Lukas 22:42
Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
Far, om du vil, ta denne kalken fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.
og sa: Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
og sa: Far, om du er villig, ta dette begeret bort fra meg; dog, ikke min vilje, men din, skje.
Og det viste seg for ham en engel fra himmelen, som styrket ham, mens han prise: Far, hvis du vil, ta dette begeret bort fra meg; men ikke mitt ønske, men ditt.
og sa: Far, hvis du vil, ta denne koppen bort fra meg; likevel, ikke min vilje, men din, skje.
Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
og sa: Fader, om du vil, så ta denne kalk bort fra meg! Dog ikke min vilje, men din skje!
Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.
Far, om du vil, så la denne kalken gå meg forbi! Men ikke min vilje, bare din vilje skje.
"Fader, om du vil, la denne kalken passere meg; men ikke min vilje, heller din."
Far, om du vil, så la denne kalken gå meg forbi! Men ikke min vilje, bare din vilje skje.
Han sa: «Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.»
He said, "Father, if you are willing, take this cup away from me. Yet not my will, but yours be done."
Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
Fader, vil du tage denne Kalk fra mig! — dog skee ikke min Villie, men din!
Saying, Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.
Far, hvis du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
Saying, Father, if you are willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but yours, be done.
Saying, Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.
«Far, om du vil, ta dette beger fra meg. Men skje ikke min vilje, men din!»
og sa: 'Far, hvis du vil ta denne kalk fra meg –; men ikke min vilje, men din skje.'
Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
Far, hvis det er din vilje, ta denne kalk fra meg, men la ikke min vilje skje, men din.
sayinge: Father yf thou wilt withdrawe this cup fro me. Neverthelesse not my will but thyne be be fulfilled.
& sayde: Father, yf thou wilt, take awaye this cuppe fro me: Neuerthelesse, not my wyll, but thyne be fulfylled.
Saying, Father, if thou wilt, take away this cuppe from mee: neuerthelesse, not my will, but thine be done.
Saying: Father, yf thou wylt, remoue this cuppe from me. Neuerthelesse, not my wyl, but thine be fulfilled.
Saying, ‹Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.›
saying, "Father, if you are willing, remove this cup from me. Nevertheless, not my will, but yours, be done."
saying, `Father, if Thou be counselling to make this cup pass from me --; but, not my will, but Thine be done.' --
saying, Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.
saying, Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.
Father, if it is your pleasure, take this cup from me: but still, let your pleasure, not mine, be done.
saying, "Father, if you are willing, remove this cup from me. Nevertheless, not my will, but yours, be done."
“Father, if you are willing, take this cup away from me. Yet not my will but yours be done.”[
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.
37Han tok med seg Peter og Sebedeus’ to sønner, og han begynte å bli sorgfull og angstfylt.
38Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.
39Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
40Han kom til disiplene og fant dem sovende. Han sa til Peter: Så klarte dere ikke å våke én time med meg?
41Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
42Han gikk bort igjen for annen gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
43Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge.
44Han lot dem være, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
45Så kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
32De kom til et sted som het Getsemane. Han sier til disiplene: Sett dere her, mens jeg ber.
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli grepet av forferdelse og angst.
34Han sier til dem: Min sjel er bedrøvet, til døden. Bli her og våk!
35Han gikk et lite stykke bort, falt til jorden og ba at, om det var mulig, timen måtte gå ham forbi.
36Han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret bort fra meg! Men ikke det jeg vil, men det du vil.
37Han kommer og finner dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
38Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
39Igjen gikk han bort og ba med de samme ordene.
39Så gikk han ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
41Han trakk seg fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44I angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
27Nå er min sjel forferdet. Hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen? Nei, for dette er jeg kommet til denne timen.
28Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal igjen herliggjøre det.
11Jesus sa til Peter: Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det begeret som Faderen har gitt meg?
53Tror du ikke at jeg kan be min Far, og han vil straks stille mer enn tolv legioner engler til rådighet for meg?
54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, som sier at det må skje slik?
2Han sa til dem: Når dere ber, skal dere si: Far vår, du som er i himmelen! La navnet ditt holdes hellig. La riket ditt komme. La viljen din skje, som i himmelen, også på jorden.
26Ja, Far, for slik var det din gode vilje.
7I sine jordiske dager bar han fram bønner og inderlige bønnfallinger til ham som kunne frelse ham fra døden, med sterke rop og tårer, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.
41Han kom for tredje gang og sa til dem: Sov nå og hvil dere? Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synders hender.
42Stå opp, så går vi! Se, han som forråder meg, er nær.
22Men Jesus svarte: Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg skal drikke, og bli døpt med den dåpen jeg døpes med? De sier til ham: Det kan vi.
23Han sier til dem: Mitt beger skal dere drikke, og med den dåpen jeg døpes med, skal dere bli døpt. Men å sitte ved min høyre og min venstre side, er ikke min sak å gi; det er for dem som min Far har gjort i stand.
33Peter sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå både i fengsel og i døden med deg.
1Etter at Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, for at Sønnen skal herliggjøre deg.
38For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg.
22Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Gud forby, Herre! Dette må aldri skje deg.
20På samme måte tok han også kalken etter måltidet og sa: Denne kalken er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.
24Han sa til dem: Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som blir utøst for mange.
17Så tok han en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere.
35Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp, gikk ut og dro til et øde sted; der ba han.
22For Menneskesønnen går bort slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham!
12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
36Han sa til dem: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
24Så sa Jesus til disiplene: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg.
29Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av frukten av vintreet før den dagen da jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.