4 Mosebok 24:11
Gå nå hjem til ditt sted! Jeg hadde tenkt å ære deg rikelig, men se, Herren har hindret deg fra å få ære.
Gå nå hjem til ditt sted! Jeg hadde tenkt å ære deg rikelig, men se, Herren har hindret deg fra å få ære.
Gå nå hjem til ditt sted! Jeg hadde tenkt å gi deg stor ære, men se, Herren har holdt deg borte fra ære.
Gå nå hjem til ditt sted! Jeg sa at jeg ville ære deg stort, men se, Herren har hindret deg fra ære.
Fly nå til ditt sted! Jeg tenkte å ære deg med stor ære, men se, HERREN har holdt deg tilbake fra ære.
'Nå, dra bort til ditt hjem! Jeg sa at jeg ville ære deg, men se, Herren har hindret deg fra å oppnå ære.'
Gå derfor nå, flykt til ditt sted: jeg tenkte å gi deg stor ære; men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
Derfor, dra nå tilbake til ditt sted; jeg hadde håpet å gi deg stor heder, men nå ser du, Herren har holdt deg tilbake fra å motta den.
Nå må du dra hjem; jeg hadde tenkt å hedre deg, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
«Gå nå hjem til ditt eget sted. Jeg sa jeg ville gi deg stor ære, men se, Herren har holdt deg tilbake fra å få ære.»
"Dra nå til ditt sted; jeg tenkte å gi deg stor ære, men se, Herren har hindret deg i ære."
Derfor, fly nå tilbake til ditt sted! Jeg hadde tenkt å opphøye deg til stor ære, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
"Dra nå til ditt sted; jeg tenkte å gi deg stor ære, men se, Herren har hindret deg i ære."
Nå flykt hjem til ditt sted! Jeg sa at jeg ville gjøre deg stor ære, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.'
Now leave and go home! I said I would reward you handsomely, but the LORD has kept you from being rewarded.'
Nå flykt til ditt sted! Jeg sa at jeg ville gi deg stor ære, men se, Herren har hindret deg i å få ære.»
Og nu fly du til dit Sted; jeg har sagt: Jeg vil visseligen ære dig, men see, Herren haver forhindret dig fra denne Ære.
Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honour; but, lo, the LORD hath kept thee back from honour.
Gå nå til ditt eget sted! Jeg tenkte å hedre deg stort, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.»
Therefore now flee to your place: I thought to promote you to great honor; but, lo, the LORD has kept you back from honor.
Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honour; but, lo, the LORD hath kept thee back from honour.
«Så fly nå til ditt eget land: Jeg hadde tenkt å ære deg stort; men se, Herren har hindret deg fra ære.»
Gå nå til ditt sted; jeg har sagt at jeg ville hedre deg rikt, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
Gå nå til ditt sted: jeg tenkte å gi deg stor ære; men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
Gå nå raskt tilbake til ditt sted; jeg hadde tenkt å gi deg en ærefull plass, men nå har Herren hindret deg fra å få ære.
and now gett the quyckly vnto thi place. I thoughte that I wolde promote the vnto honoure but the Lorde hath kepte the backe from worshepe.
& now get the hece to yi place. I thoughte yt I wolde promote the vnto honoure, but the LORDE hath kepte the backe from that worshipe.
Therefore nowe flee vnto thy place: I thought surely to promote thee vnto honour, but loe, the Lorde hath kept thee backe from honour.
Therfore nowe get thee quickly vnto thy place: I thought that I would promote thee vnto honour, but lo the Lord hath kept thee backe from worship.
Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honour; but, lo, the LORD hath kept thee back from honour.
Therefore now flee you to your place: I thought to promote you to great honor; but, behold, Yahweh has kept you back from honor.
and now, flee for thyself unto thy place; I have said, I do greatly honour thee, and lo, Jehovah hath kept thee back from honour.'
Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honor; but, lo, Jehovah hath kept thee back from honor.
Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honor; but, lo, Jehovah hath kept thee back from honor.
Go back quickly to the place you came from: it was my purpose to give you a place of honour, but now the Lord has kept you back from honour.
Therefore now flee you to your place! I thought to promote you to great honor; but, behold, Yahweh has kept you back from honor."
So now, go back where you came from! I said that I would greatly honor you, but now the LORD has stood in the way of your honor.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Balak sa til Bileam: Var det ikke jeg som sendte bud til deg og kalte deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Tror du virkelig at jeg ikke kan hedre deg?
38Bileam sa til Balak: Se, jeg har kommet til deg. Men har jeg makt til å si noe som helst? Bare det ordet Gud legger i min munn, det vil jeg tale.
10Bileam sa til Gud: Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt bud til meg:
11Se, folket som har kommet ut fra Egypt, har dekket landets overflate. Kom nå og forbann det for meg! Kanskje kan jeg da kjempe mot det og drive det ut.
12Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem; du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.
13Bileam sto opp tidlig om morgenen og sa til Balaks stormenn: Dra tilbake til landet deres, for Herren vil ikke tillate meg å gå med dere.
14Moabs stormenn brøt opp, kom til Balak og sa: Bileam nekter å gå med oss.
15Da sendte Balak på nytt flere stormenn, mer fornemme enn de første.
16De kom til Bileam og sa til ham: Så sier Balak, Sippors sønn: Jeg ber deg, la ikke noe hindre deg i å komme til meg.
17For jeg vil hedre deg rikelig, og alt du sier, vil jeg gjøre. Kom nå og forbann dette folket for meg.
18Men Bileam svarte Balaks tjenere: Om så Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gjøre noe, verken lite eller stort, i strid med Herrens, min Guds, ord.
19Men bli nå her dere også i natt, så får jeg vite hva mer Herren vil si til meg.
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Hvis mennene er kommet for å kalle deg, så stå opp og gå med dem. Men bare det ordet jeg sier til deg, skal du gjøre.
12Men Bileam sa til Balak: Sa jeg ikke også til sendebudene du sendte til meg:
13Selv om Balak gav meg et hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gå ut over Herrens ord og gjøre noe godt eller ondt av mitt eget hjerte; det Herren taler, det vil jeg tale.
14Og nå går jeg tilbake til mitt folk. Kom, jeg vil rådgi deg om hva dette folket vil gjøre med ditt folk i dagene som kommer.
11Da sa Balak til Bileam: Hva er det du har gjort mot meg? Jeg hentet deg for at du skulle forbande mine fiender, og se, du har velsignet dem, ja velsignet!
12Han svarte: Skulle jeg ikke tale bare det som Herren legger i min munn?
13Balak sa til ham: Kom, vær så snill, bli med meg til et annet sted, der du kan se dem. Bare en del av folket skal du se, ikke det hele. Forbann dem for meg derfra.
10Da ble Balak brennende sint på Bileam og slo hendene sammen. Balak sa til Bileam: For å forbande mine fiender kalte jeg deg, men se, du har velsignet dem disse tre gangene!
25Da sa Balak til Bileam: Du skal verken forbande dem eller velsigne dem!
26Men Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke til deg: Alt det Herren taler, det gjør jeg!
27Balak sa til Bileam: Kom, jeg skal ta deg med til et annet sted. Kanskje det er til behag for Gud at du forbanner dem for meg derfra.
9Da brøt Balak, Sippors sønn, Moabs konge, opp og kjempet mot Israel. Han sendte bud og kalte Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere.
10Men jeg ville ikke høre på Bileam; han måtte velsigne dere, og jeg berget dere ut av hans hånd.
5Herren la et ord i Bileams munn og sa: Gå tilbake til Balak, og slik skal du tale.
25Så brøt Bileam opp og dro av sted; han vendte tilbake til sitt hjemsted. Også Balak dro sin vei.
6Kom nå og forbann dette folket for meg, for det er sterkere enn jeg. Kanskje kan vi da slå det og drive det ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
7De eldste i Moab og de eldste i Midjan dro av sted med spådomslønnen i hendene. De kom til Bileam og la fram Balaks ord for ham.
8Han sa til dem: Bli her i natt, så skal jeg gi dere svar slik Herren taler til meg. Da ble Moabs stormenn hos Bileam.
15Og han sa til Balak: Bli stående her ved brennofferet ditt, mens jeg går bort for å møte ham der.
16Herren kom Bileam i møte, la ord i hans munn og sa: Gå tilbake til Balak, og slik skal du tale.
17Han kom til ham, og se, han sto ved brennofferet sitt, og Moabs stormenn var hos ham. Da sa Balak til ham: Hva har Herren sagt?
18Da tok han opp sitt orakel og sa: Stå opp, Balak, og hør! Lytt til meg, Sippors sønn!
30Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg sa jo at ditt hus og din fars hus skulle ferdes for mitt ansikt til evig tid. Men nå, sier Herren: Langt derifra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli lettaktet.
34Bileam sa til Herrens engel: Jeg har syndet. Jeg visste ikke at du sto meg imot på veien. Men nå, hvis dette er ondt i dine øyne, vil jeg vende tilbake.
35Da sa Herrens engel til Bileam: Gå med mennene, men bare det ordet jeg sier til deg, skal du si. Så gikk Bileam av sted med Balaks stormenn.
4Ingen ammonitt eller moabitt skal komme inn i Herrens forsamling; heller ikke i det tiende slektsledd skal noen av dem komme inn i Herrens forsamling, til evig tid.
5Dette fordi de ikke kom dere i møte med brød og vann på veien da dere dro ut av Egypt, og fordi de leide Bileam, Beors sønn, fra Petor i Aram-Naharajim, til å forbanne deg.
7Da tok han opp sitt orakel og sa: Fra Aram fører Balak meg hit, Moabs konge, fra fjellene i øst: Kom, forbann Jakob for meg! Ja, kom og legg forbannelse på Israel!
8Hvordan kan jeg forbande dem som Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg fordømme dem som Herren ikke har fordømt?
3Bileam sa til Balak: Stå ved brennofferet ditt, så går jeg bort; kanskje Herren kommer meg i møte. Det han viser meg, skal jeg si deg. Og han gikk til en bar høyde.
7For det er bedre at noen sier til deg: «Kom opp hit», enn at du blir ydmyket for en stormann som dine egne øyne har sett.
1Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel. Han gikk derfor ikke, som før, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
41Om morgenen tok Balak Bileam med opp til Bamot-Baal, og derfra fikk han se ytterkanten av folket.
25Er du da bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Har han noen gang ført strid med Israel, eller kjempet han mot dem?
18Han skal rulle deg tett som en ball og kaste deg til et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal dine vogner, din herlighet, bli til skam for din herres hus.
13Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg; men min hånd skal ikke være mot deg.