Lukas 1:62
De gjorde tegn til faren for å finne ut hva han ville at han skulle hete.
De gjorde tegn til faren for å finne ut hva han ville at han skulle hete.
De gjorde tegn til faren for å høre hva han ville at han skulle hete.
De gjorde tegn til faren for å få vite hva han ville at gutten skulle hete.
Så gjorde de tegn til hans far om hva han ville at barnet skulle hete.
Og de ga tegn til hans far, hva han ville at barnet skulle kalles.
Og de gav tegn til hans far, hva han ville at barnet skulle kalles.
Og de gav tegn til hans far, hvordan han ville ha ham kalt.
Da gjorde de tegn til faren for å finne ut hva han ønsket at barnet skulle hete.
Så gjorde de tegn til hans far for å få vite hva han ville at han skulle hete.
Da gjorde de tegn til faren om hva han ville gutten skulle hete.
Så gjorde de tegn til faren for å finne ut hva han ville barnet skulle hete.
Så ga de tegn til faren om hva han ønsket barnet skulle hete.
Så gjorde de tegn til faren for å finne ut hva han ville barnet skulle hete.
Så gjorde de tegn til faren for å finne ut hva han ønsket at gutten skulle hete.
So they motioned to his father to find out what he wanted to name the child.
Så gjorde de tegn til faren og spurte hva han ville at barnet skulle hete.
Men de nikkede ad hans Fader, hvad han vilde, han skulde kaldes.
And they made signs to his father, how he would have him called.
De gjorde tegn til hans far for å spørre hva han ville at barnet skulle hete.
So they made signs to his father—what he would have him called.
And they made signs to his father, how he would have him called.
De gjorde tegn til faren, hva han ville at barnet skulle hete.
Så spurte de faren hva han ville at barnet skulle hete.
De gjorde tegn til faren for å finne ut hva han ville at barnet skulle hete.
Og de gjorde tegn til hans far, for å finne ut hva han ønsket at barnet skulle hete.
And they made signes to his father how he wolde have him called.
And they made signes vnto his father, how he wolde haue him called.
Then they made signes to his father, howe he would haue him called.
And they made signes to his father, howe he woulde haue hym called.
And they made signs to his father, how he would have him called.
They made signs to his father, what he would have him called.
and they were making signs to his father, what he would wish him to be called,
And they made signs to his father, what he would have him called.
And they made signs to his father, what he would have him called.
And they made signs to his father, to say what name was to be given to him.
They made signs to his father, what he would have him called.
So they made signs to the baby’s father, inquiring what he wanted to name his son.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
63Han ba om en tavle og skrev: «Johannes er hans navn.» Da undret alle seg.
64Straks ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han begynte å tale og priste Gud.
65Da kom det ærefrykt over alle som bodde rundt dem, og i hele fjellbygdene i Judea ble alt dette omtalt.
66Alle som hørte det, la det på hjertet og sa: «Hva skal det bli av dette barnet?» For Herrens hånd var med ham.
67Hans far Sakarja ble fylt av Den hellige ånd og profeterte og sa:
57Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn.
58Hennes naboer og slektninger fikk høre at Herren hadde vist henne stor miskunn, og de gledet seg sammen med henne.
59Da det var den åttende dagen, kom de for å omskjære barnet, og de ville kalle det Sakarja etter faren.
60Men moren svarte: «Nei, han skal hete Johannes.»
61De sa til henne: «Det er jo ingen i din slekt som har det navnet.»
21Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.
12Sakarja ble forferdet da han så ham, og det kom frykt over ham.
13Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.»
14«Du skal få glede og jubel, og mange skal glede seg over at han blir født.»
15«For han skal være stor i Herrens øyne. Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den hellige ånd allerede fra sin mors liv.»
16«Han skal få mange av Israels barn til å vende om til Herren, deres Gud.»
17«Han skal gå foran ham i Elias’ ånd og kraft for å vende fedrenes hjerter til barna og de ulydige til de rettferdiges visdom, og for å gjøre i stand for Herren et folk som er gjort rede.»
18Da sa Sakarja til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er langt oppe i årene.»
31«Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.»
32«Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.»
33Josef og moren hans undret seg over det som ble sagt om ham.
21Folket sto og ventet på Sakarja og undret seg over at han drøyde så lenge i tempelet.
22Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De forstod at han hadde hatt et syn i tempelet. Han gjorde tegn til dem og forble stum.
23Da tjenestedagene hans var over, dro han hjem.
76Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå foran Herren og rydde hans veier
36«Og se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin alderdom. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå i sjette måned.»
17Da de hadde sett det, fortalte de om det som var blitt sagt dem om dette barnet.
27Han kom til templet, drevet av Ånden. Da foreldrene bar barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikken var etter loven,
28tok han ham i armene sine og priste Gud og sa:
23(slik det står skrevet i Herrens lov: Hvert guttebarn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren),
5I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest ved navn Sakarja av Abias skift. Hans kone var av Arons døtre, og hun het Elisabet.
56Foreldrene hennes ble helt ute av seg av undring, men han bød dem å ikke si til noen hva som hadde hendt.
26De kom til Johannes og sa til ham: Rabbi, han som var hos deg på den andre siden av Jordan, han som du har vitnet om – se, han døper, og alle går til ham.
25Men han levde ikke sammen med henne før hun hadde født en sønn, den førstefødte. Og han ga ham navnet Jesus.
6Et menneske sto fram, utsendt av Gud; han het Johannes.
7Men de hadde ikke barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var langt oppe i årene.
8Mens han gjorde prestetjeneste for Gud da turen kom til hans skift,
12Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.
47Alle som hørte ham, var forundret over hans innsikt og svar.
48Da de så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg i angst.
44«For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, hoppet barnet i mitt liv av glede.»
21Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.
22Alt dette skjedde for at det skulle oppfylles som Herren har talt ved profeten:
22Alle vitnet vel om ham og undret seg over nådens ord som kom fra munnen hans. Og de sa: Er ikke dette Josefs sønn?
41Da Elisabet hørte Marias hilsen, hoppet barnet i hennes liv, og Elisabet ble fylt av Den hellige ånd.
9I de dagene kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan.
25«Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg: Han har tatt bort min skam blant mennesker.»
13Da kom Jesus fra Galilea til Jordan, til Johannes, for å bli døpt av ham.
18Johannes’ disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes til seg to av disiplene sine
16Han spurte de skriftlærde: "Hva er det dere diskuterer med dem?"