Lukas 1:25
«Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg: Han har tatt bort min skam blant mennesker.»
«Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg: Han har tatt bort min skam blant mennesker.»
Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg, for å ta bort min skam blant folk.
Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg, for å ta bort min skam blant mennesker.
Slik har Herren gjort med meg i de dagene da han så til meg for å ta bort min vanære blant mennesker.
Slik har Herren gjort med meg i de dager han så til meg for å ta bort min vanære blant mennesker.
Slik har Herren gjort med meg i de dagene han så til meg for å fjerne min skam blant menneskene.
Slik har Herren handlet med meg i de dager han så på meg for å fjerne min vanære blant menneskene.
Dette har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg, for å ta bort min skam blant mennesker.
Således har Herren gjort med meg i de dager da han så til meg, for å ta bort min skam blant mennesker.
Dette har Herren gjort for meg i de dager da han så til meg for å ta bort min vanære blant menneskene.
Slik har Herren gjort for meg i dagene da han så til meg for å ta bort min skam blant menneskene.
«Slik har Herren opptrådt med meg i de dager han så på meg, og han har tatt bort min skam blant menneskene.»
«Slik har Herren gjort med meg i de dager da Han så til meg for å ta bort min vanære blant mennesker.»
«Slik har Herren gjort med meg i de dager da Han så til meg for å ta bort min vanære blant mennesker.»
«Dette har Herren gjort for meg i de dager da han så til meg og tok bort min vanære blant menneskene.»
'The Lord has done this for me. He has looked with favor on me in these days, to take away my disgrace among the people.'
«Dette har Herren gjort for meg i de dager da han så til meg for å ta bort min vanære blant mennesker.»
Thi saaledes haver Herren gjort mod mig i de Dage, der han saae (i Naade) til mig, for at borttage min Forsmædelse iblandt Menneskene.
Thus hath the Lord dealt with me in the days wherein he looked on me, to take away my reproach among men.
Så har Herren gjort mot meg i dagene hvor han så til meg for å ta bort min skam blant folk.
Thus the Lord has dealt with me in the days when He looked on me, to take away my reproach among people.
Thus hath the Lord dealt with me in the days wherein he looked on me, to take away my reproach among men.
"Så har Herren gjort med meg i de dager da han så til meg for å ta bort min vanære blant menneskene."
«Dette har Herren gjort mot meg på de dager da han så til meg for å ta bort min vanære blant mennesker.»
Slik har Herren gjort det for meg i de dagene han så til meg, for å ta bort min vanære blant mennesker.
Herren har gjort dette for meg, for å ta bort min skam blant folk.
This wyse hath God dealte wt me in ye dayes when he loked on me to take from me the rebuke yt I suffred amonge men.
Thus hath ye LORDE done vnto me in ye dayes, wherin he hath loked vpo me, to take awaye fro me my rebuke amoge men.
Thus hath the Lorde dealt with me, in the daies wherein he looked on me, to take from me my rebuke among men.
Thus hath the Lorde dealt with me, in the dayes wherein he loked on me, to take fro me my rebuke among men.
Thus hath the Lord dealt with me in the days wherein he looked on [me], to take away my reproach among men.
"Thus has the Lord done to me in the days in which he looked at me, to take away my reproach among men."
`Thus hath the Lord done to me, in days in which He looked upon `me', to take away my reproach among men.'
Thus hath the Lord done unto me in the days wherein he looked upon `me', to take away my reproach among men.
Thus hath the Lord done unto me in the days wherein he looked upon [me], to take away my reproach among men.
The Lord has done this to me, for his eyes were on me, to take away my shame in the eyes of men.
"Thus has the Lord done to me in the days in which he looked at me, to take away my reproach among men."
“This is what the Lord has done for me at the time when he has been gracious to me, to take away my disgrace among people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Da tjenestedagene hans var over, dro han hjem.
24Etter disse dagene ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte i fem måneder og sa:
34Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke har vært sammen med noen mann?»
35Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal det hellige som blir til, kalles Guds Sønn.»
36«Og se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin alderdom. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå i sjette måned.»
37«For ingenting er umulig for Gud.»
38Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg etter ditt ord.» Og engelen forlot henne.
39I de dagene brøt Maria opp og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Judea,
40hun gikk inn i huset til Sakarja og hilste Elisabet.
41Da Elisabet hørte Marias hilsen, hoppet barnet i hennes liv, og Elisabet ble fylt av Den hellige ånd.
42Hun ropte med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt liv!»
43«Men hvordan kan det hende meg at min Herres mor kommer til meg?»
44«For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, hoppet barnet i mitt liv av glede.»
45«Salig er hun som trodde, for det som er sagt henne fra Herren, skal bli oppfylt.»
46Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,
47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser,
48for han har sett til sin tjenestekvinnes ringhet. Ja, se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
49for den Mektige har gjort store ting mot meg, og hellig er hans navn.
56Maria ble hos henne omkring tre måneder og vendte så hjem.
57Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn.
58Hennes naboer og slektninger fikk høre at Herren hadde vist henne stor miskunn, og de gledet seg sammen med henne.
5I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest ved navn Sakarja av Abias skift. Hans kone var av Arons døtre, og hun het Elisabet.
6De var begge rettferdige for Gud og levde ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter.
7Men de hadde ikke barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var langt oppe i årene.
8Mens han gjorde prestetjeneste for Gud da turen kom til hans skift,
26I den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus. Jomfruens navn var Maria.
28Han kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg. Velsignet er du blant kvinner.»
29Hun ble forstyrret over ordene og undret seg over hva denne hilsenen kunne bety.
30Da sa engelen til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.»
31«Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.»
32«Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.»
18Da sa Sakarja til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er langt oppe i årene.»
19Engelen svarte ham: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gode budskapet.»
75i hellighet og rettferd for hans åsyn alle våre dager.
76Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå foran Herren og rydde hans veier
77for å gi hans folk kunnskap om frelse ved at deres synder blir tilgitt,
78ved vår Guds hjertelag og barmhjertighet, som lot soloppgangen fra det høye gjeste oss,
13Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.»
14«Du skal få glede og jubel, og mange skal glede seg over at han blir født.»
15«For han skal være stor i Herrens øyne. Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den hellige ånd allerede fra sin mors liv.»
23Hun ble med barn og fødte en sønn og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»
66Alle som hørte det, la det på hjertet og sa: «Hva skal det bli av dette barnet?» For Herrens hånd var med ham.
67Hans far Sakarja ble fylt av Den hellige ånd og profeterte og sa:
68«Velsignet være Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det,
54Han har tatt seg av Israel, sin tjener, for å minnes sin miskunn,
30for mine øyne har sett din frelse,
22Alt dette skjedde for at det skulle oppfylles som Herren har talt ved profeten:
23Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel — det betyr: Gud med oss.
28tok han ham i armene sine og priste Gud og sa: