Lukas 2:33
Josef og moren hans undret seg over det som ble sagt om ham.
Josef og moren hans undret seg over det som ble sagt om ham.
Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.
Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.
Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.
Og Josef og hans mor undret seg over de ting som ble sagt om ham.
Og Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.
Og Josef og hans mor undret seg over alt som ble sagt om ham.
Josef og barnets mor undret seg over det som ble sagt om ham.
Og Josef og hans mor undret seg over de ting som ble sagt om ham.
Og Josef og moren undret seg over det som ble sagt om ham.
Josef og barnets mor undret seg over det som ble sagt om ham.
Josef og hans mor undret seg over alt som ble sagt om ham.
Og Josef og barnets mor undret seg over det som ble sagt om ham.
Og Josef og barnets mor undret seg over det som ble sagt om ham.
Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.
The child's father and mother marveled at what was said about him.
Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.
Og Joseph og hans Moder forundrede sig over de Ting, som bleve sagte om ham.
And Joseph and his mother marvelled at those things which were spoken of him.
Josef og barnets mor undret seg over det som ble sagt om ham.
And Joseph and his mother marveled at those things which were spoken of him.
And Joseph and his mother marvelled at those things which were spoken of him.
Josef og moren undret seg over de ting som ble sagt om ham,
Barnets far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.
Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.
Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.
And his father and his mother were marvelling at the things which were spoken concerning him;
And his father and mother mervelled at those thinges which were spoke of him.
And his father and mother marueyled at the thinges that were spoke of him.
And Ioseph and his mother marueiled at those things, which were spoken touching him.
And Ioseph and his mother marueyled at those thinges which were spoken of hym.
And Joseph and his mother marvelled at those things which were spoken of him.
Joseph and his mother were marveling at the things which were spoken concerning him,
And Joseph and his mother were wondering at the things spoken concerning him,
And his father and his mother were marvelling at the things which were spoken concerning him;
And his father and his mother were marvelling at the things which were spoken concerning him;
And his father and mother were full of wonder at the things which were said about him.
Joseph and his mother were marveling at the things which were spoken concerning him,
So the child’s father and mother were amazed at what was said about him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Og Simeon velsignet dem og sa til Maria, hans mor: Se, dette barnet er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt,
35(ja, også din egen sjel skal et sverd gjennombore), for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart.
46Først etter tre dager fant de ham i templet, hvor han satt midt blant lærerne, lyttet til dem og stilte dem spørsmål.
47Alle som hørte ham, var forundret over hans innsikt og svar.
48Da de så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg i angst.
49Han svarte: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
50Men de forsto ikke det han sa til dem.
51Så ble han med dem ned og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte.
52Og Jesus gikk fram i visdom og alder, og i velvilje hos Gud og mennesker.
16Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.
17Da de hadde sett det, fortalte de om det som var blitt sagt dem om dette barnet.
18Og alle som hørte det, undret seg over det gjeterne fortalte.
19Men Maria tok vare på alt dette og grunnet på det i sitt hjerte.
20Og gjeterne vendte tilbake, idet de priste og lovet Gud for alt de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem.
21Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.
22Alle vitnet vel om ham og undret seg over nådens ord som kom fra munnen hans. Og de sa: Er ikke dette Josefs sønn?
65Da kom det ærefrykt over alle som bodde rundt dem, og i hele fjellbygdene i Judea ble alt dette omtalt.
66Alle som hørte det, la det på hjertet og sa: «Hva skal det bli av dette barnet?» For Herrens hånd var med ham.
43Da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem. Men Josef og moren hans visste det ikke.
44De trodde at han var med i reisefølget og gikk en dagsreise. Så begynte de å lete etter ham blant slektninger og kjente.
32et lys til åpenbaring for hedningene og en herlighet for ditt folk Israel.
27Han kom til templet, drevet av Ånden. Da foreldrene bar barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikken var etter loven,
28tok han ham i armene sine og priste Gud og sa:
27til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus. Jomfruens navn var Maria.
20Han sa: Stå opp, ta med deg barnet og dets mor, og dra til Israels land; for de som står barnet etter livet, er døde.
21Han sto opp, tok med seg barnet og dets mor og kom til Israels land.
20Mens han tenkte på dette, se, en Herrens engel viste seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta Maria hjem som din kone; for det som er blitt til i henne, er av Den hellige ånd.
22Alt dette skjedde for at det skulle oppfylles som Herren har talt ved profeten:
23Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel — det betyr: Gud med oss.
13Da de hadde reist bort, se, viste en Herrens engel seg i en drøm for Josef og sa: Stå opp, ta med deg barnet og dets mor, og flykt til Egypt. Bli der til jeg sier fra til deg; for Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.
14Han sto da opp, tok med seg barnet og dets mor om natten og dro til Egypt.
15Der ble han til Herodes var død, for at det skulle oppfylles som Herren hadde talt gjennom profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.
18Jesu Kristi fødsel skjedde slik: Da hans mor Maria var forlovet med Josef, men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd.
31«Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.»
32«Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.»
39Da de hadde gjort alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
40Gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
41Hvert år dro foreldrene hans til Jerusalem for påskefesten.
56Foreldrene hennes ble helt ute av seg av undring, men han bød dem å ikke si til noen hva som hadde hendt.
29Hun ble forstyrret over ordene og undret seg over hva denne hilsenen kunne bety.
62De gjorde tegn til faren for å finne ut hva han ville at han skulle hete.
63Han ba om en tavle og skrev: «Johannes er hans navn.» Da undret alle seg.
34Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke har vært sammen med noen mann?»
35Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal det hellige som blir til, kalles Guds Sønn.»
43«Men hvordan kan det hende meg at min Herres mor kommer til meg?»
12Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.
46Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,
21Folket sto og ventet på Sakarja og undret seg over at han drøyde så lenge i tempelet.
25Men han levde ikke sammen med henne før hun hadde født en sønn, den førstefødte. Og han ga ham navnet Jesus.
42Og de sa: Er ikke dette Jesus, sønn av Josef? Vi kjenner jo faren og moren hans. Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen?