi dem i sverdets vold! Må kvinnene deres bli barnløse og enker; må mennene deres bli slått i hjel, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.