Lukas 8:31
Og de ba ham om ikke å befale dem å fare ned i avgrunnen.
Og de ba ham om ikke å befale dem å fare ned i avgrunnen.
Og de ba ham om ikke å befale dem å dra ned i avgrunnen.
Og de ba ham om ikke å befale dem å fare ned i avgrunnen.
De ba ham at han ikke måtte befale dem å fare ned i avgrunnen.
Og de bad ham at han ikke ville befale dem å gå ut i avgrunnen.
Og de ba ham om ikke å pålegge dem å dra ned i avgrunnen.
Og de ba ham om ikke å beordre dem til å dra ut i avgrunnen.
De ba Jesus om å ikke befale dem å dra ned i avgrunnen.
Og de bønnfalt ham at han ikke ville befale dem å dra ned i avgrunnen.
De ba ham om ikke å befale dem å dra ned i avgrunnen.
De ba ham innstendig om ikke å befale dem å dra ut i avgrunnen.
Disiplene ba ham at han ikke skulle sende dem ut i dypet.
Og de ba Jesus at han ikke skulle befale dem å fare ned i avgrunnen.
Og de ba Jesus at han ikke skulle befale dem å fare ned i avgrunnen.
Og de ba ham om ikke å sende dem til avgrunnen.
And they begged Jesus repeatedly not to order them to go into the abyss.
De bønnfalt Jesus om ikke å befale dem å dra ned i avgrunnen.
Og de bade ham, at han ikke vilde byde dem fare hen i Afgrunden.
And they besought him that he would not command them to go out into the deep.
Og de ba ham om ikke å befale dem å dra ut i avgrunnen.
And they begged him that he would not command them to go out into the deep.
And they besought him that he would not command them to go out into the deep.
De ba ham om ikke å befale dem å dra ned i avgrunnen.
Og de ba ham om ikke å befale dem å dra ned i avgrunnen.
De ba ham om ikke å befale dem å fare ned i avgrunnen.
De ba ham om å ikke befale dem å gå ned i avgrunnen.
And they besought him yt he wolde not comaunde the to goo out into ye depe.
And they besought him, that he wolde not comaunde the to go in to the depe.
And they besought him, that he would not commaund them to goe out into the deepe.
And they besought hym, that he woulde not commaunde them, to go out into the deepe.
And they besought him that he would not command them to go out into the deep.
They begged him that he would not command them to go into the abyss.
and he was calling on him, that he may not command them to go away to the abyss,
And they entreated him that he would not command them to depart into the abyss.
And they entreated him that he would not command them to depart into the abyss.
And they made a request to him that he would not give them an order to go away into the deep.
They begged him that he would not command them to go into the abyss.
And they began to beg him not to order them to depart into the abyss.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Folkene undret seg og sa: «Hva er dette for en, siden både vindene og sjøen adlyder ham?»
28Da han kom over til den andre siden, til området ved Gergesa, møtte to demonbesatte ham; de kom ut fra gravene, svært ville, så ingen kunne komme forbi på den veien.
29Og se, de ropte: «Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?»
30Et stykke unna gikk en stor svineflokk og beitet.
31Demonene ba ham: «Dersom du driver oss ut, la oss fare inn i svineflokken.»
32Han sa til dem: «Dra!» Da fór de ut og inn i svineflokken. Og se, hele svineflokken styrtet seg utfor stupet og ned i sjøen, og de omkom i vannet.
33Svinegjeterne tok flukten, og inne i byen fortalte de alt, også om dem som hadde vært demonbesatt.
34Og se, hele byen dro ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de ham om å dra bort fra området deres.
32Det var der en stor flokk griser som beitet på fjellet. De ba ham tillate at de fikk fare inn i dem, og han gav dem lov.
33Da fór demonene ut av mannen og inn i grisene; og flokken styrtet seg fra skrenten ned i sjøen og druknet.
34Da hyrdene så hva som var skjedd, flyktet de, og de gikk av sted og fortalte det i byen og ute på markene.
35Folk gikk ut for å se hva som hadde hendt. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og ved sans og samling; da ble de redde.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt satt fri.
37Hele hopen fra gadarenernes omland ba ham om å dra bort fra dem, for de var grepet av stor frykt. Han gikk da i båten og vendte tilbake.
38Mannen som demonene var gått ut av, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
7Og han ropte med høy røst: «Hva vil du meg, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Pine meg ikke!»
8For han hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!»
9Han spurte ham: «Hva heter du?» Han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
10Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.
11Det var der, ved åsene, en stor flokk griser som beitet.
12Og alle demonene ba ham: «Send oss inn i grisene, så vi kan gå inn i dem.»
13Han gav dem straks tillatelse. De urene åndene fór ut og gikk inn i grisene, og flokken, omkring to tusen i tallet, styrtet utfor stupet og ned i sjøen, og de druknet i sjøen.
14De som gjette dem, flyktet og fortalte det i byen og ute på markene. Og folk kom ut for å se hva som hadde hendt.
15De kom til Jesus og så den besatte, han som hadde hatt legionen, sitte der, kledd og ved sans og samling; og de ble redde.
16De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde hendt med den besatte, og om grisene.
17Da begynte de å be ham om å dra bort fra området deres.
18Da han steg i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
19Men Jesus gav ham ikke lov. Han sa til ham: «Gå hjem til dine egne og fortell dem alt det Herren har gjort for deg, og at han har forbarmet seg over deg.»
26Så la de til i landet til gadarenerne, som ligger rett overfor Galilea.
27Da han steg i land, kom det ham i møte en mann fra byen som hadde hatt demoner i lang tid. Han hadde ikke klær på seg, og han bodde ikke i hus, men i gravene.
28Da han fikk se Jesus, skrek han, falt ned for ham og ropte høyt: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke!
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. I lang tid hadde den grepet ham; han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under oppsyn, men han sprengte lenkene og ble drevet av demonen ut i øde steder.
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han sa: Legion—for mange demoner var gått inn i ham.
23I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
24Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige.
25Men Jesus truet ham: Ti stille, og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i ham, skrek med høy røst og fór ut av ham.
40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
1De kom over til den andre siden av sjøen, til gadarenernes område.
2Da han steg ut av båten, kom det straks en mann med en uren ånd mot ham fra gravene.
3Han hadde tilhold i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med kjettinger.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og kjettinger, men kjettingene rev han av, og fotjernene slo han i stykker; og ingen var sterk nok til å temme ham.
34Ha! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!
35Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Demonen kastet ham ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å ha skadet ham.
36Da ble alle grepet av forferdelse, og de snakket med hverandre og sa: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut.
18Da Jesus så store folkemengder omkring seg, gav han ordre om å dra over til den andre siden.
11Og hver gang de urene åndene så ham, falt de ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
12Men han forbød dem strengt å gjøre ham kjent.
41Det kom også ut demoner av mange, mens de ropte og sa: Du er Messias, Guds Sønn! Men han truet dem og lot dem ikke få tale, fordi de visste at han var Messias.
25Da Jesus så at folk strømmet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: "Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og gå ikke inn i ham mer!"