Markus 6:25
Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: Jeg vil at du med det samme gir meg på et fat hodet til Døperen Johannes.
Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: Jeg vil at du med det samme gir meg på et fat hodet til Døperen Johannes.
Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: Jeg vil at du med en gang skal gi meg på et fat hodet til Johannes Døperen.
Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: Jeg vil at du med det samme skal gi meg Johannes Døperens hode på et fat.
Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: Jeg vil at du nå straks gir meg hodet til Johannes døperen på et fat.
Og hun kom inn straks, med hast til kongen, og ba: "Jeg vil at du gir meg straks på et fat Johannes Døperens hode."
Og straks kom hun tilbake med hast til kongen og ba: "Jeg vil at du gir meg her og nå på et fat Johannes døperens hode."
Og hun gikk straks inn med hast til kongen og ba om å få hodet til Johannes Døperen på et fat.
Hun skyndte seg straks inn til kongen og ba: Jeg ønsker at du gir meg Johannes døperens hode på et fat, nå med det samme.
Og straks gikk hun raskt inn til kongen, og bad og sa, Jeg vil at du gir meg nå straks på et fat Johannes døperens hode.
Så skyndte hun seg straks inn til kongen og sa: 'Jeg vil at du med én gang gir meg hodet til Johannes døperen på et fat.'
Hun skyndte seg straks inn til kongen og sa: Jeg vil at du gir meg døperen Johannes' hode på et fat.
Hastig og ivrig gikk hun til kongen og ba: «La meg få Joannes Døpers hode, servert på et fat, med en gang.»
Hun skyndte seg straks inn igjen til kongen og ba ham og sa: «Jeg vil at du gir meg Johannes Døperens hode på et fat, med en gang.»
Hun skyndte seg straks inn igjen til kongen og ba ham og sa: «Jeg vil at du gir meg Johannes Døperens hode på et fat, med en gang.»
Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: «Jeg vil at du nå straks gir meg Johannes Døperens hode på et fat.»
At once the girl hurried in to the king with her request. 'I want you to give me, right now, the head of John the Baptist on a platter,' she said.
Straks skyndte hun seg inn til kongen og framførte sitt ønske: «Jeg ønsker at du straks gir meg på et fat hodet til Johannes døperen.»
Og hun gik strax hastelig ind til Kongen, bad og sagde: Jeg vil, at du skal strax give mig paa et Fad Johannis den Døbers Hoved.
And she came in straightway with haste unto the king, and asked, saying, I will that thou give me by and by in a charger the head of John the Baptist.
Straks gikk hun med hast inn til kongen og sa: Jeg ønsker at du umiddelbart gir meg Johannes døperens hode på et fat.
And she came in straightway with haste to the king, and asked, saying, I want you to give me at once on a platter the head of John the Baptist.
And she came in straightway with haste unto the king, and asked, saying, I will that thou give me by and by in a charger the head of John the Baptist.
Umiddelbart gikk hun inn til kongen og sa: "Jeg vil at du straks skal gi meg hodet til Johannes døperen på et fat."
Straks skyndte hun seg inn til kongen og sa: 'Jeg vil at du straks gir meg hodet til Johannes døperen på et fat.'
Da skyndte hun seg inn til kongen og sa: Jeg vil at du straks gir meg hodet til Johannes døperen på et fat.
Straks gikk hun hastig inn til kongen og sa: Jeg vil at du straks gir meg på et fat hodet til døperen Johannes.
And she cam in streygth waye with haste vnto ye kynge and axed sayinge: I will that thou geve me by and by in a charger ye heed of Iohn Baptist.
And immediatly she wete in to the kinge with haist, and sayde: I will that thou geue me straight waye in a platter the heed of Ihon the baptist.
Then she came in straightway with haste vnto the King, & asked, saying, I would that thou shouldest giue me euen now in a charger the head of Iohn Baptist.
And she came in strayghtwaye, with haste, vnto the kyng, and asked, saying: I wyll, that thou geue me by and by in a charger, the head of Iohn Baptist.
And she came in straightway with haste unto the king, and asked, saying, I will that thou give me by and by in a charger the head of John the Baptist.
She came in immediately with haste to the king, and asked, "I want you to give me right now the head of John the Baptizer on a platter."
and having come in immediately with haste unto the king, she asked, saying, `I will that thou mayest give me presently, upon a plate, the head of John the Baptist.'
And she came in straightway with haste unto the king, and asked, saying, I will that thou forthwith give me on a platter the head of John the Baptist.
And she came in straightway with haste unto the king, and asked, saying, I will that thou forthwith give me on a platter the head of John the Baptist.
And she came in quickly to the king, and said, My desire is that you give me straight away on a plate the head of John the Baptist.
She came in immediately with haste to the king, and asked, "I want you to give me right now the head of John the Baptizer on a platter."
Immediately she hurried back to the king and made her request:“I want the head of John the Baptist on a platter immediately.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Men da Herodes hørte det, sa han: Det er Johannes, han som jeg halshogde; han er stått opp.
17For Herodes hadde sendt ut folk og latt gripe Johannes og bundet ham i fengsel på grunn av Herodias, sin bror Filips kone; for han hadde giftet seg med henne.
18For Johannes hadde sagt til Herodes: Det er ikke tillatt for deg å ha din brors kone.
19Herodias bar nag til ham og ville drepe ham, men hun kunne ikke.
20For Herodes var redd for Johannes, siden han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han vernet ham; og når han hørte på ham, gjorde han mye, og han lyttet gjerne til ham.
21Så kom en gunstig dag: Herodes holdt på sin fødselsdag et gjestebud for sine stormenn, offiserene og de fremste i Galilea.
22Da kom datteren til Herodias inn og danset; hun behaget Herodes og gjestene. Kongen sa til jenta: Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.
23Han sverget og sa til henne: Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, helt opp til halvparten av riket mitt.
24Hun gikk ut og spurte sin mor: Hva skal jeg be om? Hun svarte: Hodet til Døperen Johannes.
3For Herodes hadde grepet Johannes, bundet ham og satt ham i fengsel for Herodias’ skyld, hans bror Filips hustru.
4For Johannes hadde sagt til ham: "Det er ikke lov for deg å ha henne."
5Han ville gjerne drepe ham, men han var redd folkemengden, for de regnet ham som en profet.
6Men da Herodes feiret fødselsdag, danset Herodias’ datter foran gjestene og behaget Herodes.
7Derfor lovte han med ed å gi henne hva hun enn ba om.
8Påvirket av sin mor sa hun: "Gi meg her på et fat hodet til Johannes Døperen."
9Kongen ble bedrøvet, men på grunn av edene og gjestene som lå til bords befalte han at det skulle gis.
10Han sendte av sted og lot Johannes bli halshogd i fengselet.
11Hans hode ble brakt på et fat og gitt til jenta, og hun bar det til sin mor.
26Da ble kongen dypt bedrøvet, men for edenes og for gjestenes skyld ville han ikke avvise henne.
27Straks sendte kongen en livvakt og befalte at hodet hans skulle bringes. Han gikk av sted og halshogde ham i fengselet,
28brakte hodet hans på et fat og gav det til jenta, og jenta gav det til moren sin.
29Da disiplene hans fikk høre det, kom de og hentet liket hans og la det i en grav.
9Men Herodes sa: Johannes halshogde jeg. Hvem er da denne som jeg hører slikt om? Og han forsøkte å få se ham.
28Så sa kongen til henne: Hva er i veien med deg? Hun svarte: Denne kvinnen her sa til meg: Gi sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.
29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: Gi sønnen din, så spiser vi ham. Men hun skjulte sønnen sin.
33Han sa: Kast henne ned! De kastet henne ned, og blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og han tråkket henne ned.
34Så gikk han inn, spiste og drakk. Deretter sa han: Se til den forbannede kvinnen og begrav henne! For hun er en kongedatter.
16De la hånd på henne, og hun gikk veien til Hesteporten ved kongens hus. Der ble hun drept.
5Da sa kongen: Skynd dere å hente Haman, så Esters ord kan bli gjennomført. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
15«Og nå er det at jeg har kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, for folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg få tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre tjenestekvinnens bønn.»
16«For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.»
15De grep henne og førte henne til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, og der tok de livet av henne.
2Han lot henrette Jakob, Johannes’ bror, med sverd.
24Så sa kongen: Hent et sverd til meg! De brakte sverdet fram for kongen.
25Og kongen sa: Del det levende barnet i to, og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre.
19Men Herodes, tetrarken, som ble refset av ham for Herodias, sin bror Filips kone, og for alt det onde som Herodes hadde gjort,
20la også dette til alt det andre: Han satte Johannes i fengsel.
27Da svarte kongen: Gi henne det levende barnet, og drep det ikke. Hun er hans mor.
14Kong Herodes fikk høre om dette, for navnet hans var blitt kjent. Han sa: Døperen Johannes er reist opp fra de døde, og derfor virker kreftene i ham.
20Da kom moren til Sebedeus-sønnene til ham sammen med sønnene sine, falt ned for ham og ba ham om noe.
21Han sa til henne: Hva vil du? Hun sa til ham: Si at disse to sønnene mine skal få sitte, den ene ved din høyre side og den andre ved din venstre, i ditt rike.
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
3«Gå så inn til kongen og tal til ham slik.» Og Joab la ordene i hennes munn.
4Kongen sa: «Hvem er i forgården?» Haman var nettopp kommet inn i den ytre forgården til kongens palass for å si til kongen at Mordekai skulle henges i galgen som han hadde gjort i stand for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i forgården.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
1I de dager stod døperen Johannes fram og forkynte i ødemarken i Judea.
12Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne, vær så snill, få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
20Hun sa: «Jeg har en liten bønn til deg; ikke avvis meg.» Kongen sa til henne: «Be, mor; jeg vil ikke avvise deg.»
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.
2Da Johannes i fengselet fikk høre om Kristi gjerninger, sendte han to av disiplene sine.