Lukas 15:27
Han svarte: «Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.»
Han svarte: «Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.»
Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
Han svarte: Din bror er kommet, og faren din har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham tilbake i god behold.
Han svarte ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven, fordi han har fått ham frisk og sunn tilbake.
Og han sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet den fete kalven, fordi han har tatt imot ham frisk og rask.'
Han sa til ham: "Din bror har kommet, og din far har slaktet den fete kvelden, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask."
Og han sa til ham, Din bror er kommet; og din far har slaktet den feite kalven, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.
Og han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven, fordi han har fått ham tilbake i god behold.
Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
Tjeneren sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven fordi han har fått ham hjem i god behold.'
Tjeneren svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.
Tjeneren svarte: 'Din bror er kommet, og faren din har slaktet det fete kalvet fordi han har mottatt ham trygt.'
Tjeneren sa da til ham: ‘Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham friskt tilbake.’
Tjeneren sa da til ham: ‘Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham friskt tilbake.’
Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven, fordi han har fått ham tilbake i god behold.
He said to him, 'Your brother has come, and your father has killed the fattened calf because he has received him back safe and sound.'
Tjeneren sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.'
Men han sagde til ham: Din Broder er kommen, og din Fader slagtede den fedede Kalv, fordi han haver faaet ham karsk igjen.
And he said unto him, Thy brother is come; and thy father hath killed the fatted calf, because he hath received him safe and sound.
Tjeneren svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
And he said to him, Your brother has come; and your father has killed the fatted calf, because he has received him safe and sound.
And he said unto him, Thy brother is come; and thy father hath killed the fatted calf, because he hath received him safe and sound.
Han svarte: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.'
Han svarte: Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.
Tjenestemannen svarte: Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
And he sayd vnto him: thy brother is come and thy father had kylled ye fatted caulfe because he hath receaved him safe and sounde.
He sayde vnto him: Thy brother is come, and thy father hath slayne a fed calfe, because he hath receaued him safe and sounde.
And hee sayde vnto him, Thy brother is come, and thy father hath killed the fatte calfe, because he hath receiued him safe and sound.
And he sayde vnto hym: thy brother is come, and thy father hath kylled the fat calfe, because he hath receaued hym safe and sounde.
‹And he said unto him, Thy brother is come; and thy father hath killed the fatted calf, because he hath received him safe and sound.›
He said to him, 'Your brother has come, and your father has killed the fattened calf, because he has received him back safe and healthy.'
and he said to him -- Thy brother is arrived, and thy father did kill the fatted calf, because in health he did receive him back.
And he said unto him, Thy brother is come; and thy father hath killed the fatted calf, because he hath received him safe and sound.
And he said unto him, Thy brother is come; and thy father hath killed the fatted calf, because he hath received him safe and sound.
And he said to him, Your brother has come; and your father has had the young ox put to death because he has come back safely.
He said to him, 'Your brother has come, and your father has killed the fattened calf, because he has received him back safe and healthy.'
The slave replied,‘Your brother has returned, and your father has killed the fattened calf because he got his son back safe and sound.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk da ut og ba ham komme.
29Men han svarte faren: «Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Men meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne feste sammen med vennene mine.
30Men da denne sønnen din kom, han som har slukt opp det som er ditt sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham.»
31Da sa faren til ham: «Barnet mitt, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.»
9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og naboer og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet sølvmynten som jeg hadde mistet.»
10På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.
11Han sa: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: «Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.» Da delte han formuen mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte. Der ødslet han bort formuen sin mens han levde et utsvevende liv.
14Da han hadde satt alt over styr, kom det en hard hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da bort og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet; han sendte ham ut på markene for å passe grisene.
16Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene åt, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!»
18«Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiearbeiderne dine.»
20Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham og ble fylt av medlidenhet; han løp ham i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.»
22Men faren sa til tjenerne sine: «Skynd dere! Ta fram den beste kappen og kle ham i den. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
23Hent gjøkalven og slakt den; la oss spise og holde fest.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.» Og de begynte å feire.
25Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han var på vei hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Han ropte til seg en av tjenerne og spurte hva som var på ferde.
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
4Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og går av sted for å lete etter den som er kommet bort, helt til han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: «Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var kommet bort.»
7Jeg sier dere: Slik blir det glede i himmelen over én synder som vender om, mer enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
18Han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg. Hvem er du, min sønn?
27Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus,
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, lot han kalle til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å få vite hva hver av dem hadde tjent.
35Men han sa: Din bror kom med svik og tok velsignelsen din.
13Og skulle han finne den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
5Da sa farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til deg.
18Mens han ennå talte, kom en annen og sa: Dine sønner og dine døtre spiste og drakk vin i huset til sin eldste bror,
10For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var fortapt.
15En av dem som satt til bords, hørte dette og sa til ham: «Salig er den som får spise i Guds rike.»
16Han sa til ham: «En mann gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.
17Da tiden for måltidet kom, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudne: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
4Han sa: «Kom nærmere til meg!» De kom nær, og han sa: «Jeg er Josef, broren deres, han som dere solgte til Egypt.»
15Dersom din bror synder mot deg, så gå og vis ham til rette, mellom deg og ham alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror.
6Han skyndte seg ned og tok imot ham med glede.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag!
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupsfesten!
13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sin søsters sønn, løp han ham i møte, omfavnet ham og kysset ham og førte ham hjem til seg. Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
26Deretter sa hans far Isak til ham: Kom hit og kyss meg, min sønn.
27Han gikk fram og kysset ham. Da kjente han duften av klærne hans, og han velsignet ham og sa: Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.
31Han laget også en velsmakende rett og bar den inn til sin far. Han sa til faren: Reis deg, far, og spis av din sønns vilt, så du kan velsigne meg.