Matteus 16:22
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Gud forby, Herre! Dette må aldri skje deg.
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Gud forby, Herre! Dette må aldri skje deg.
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Må det ikke skje deg, Herre! Dette skal aldri skje deg.
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Gud fri deg, Herre! Dette skal aldri hende deg.
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: «Gud bevare deg, Herre! Dette skal aldri skje deg.»
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette skal ikke skje deg.
Og Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: "Gud spare deg, Herre! Dette skal aldri skje deg!"
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Måtte dette være langt borte fra deg, Herre; dette skal ikke skje med deg.
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Gud forby, Herre, dette må aldri hende deg!
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg!
Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: "Gud forby, Herre! Dette må ikke hende deg."
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham, og sa: «Gud forby det, Herre! Dette må ikke skje deg.»
Men da tok Peter tak i ham og begynte å straffe ham: «Det må ikke skje, Herre! Dette skal ikke skje med deg.»
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: «Gud bevare deg, Herre! Dette må slett ikke skje med deg.»
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: «Gud bevare deg, Herre! Dette må slett ikke skje med deg.»
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: "Gud forby, Herre! Dette skal aldri hende deg."
Peter took Him aside and began to rebuke Him, saying, "Far be it from You, Lord! This shall never happen to You!"
Peter tok Ham til side og begynte å irettesette Ham og sa: 'Gud fri meg, Herre! Dette må aldri skje deg.'
Og Peder tog ham til sig, begyndte at irettesætte ham, og sagde: Herre, spar dig selv; dette skee dig ingenlunde!
Then Peter took him, and began to rebuke him, saying, Be it far from thee, Lord: this shall not be unto thee.
Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud forby det, Herre! Dette må ikke skje deg.
Then Peter took Him aside and began to rebuke Him, saying, Far be it from You, Lord; this shall not happen to You.
Then Peter took him, and began to rebuke him, saying, Be it far from thee, Lord: this shall not be unto thee.
Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham: «Gud forby det, Herre! Dette må aldri skje deg!»
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: 'Gud bevare deg, Herre! Dette må ikke hende deg!'
Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud forbarme seg, Herre! Dette må aldri skje deg!
Peter tok ham da til side og begynte å irettesette ham: «Gud forby det, Herre! Dette må aldri hende deg.»
But Peter toke him asyde and began to rebuke him sayinge: master faver thy sylfe this shall not come vnto the.
But Peter toke him asyde, and beganne to rebuke him, sayenge: LORDE, fauoure thy self, let not this happen vnto the.
Then Peter tooke him aside, and began to rebuke him, saying, Master, pitie thy selfe: this shall not be vnto thee.
And when Peter had taken him aside, he began to rebuke hym, saying: Lorde, fauour thy selfe, this shall not be vnto thee.
Then Peter took him, and began to rebuke him, saying, Be it far from thee, Lord: this shall not be unto thee.
Peter took him aside, and began to rebuke him, saying, "Far be it from you, Lord! This will never be done to you."
And having taken him aside, Peter began to rebuke him, saying, `Be kind to thyself, sir; this shall not be to thee;'
And Peter took him, and began to rebuke him, saying, Be it far from thee, Lord: this shall never be unto thee.
And Peter took him, and began to rebuke him, saying, Be it far from thee, Lord: this shall never be unto thee.
And Peter, protesting, said to him, Be it far from you, Lord; it is impossible that this will come about.
Peter took him aside, and began to rebuke him, saying, "Far be it from you, Lord! This will never be done to you."
So Peter took him aside and began to rebuke him:“God forbid, Lord! This must not happen to you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Han spurte dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Messias.
30Og han forbød dem strengt å fortelle om ham til noen.
31Han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mye, bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og stå opp igjen etter tre dager.
32Dette sa han åpent. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
33Men han snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter og sa: Vik bak meg, Satan! For du har ikke sans for det som er Guds, bare for det som er menneskers.
23Men han vendte seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er en snublestein for meg; for du har ikke tanke for det som er Guds, bare for det som er menneskers.
24Så sa Jesus til disiplene: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg.
29Peter sa til ham: Om så alle faller fra, så gjør ikke jeg det.
30Jesus sier til ham: Sannelig, jeg sier deg: I dag, ja i natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
20Deretter forbød han disiplene å si til noen at han var Messias.
21Fra da av begynte Jesus å gjøre det klart for disiplene at han måtte gå til Jerusalem og lide mye under de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, bli drept og på den tredje dagen bli reist opp.
33Peter sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå både i fengsel og i døden med deg.
34Men han sa: Jeg sier deg, Peter: I dag skal hanen ikke gale før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.
36Simon Peter sa til ham: «Herre, hvor går du?» Jesus svarte: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere.»
37Peter sa til ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.»
38Jesus svarte: «Vil du gi livet ditt for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.»
33Peter svarte ham: Om så alle faller fra på grunn av deg, skal jeg aldri falle fra.
34Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
35Peter sier til ham: Om jeg så må dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg. Det samme sa også alle disiplene.
20Da sa han til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Guds Messias.
21Men han forbød dem strengt å si dette til noen
22og sa: Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli slått i hjel og oppstå den tredje dagen.
60Men Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.
61Da vendte Herren seg og så på Peter. Og Peter husket det Herrens ord som han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
62Og han gikk ut og gråt bittert.
21Da Peter så ham, sier han til Jesus: «Herre, hva med ham?»
15Men dere, hvem sier dere at jeg er?
16Simon Peter svarte: Du er Messias, den levende Guds Sønn.
15Da sa Peter til ham: Forklar denne lignelsen for oss.
70Igjen nektet han. Litt etter sa også de som sto der, til Peter: Visst er du en av dem; du er jo galileer, og måten du snakker på røper deg.
42Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
39Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
31Simon, Simon! Se, Satan har krevd å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete.
4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal vi bygge tre hytter: én til deg, én til Moses og én til Elia.
28Peter svarte ham: "Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet."
6Så kom han til Simon Peter, og han sa til ham: «Herre, vasker du mine føtter?»
17Mens Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side langs veien og sa til dem:
32De var på veien og gikk opp til Jerusalem. Jesus gikk foran dem; de var forundret, og de som fulgte, var redde. Han tok igjen de tolv til side og begynte å si til dem det som skulle hende ham:
33Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli utlevert til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,
7Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
58Litt etter var det en annen som så ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.
41Da sa Peter: Herre, er det til oss du sier denne lignelsen, eller også til alle?
18Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
12Jesus svarte: Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.
70Men han nektet for det for alle og sa: Jeg forstår ikke hva du snakker om.
11Jesus sa til Peter: Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det begeret som Faderen har gitt meg?
37Han lot ingen følge med ham, bortsett fra Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
7Men gå og si til disiplene hans og Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa dere.
33Og da de skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én for deg, én for Moses og én for Elia – han visste ikke hva han sa.
36Han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret bort fra meg! Men ikke det jeg vil, men det du vil.