Salmenes bok 99:7
I en skysøyle talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og det påbudet han ga dem.
I en skysøyle talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og det påbudet han ga dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og den forskriften han ga dem.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans lovbud og den forskrift han ga dem.
I skystøtten talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og den forskrift han ga dem.
Han talte til dem fra skyen; de bevarte hans bud og de lover han ga dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og den lov han gav dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt fast på hans vitnesbyrd og de forskriftene han ga dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans bud og forskriften han gav dem.
I skystøtten talte han til dem; de holdt hans forskrifter og loven han ga dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem gjennom den skyerike søylen; de holdt fast ved hans vitnesbyrd og de forskrifter han gav dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og de lovene han ga dem.
He spoke to them in a pillar of cloud; they kept His testimonies and the statutes He gave them.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Han talede til dem udi en Skystøtte; de holdt hans Vidnesbyrd og den Skik, som han gav dem.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han gav dem.
He spoke to them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem i skystøtten. De holdt hans vitnesbyrd, loven han ga dem.
I en skystøtte talte Han til dem, de holdt Hans vitnesbyrd, og de budene Han ga dem.
Han talte til dem i skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Hans røst kom til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
He spake vnto the out of the cloudy piler, for they kepte his testimonies, & the lawe that he gaue them.
Hee spake vnto them in the cloudie pillar: they kept his testimonies, and the Lawe that he gaue them.
He spake vnto them out of the cloudy pyller: for they kept his testimonies, and the lawe that he gaue them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance [that] he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, The statute that he gave them.
In a pillar of cloud He speaketh unto them, They have kept His testimonies, And the statute He hath given to them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
His voice came to them from the pillar of cloud; they kept his witness, and the law which he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, the statute that he gave them.
He spoke to them from a pillar of cloud; they obeyed his regulations and the ordinance he gave them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse for dem på veien de skulle gå.
13Du steg ned på Sinai-fjellet og talte til dem fra himmelen. Du gav dem rettferdige dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud.
14Du gjorde dem kjent med din hellige sabbat, og du gav dem bud, forskrifter og lov ved din tjener Moses.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.
6Moses og Aron var blant hans prester, og Samuel blant dem som ropte på hans navn. De ropte til Herren, og han svarte dem.
8Herren, vår Gud, du svarte dem. Du var en Gud som tilgav dem, men som også straffet deres misgjerninger.
19forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
20Du gav dem din gode Ånd for å gjøre dem kloke. Manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og du gav dem vann for deres tørste.
9Når Moses gikk inn i teltet, kom skystøtten ned og ble stående ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
10Når hele folket så skystøtten stå ved inngangen til teltet, reiste hele folket seg og bøyde seg, hver ved inngangen til sitt eget telt.
15Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, Åpenbaringsteltet. Om kvelden var det over tabernaklet som et ildsyn til om morgenen.
16Slik var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var det som en ild å se til.
17Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp, og der skyen stanset, der slo israelittene leir.
18På Herrens befaling brøt israelittene opp, og på Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen ble liggende over tabernaklet, ble de liggende i leir.
19Når skyen ble liggende lenge over tabernaklet, i mange dager, holdt israelittene Herrens befaling og brøt ikke opp.
20Noen ganger var skyen bare noen få dager over tabernaklet. Da slo de leir på Herrens befaling, og på Herrens befaling brøt de opp.
14Han ledet dem med sky om dagen, og hele natten med lys av ild.
15Herren viste seg i teltet i en skysøyle, og skysøylen sto ved inngangen til teltet.
14De vil si det til innbyggerne i dette landet: De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, viser deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
9Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg, og også tro på deg for alltid. Moses bar folkets ord fram for Herren.
21Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne vandre både dag og natt.
22Skystøtten vek ikke bort om dagen og ildstøtten ikke om natten, foran folket.
33han som går foran dere på veien for å lete ut et sted der dere kan slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skal gå, og i sky om dagen.
23På Herrens befaling slo de leir, og på Herrens befaling brøt de opp. De holdt Herrens befaling; etter Herrens befaling, ved Moses.
16Herrens herlighet hvilte over Sinai, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte han på Moses fra skyen.
39Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten.
10Mens Aron talte til hele Israels menighet og de vendte seg mot ørkenen, se, da viste Herrens herlighet seg i skyen.
11Herren talte til Moses og sa:
89Når Moses gikk inn i møteteltet for å tale med ham, hørte han stemmen som talte til ham fra nådestolen over paktkisten, mellom kjerubene. Og han talte til ham.
13Han kunngjorde dere sin pakt, som han befalte dere å holde, de ti bud; og han skrev dem på to steintavler.
7HERREN sa til Moses:
37Men hvis skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før den dagen den løftet seg.
38For Herrens sky var over boligen om dagen, og om natten var det ild i den, for øynene på hele Israels hus, under alle deres vandringer.
38Dette er han som var i menigheten i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og sammen med våre fedre. Han mottok levende ord for å gi dem til oss.
1Herren talte til Moses og sa:
34Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.
7Så kom Moses og kalte til seg folkets eldste. Han la fram for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham.
5De tok det Moses hadde befalt, framfor Åpenbaringsteltet. Da trådte hele menigheten fram og sto for Herren.
4Herren sa til Moses:
5Herren steg ned i skyen, stilte seg hos ham der og ropte ut Herrens navn.
17Da sa Herren til meg: «Det er rett det de har sagt.»
5Han reiste et vitnesbyrd i Jakob og satte en lov i Israel, som han påla våre fedre å gjøre kjent for sine barn.
7Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
1Og Herren talte til Moses og sa:
31Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han gikk nærmere for å se, lød en røst fra Herren til ham:
34Da dekket skyen telthelligdommen, og Herrens herlighet fylte boligen.
17Herren talte til Moses og sa:
2Skyer og tett mørke omgir ham; rettferdighet og rett er grunnvollen for hans trone.
11Da mintes hans folk de gamle dager, Moses’ tid: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med flokkens hyrder? Hvor er han som la sin hellige Ånd i deres midte?