4 Mosebok 10:35
Hver gang arken brøt opp, sa Moses: Reis deg, Herre, så dine fiender blir spredt, og de som hater deg, flykter for ditt ansikt!
Hver gang arken brøt opp, sa Moses: Reis deg, Herre, så dine fiender blir spredt, og de som hater deg, flykter for ditt ansikt!
Hver gang paktkisten brøt opp, sa Moses: Reis deg, Herre, la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg, flykte for ditt ansikt.
Hver gang arken brøt opp, sa Moses: Reis deg, Herre! Må dine fiender bli spredt, og de som hater deg, flykte for ditt ansikt!
Og når arken brøt opp, sa Moses: Reis deg, HERRE, la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg, flykte for ditt ansikt!
Når arken satte i gang, sa Moses: Reis deg, Herre, la dine fiender bli spredt, og la de som hater deg flykte for deg.
Når arken dro av sted, sa Moses: «Stå opp, Herre, og la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg flykte for deg.»
Og det skjedde at når arken satte frem, sa Moses: Reis deg, Herre, og la fiendene flykte, og la dem som hater deg trekke seg tilbake.
Hver gang arken brøt opp, sa Moses: «Herre, reist deg! Må dine fiender bli spredt, og de som hater deg, flykte for ditt ansikt.»
Når arken brøt opp, sa Moses: Stå opp, Herre, og la dine fiender bli spredt, og la dine hatere flykte for ditt åsyn.
Da arken satte i bevegelse, sa Moses: Reis deg, Herre, la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg, flykte foran deg.
Da paktarken gikk foran, sa Moses: «Stig frem, Herre, og spre dine fiender; la dem som hater deg fly foran deg.»
Da arken satte i bevegelse, sa Moses: Reis deg, Herre, la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg, flykte foran deg.
Når arken satte i gang, sa Moses: Reis deg, Herre, la dine fiender bli spredt, og la de som hater deg, flykte for ditt ansikt.
Whenever the Ark set out, Moses would say, "Arise, LORD! Let your enemies be scattered, and let those who hate you flee before you."
Når arken brøt opp, sa Moses: "Stå opp, Herre! La dine fiender bli spredt og dine hatere flykte for ditt åsyn."
Og det skede, naar Arken reiste, da sagde Mose: Herre, staa op, saa skulle dine Fjender adspredes, og de, som dig hade, skulle flye fra dit Ansigt.
And it came to pass, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, LORD, and let thine enemies be scattered; and let them that hate thee flee before thee.
Hver gang arken satte framover, sa Moses: Reis deg, Herre, og la dine fiender bli spredt, og la de som hater deg flykte for ditt ansikt.
And it came to pass, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, LORD, and let Your enemies be scattered; and let those who hate You flee before You.
And it came to pass, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, LORD, and let thine enemies be scattered; and let them that hate thee flee before thee.
Når arken skulle bryte opp, sa Moses: Reis deg, Herre, og la dine fiender bli spredt; la dem som hater deg flykte for deg.
Når arken dro av sted, sa Moses: 'Stå opp, Herre, så dine fiender blir spredt, og de som hater deg, flykter for ditt ansikt.'
Når arken dro videre, sa Moses: Reis deg, Herre, og la dine fiender bli spredt; la dem som hater deg flykte for ditt åsyn.
Og når arken dro frem, sa Moses: Kom opp, Herre, og la hærene til dem som er imot deg bli knust, og la dine fiender flykte for deg.
And when the arcke went forth Moses sayde Ryse vp Lorde and lat thine enemies be scatered and let them that hate the flee before the.
And whan the Arke wente forth, Moses sayde: Aryse LORDE, let thine enemies be scatered, and let them that hate the, flye before the.
And when the Arke went forwarde, Moses saide, Rise vp, Lord, & let thine enemies bee scattered, & let them that hate thee, flee before thee.
And when ye arke went foorth, Moyses sayde: Rise vp Lorde, and let thine enemies be scattered, and let them that hate thee, flee before thee.
And it came to pass, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, LORD, and let thine enemies be scattered; and let them that hate thee flee before thee.
It happened, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, Yahweh, and let your enemies be scattered; and let those who hate you flee before you.
And it cometh to pass in the journeying of the ark, that Moses saith, `Rise, O Jehovah, and Thine enemies are scattered, and those hating Thee flee from Thy presence.'
And it came to pass, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, O Jehovah, and let thine enemies be scattered; and let them that hate thee flee before thee.
And it came to pass, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, O Jehovah, and let thine enemies be scattered; and let them that hate thee flee before thee.
And when the ark went forward Moses said, Come up, O Lord, and let the armies of those who are against you be broken, and let your haters go in flight before you.
It happened, when the ark went forward, that Moses said, "Rise up, Yahweh, and let your enemies be scattered! Let those who hate you flee before you!"
And when the ark traveled, Moses would say,“Rise up, O LORD! May your enemies be scattered, and may those who hate you flee before you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Til korlederen. Av David. En salme. En sang.
33Så brøt de opp fra Herrens fjell og dro tre dagsreiser. Herrens paktark dro foran dem tre dagers vei for å lete opp et hvilested for dem.
34Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.
36Og når den hvilte, sa han: Vend tilbake, Herre, til Israels titusener av tusener.
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
13Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, dem skal dere aldri mer se igjen.»
14«Herren skal kjempe for dere, og dere skal holde dere i ro.»
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre.»
16«Løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og kløv den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene deres og over rytterne deres.»
27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin styrke, mens egypterne flyktet rett mot den. Herren styrtet egypterne midt ute i sjøen.
8Reis deg, Herre, til ditt hvilested, du og din styrkes paktkiste.
3De ga folket denne orden: Når dere ser paktkisten, som tilhører Herren, deres Gud, og levittprestene som bærer den, skal dere bryte opp fra plassene deres og følge etter den.
20Herren gjorde så. En svær fluesverm kom inn i Faraos hus og i tjenernes hus; over hele Egypt ble landet ødelagt på grunn av fluesvermen.
3Ved larmen flykter folkene; når du reiser deg, blir folkeslag spredt.
6La lynet blinke og spre dem, send dine piler og bring dem i forvirring.
1Og Herren sa til Moses:
7Herren skal la fiendene som reiser seg mot deg, bli slått foran deg. På én vei skal de dra ut mot deg, men på sju veier skal de flykte for deg.
7I din store høyhet styrter du dem som reiser seg mot deg; du sender din brennende vrede, den fortærer dem som halm.
10Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp i morgen, still deg framfor farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
44Likevel var de overmodige og dro opp mot fjelltoppene, men Herrens paktkiste og Moses forlot ikke leiren.
42Gå ikke opp! For Herren er ikke midt iblant dere – ellers blir dere slått av fiendene deres.
6da må fienden forfølge mitt liv og nå meg igjen, tråkke mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela.
11Herren sa til meg: Reis deg, gå i spissen for folket, så skal de komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
19og drive alle fiendene dine bort foran deg, slik Herren har sagt.
31Han sendte bud etter Moses og Aron om natten og sa: Stå opp, dra ut fra folket mitt, både dere og Israels barn! Gå og tjen Herren, slik dere har sagt.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
25Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
28Dette var israelittenes reiser, hær for hær. Og de brøt opp.
31Slik må alle dine fiender gå til grunne, Herre! Men de som elsker ham, være som solen når den går ut i sin kraft. Og landet hadde ro i førti år.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
30Herren deres Gud, som går foran dere, han skal kjempe for dere, slik han gjorde med dere i Egypt for øynene deres,
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
20Moses sa til dem: «Hvis dere gjør dette – hvis dere væpner dere for Herren til krigen,
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannene.
3Moses talte til folket: Rust ut menn blant dere til krigstjeneste. De skal dra mot Midjan og fullbyrde Herrens hevn over Midjan.
15Han skjøt piler og spredte dem; han sendte lyn og slo dem med skrekk.
10Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham og kjempet mot Amalek, mens Moses, Aron og Hur gikk opp på toppen av høyden.
11Når Moses løftet hånden, fikk Israel overtaket; og når han lot den synke, fikk Amalek overtaket.
25Herren skal la deg bli slått av dine fiender. Du skal dra ut mot dem på én vei, men flykte for dem på sju veier. Du skal bli til skrekk for alle rikene på jorden.
8Hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og stilte seg ved inngangen til sitt telt. De så etter Moses til han gikk inn i teltet.
10Herren talte til Moses og sa:
21Moses rakte hånden ut over sjøen. Herren lot sjøen drive tilbake hele natten ved en sterk østavind og gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.