Markus 6:25

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: Jeg vil at du med det samme gir meg på et fat hodet til Døperen Johannes.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 7:13 : 13 Gaven hans var: ett sølvfat, 130 sekel i vekt, og én sølvskål, 70 sekel etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer,
  • 4 Mos 7:19-89 : 19 Gaven hans var: ett sølvfat, 130 sekel i vekt, og én sølvskål, 70 sekel etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 20 én gullskål på 10 sekel, fylt med røkelse, 21 én okse, én vær og ett år gammelt lam til brennoffer, 22 én bukk til syndoffer, 23 og til fredsofferet: to okser, fem værer, fem bukker og fem ett år gamle lam. Dette var gaven fra Netanel, Suars sønn. 24 På den tredje dagen ofret Eliab, sønn av Helon, høvding for Sebulon. 25 Gaven hans var: ett sølvfat, 130 sekel i vekt, og én sølvskål, 70 sekel etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 26 én gullskål på 10 sekel, fylt med røkelse, 27 én okse, én vær og ett år gammelt lam til brennoffer, 28 én bukk til syndoffer, 29 og til fredsofferet: to okser, fem værer, fem bukker og fem ett år gamle lam. Dette var gaven fra Eliab, Helons sønn. 30 På den fjerde dagen ofret Elisur, sønn av Sjedeur, høvding for Ruben. 31 Gaven hans var: ett sølvfat, 130 sekel i vekt, og én sølvskål, 70 sekel etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 32 én gullskål på 10 sekel, fylt med røkelse, 33 én okse, én vær og ett år gammelt lam til brennoffer, 34 én bukk til syndoffer, 35 og til fredsofferet: to okser, fem værer, fem bukker og fem ett år gamle lam. Dette var gaven fra Elisur, Sjedeurs sønn. 36 På den femte dagen ofret Sjelumiel, sønn av Surisjaddaj, høvding for Simeon. 37 Gaven hans var: ett sølvfat, 130 sekel i vekt, og én sølvskål, 70 sekel etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 38 én gullskål på 10 sekel, fylt med røkelse, 39 én okse, én vær og ett år gammelt lam til brennoffer, 40 én bukk til syndoffer, 41 og til fredsofferet: to okser, fem værer, fem bukker og fem ett år gamle lam. Dette var gaven fra Sjelumiel, Surisjaddajs sønn. 42 På den sjette dagen ofret Eliasaf, sønn av Deuel, høvding for Gad. 43 Gaven hans var: ett sølvfat, 130 sekel i vekt, og én sølvskål, 70 sekel etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 44 én gullskål på 10 sekel, fylt med røkelse, 45 én okse, én vær og ett år gammelt lam til brennoffer, 46 én bukk til syndoffer, 47 og til fredsofferet: to okser, fem værer, fem bukker og fem ett år gamle lam. Dette var gaven fra Eliasaf, Deuels sønn. 48 På den sjuende dagen ofret Elisjama, sønn av Ammihud, høvding for Efraim. 49 Gaven hans var: ett sølvfat, 130 sekel i vekt, og én sølvskål, 70 sekel etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 50 én gullskål på 10 sekel, fylt med røkelse, 51 én okse, én vær og ett år gammelt lam til brennoffer, 52 én bukk til syndoffer, 53 og til fredsofferet: to okser, fem værer, fem bukker og fem ett år gamle lam. Dette var gaven fra Elisjama, Ammihuds sønn. 54 På den åttende dagen ofret Gamliel, sønn av Pedasur, høvding for Manasse. 55 Gaven hans var: ett sølvfat, 130 sekel i vekt, og én sølvskål, 70 sekel etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 56 én gullskål på 10 sekel, fylt med røkelse, 57 én okse, én vær og ett år gammelt lam til brennoffer, 58 én bukk til syndoffer, 59 og til fredsofferet: to okser, fem værer, fem bukker og fem ett år gamle lam. Dette var gaven fra Gamliel, Pedasurs sønn. 60 På den niende dagen ofret Abidan, sønn av Gideoni, høvding for Benjamin. 61 Gaven hans var: ett sølvfat, 130 sekel i vekt, og én sølvskål, 70 sekel etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 62 én gullskål på 10 sekel, fylt med røkelse, 63 én okse, én vær og ett år gammelt lam til brennoffer, 64 én bukk til syndoffer, 65 og til fredsofferet: to okser, fem værer, fem bukker og fem ett år gamle lam. Dette var gaven fra Abidan, Gideonis sønn. 66 På den tiende dagen ofret Ahieser, sønn av Ammisjaddaj, høvding for Dan. 67 Gaven hans var: ett sølvfat, 130 sekel i vekt, og én sølvskål, 70 sekel etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 68 én gullskål på 10 sekel, fylt med røkelse, 69 én okse, én vær og ett år gammelt lam til brennoffer, 70 én bukk til syndoffer, 71 og til fredsofferet: to okser, fem værer, fem bukker og fem ett år gamle lam. Dette var gaven fra Ahieser, Ammisjaddajs sønn. 72 På den ellevte dagen ofret Pagiel, sønn av Okran, høvding for Asjer. 73 Gaven hans var: ett sølvfat, 130 sekel i vekt, og én sølvskål, 70 sekel etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 74 én gullskål på 10 sekel, fylt med røkelse, 75 én okse, én vær og ett år gammelt lam til brennoffer, 76 én bukk til syndoffer, 77 og til fredsofferet: to okser, fem værer, fem bukker og fem ett år gamle lam. Dette var gaven fra Pagiel, Okrans sønn. 78 På den tolvte dagen ofret Ahira, sønn av Enan, høvding for Naftali. 79 Gaven hans var: ett sølvfat, 130 sekel i vekt, og én sølvskål, 70 sekel etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 80 én gullskål på 10 sekel, fylt med røkelse, 81 én okse, én vær og ett år gammelt lam til brennoffer, 82 én bukk til syndoffer, 83 og til fredsofferet: to okser, fem værer, fem bukker og fem ett år gamle lam. Dette var gaven fra Ahira, Enans sønn. 84 Dette var innvielsen av alteret på den dagen det ble salvet, fra Israels høvdinger: tolv sølvfat, tolv sølvskåler og tolv gullskåler. 85 Hvert fat veide 130 sekel og hver skål 70 sekel. Alt sølvet i karene utgjorde 2400 sekel etter helligdommens vekt. 86 Gullskålene, tolv i tallet, var fulle av røkelse; hver skål veide 10 sekel etter helligdommens vekt. Alt gullet i skålene utgjorde 120 sekel. 87 Alle oksene til brennofferet var tolv okser, værer tolv, lam ett år gamle tolv — med tilhørende grødeoffer — og bukker til syndoffer tolv. 88 Hele storfeet til fredsofferet var tjuefire okser, seksti værer, seksti bukker og seksti ett år gamle lam. Dette var innvielsen av alteret etter at det var salvet. 89 Når Moses gikk inn i møteteltet for å tale med ham, hørte han stemmen som talte til ham fra nådestolen over paktkisten, mellom kjerubene. Og han talte til ham.
  • Ordsp 1:16 : 16 For føttene deres løper til det onde, de skynder seg å utøse blod.
  • Rom 3:15 : 15 Føttene deres er raske til å utgyte blod.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    16Men da Herodes hørte det, sa han: Det er Johannes, han som jeg halshogde; han er stått opp.

    17For Herodes hadde sendt ut folk og latt gripe Johannes og bundet ham i fengsel på grunn av Herodias, sin bror Filips kone; for han hadde giftet seg med henne.

    18For Johannes hadde sagt til Herodes: Det er ikke tillatt for deg å ha din brors kone.

    19Herodias bar nag til ham og ville drepe ham, men hun kunne ikke.

    20For Herodes var redd for Johannes, siden han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han vernet ham; og når han hørte på ham, gjorde han mye, og han lyttet gjerne til ham.

    21Så kom en gunstig dag: Herodes holdt på sin fødselsdag et gjestebud for sine stormenn, offiserene og de fremste i Galilea.

    22Da kom datteren til Herodias inn og danset; hun behaget Herodes og gjestene. Kongen sa til jenta: Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.

    23Han sverget og sa til henne: Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, helt opp til halvparten av riket mitt.

    24Hun gikk ut og spurte sin mor: Hva skal jeg be om? Hun svarte: Hodet til Døperen Johannes.

  • 89%

    3For Herodes hadde grepet Johannes, bundet ham og satt ham i fengsel for Herodias’ skyld, hans bror Filips hustru.

    4For Johannes hadde sagt til ham: "Det er ikke lov for deg å ha henne."

    5Han ville gjerne drepe ham, men han var redd folkemengden, for de regnet ham som en profet.

    6Men da Herodes feiret fødselsdag, danset Herodias’ datter foran gjestene og behaget Herodes.

    7Derfor lovte han med ed å gi henne hva hun enn ba om.

    8Påvirket av sin mor sa hun: "Gi meg her på et fat hodet til Johannes Døperen."

    9Kongen ble bedrøvet, men på grunn av edene og gjestene som lå til bords befalte han at det skulle gis.

    10Han sendte av sted og lot Johannes bli halshogd i fengselet.

    11Hans hode ble brakt på et fat og gitt til jenta, og hun bar det til sin mor.

  • 85%

    26Da ble kongen dypt bedrøvet, men for edenes og for gjestenes skyld ville han ikke avvise henne.

    27Straks sendte kongen en livvakt og befalte at hodet hans skulle bringes. Han gikk av sted og halshogde ham i fengselet,

    28brakte hodet hans på et fat og gav det til jenta, og jenta gav det til moren sin.

    29Da disiplene hans fikk høre det, kom de og hentet liket hans og la det i en grav.

  • 9Men Herodes sa: Johannes halshogde jeg. Hvem er da denne som jeg hører slikt om? Og han forsøkte å få se ham.

  • 69%

    28Så sa kongen til henne: Hva er i veien med deg? Hun svarte: Denne kvinnen her sa til meg: Gi sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.

    29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: Gi sønnen din, så spiser vi ham. Men hun skjulte sønnen sin.

  • 68%

    33Han sa: Kast henne ned! De kastet henne ned, og blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og han tråkket henne ned.

    34Så gikk han inn, spiste og drakk. Deretter sa han: Se til den forbannede kvinnen og begrav henne! For hun er en kongedatter.

  • 16De la hånd på henne, og hun gikk veien til Hesteporten ved kongens hus. Der ble hun drept.

  • 5Da sa kongen: Skynd dere å hente Haman, så Esters ord kan bli gjennomført. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.

  • 67%

    15«Og nå er det at jeg har kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, for folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg få tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre tjenestekvinnens bønn.»

    16«For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.»

  • 15De grep henne og førte henne til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, og der tok de livet av henne.

  • 2Han lot henrette Jakob, Johannes’ bror, med sverd.

  • 67%

    24Så sa kongen: Hent et sverd til meg! De brakte sverdet fram for kongen.

    25Og kongen sa: Del det levende barnet i to, og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre.

  • 67%

    19Men Herodes, tetrarken, som ble refset av ham for Herodias, sin bror Filips kone, og for alt det onde som Herodes hadde gjort,

    20la også dette til alt det andre: Han satte Johannes i fengsel.

  • 27Da svarte kongen: Gi henne det levende barnet, og drep det ikke. Hun er hans mor.

  • 14Kong Herodes fikk høre om dette, for navnet hans var blitt kjent. Han sa: Døperen Johannes er reist opp fra de døde, og derfor virker kreftene i ham.

  • 66%

    20Da kom moren til Sebedeus-sønnene til ham sammen med sønnene sine, falt ned for ham og ba ham om noe.

    21Han sa til henne: Hva vil du? Hun sa til ham: Si at disse to sønnene mine skal få sitte, den ene ved din høyre side og den andre ved din venstre, i ditt rike.

  • 18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»

  • 3«Gå så inn til kongen og tal til ham slik.» Og Joab la ordene i hennes munn.

  • Est 6:4-5
    2 vers
    66%

    4Kongen sa: «Hvem er i forgården?» Haman var nettopp kommet inn i den ytre forgården til kongens palass for å si til kongen at Mordekai skulle henges i galgen som han hadde gjort i stand for ham.

    5Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i forgården.» Kongen sa: «La ham komme inn.»

  • 1I de dager stod døperen Johannes fram og forkynte i ødemarken i Judea.

  • 12Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne, vær så snill, få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»

  • 20Hun sa: «Jeg har en liten bønn til deg; ikke avvis meg.» Kongen sa til henne: «Be, mor; jeg vil ikke avvise deg.»

  • 11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.

  • 2Da Johannes i fengselet fikk høre om Kristi gjerninger, sendte han to av disiplene sine.