Ruts bok 2:23
Så holdt hun seg nær tjenestejentene til Boas og sanket til bygg- og hvetehøsten var over. Og hun bodde hos sin svigermor.
Så holdt hun seg nær tjenestejentene til Boas og sanket til bygg- og hvetehøsten var over. Og hun bodde hos sin svigermor.
Så holdt hun seg tett ved Boas’ tjenestejenter og sanket til slutten av bygg- og hvetehøsten. Og hun bodde hos sin svigermor.
Så holdt hun seg nær Boas’ unge kvinner for å sanke helt til både bygghøsten og hvetehøsten var slutt. Og hun bodde hos sin svigermor.
Så holdt hun seg nær til Boas' tjenestepiker og sanket aks helt til bygginnhøstingen og hvetinnhøstingen var over. Og hun bodde hos sin svigermor.
Så holdt Rut seg til Boas' tjenestepiker og samlet aks til bygginnhøstingen var over. Og hun bodde hos sin svigermor.
Så holdt hun seg nær Boaz' tjenestepiker for å samle aks, til slutten av bygghøsten og hvetehøsten. Hun bodde sammen med sin svigermor.
Så holdt hun seg nær jentene til Boaz for å plukke helt til slutten av bygg- og hvetehøsten, og hun bodde hos sin svigermor.
Så holdt Ruth seg nær Boas' tjenestepiker, og hun sanket til både bygg- og hvetehøsten var ferdig, og hun ble boende hos sin svigermor.
Så holdt hun seg til Boas' tjenestepiker for å sanke helt til både bygg- og hvetehøsten var over. Hun bodde hos sin svigermor.
Så holdt hun seg nær Boas' tjenestepiker for å samle korn til slutten av bygginnhøstingen og hveteslåtten; og hun bodde hos sin svigermor.
Så ble hun værende hos Boaz’ tjenestekvinner for å plukke gjennom hele bygg- og hvetehøsten, og hun bodde sammen med sin svigermor.
Så holdt hun seg nær Boas' tjenestepiker for å samle korn til slutten av bygginnhøstingen og hveteslåtten; og hun bodde hos sin svigermor.
Så holdt hun seg nær Boas' tjenestepiker for å plukke aks, til både bygg- og hveteinnhøstingen var over. Og hun bodde hos sin svigermor.
So Ruth stayed close to the young women of Boaz to glean until the barley harvest and the wheat harvest were finished. And she lived with her mother-in-law.
Så holdt hun seg nær til Boas' tjenestepiker og sanket aks til både bygg- og hvetehøsten var ferdig. Hun bodde hos sin svigermor.
Saa holdt hun sig til Boas unge Piger, at opsanke, indtil Byghøsten og Hvedehøsten var endt; og hun blev hos sin Mands Moder.
So she kept fast by the maidens of Boaz to glean unto the end of barley harvest and of wheat harvest; and dwelt with her mother in law.
Så holdt hun seg nær Boas' tjenestepiker og sanket til slutten av bygginnhøstingen og hveteinnhøstingen; og hun bodde hos sin svigermor.
So she stayed close by the maidens of Boaz to glean until the end of barley harvest and of wheat harvest and lived with her mother-in-law.
So she kept fast by the maidens of Boaz to glean unto the end of barley harvest and of wheat harvest; and dwelt with her mother in law.
Så holdt hun seg nær tjenestepikene til Boas, og sanket til slutten av bygghøsten og hvetehøsten; og hun bodde hos sin svigermor.
Hun holdt seg til Boas' tjenestepiker for å samle, inntil bygginnhøstingen og hveteinnhøstingen var ferdig. Og hun bodde hos sin svigermor.
Så holdt hun seg nær til Boas' tjenestekvinner og sanket inntil bygghøsten og hvetehøsten var over, og hun bodde hos sin svigermor.
Så Ruth holdt seg nær Boas' tjenestepiker og plukket aks til både tidlig og sent kornskuring var avsluttet, og hun fortsatte å bo sammen med sin svigermor.
Thus she kepte herselfe with Boos damsels, so that she gathered vntill the barlye haruest and the wheate haruest was out, and came againe to hir mother in lawe.
Then she kept her by the maides of Boaz, to gather vnto the end of barly haruest, and of wheate haruest, and dwelt with her mother in lawe.
And so she kept her by the maydens of Booz, to gather, vnto the ende of barlye haruest and of wheate haruest also, & dwelt with her mother in lawe.
So she kept fast by the maidens of Boaz to glean unto the end of barley harvest and of wheat harvest; and dwelt with her mother in law.
So she kept fast by the maidens of Boaz, to glean to the end of barley harvest and of wheat harvest; and she lived with her mother-in-law.
And she cleaveth to the young women of Boaz to glean, till the completion of the barley-harvest, and of the wheat-harvest, and she dwelleth with her mother-in-law.
So she kept fast by the maidens of Boaz, to glean unto the end of barley harvest and of wheat harvest; and she dwelt with her mother-in-law.
So she kept fast by the maidens of Boaz, to glean unto the end of barley harvest and of wheat harvest; and she dwelt with her mother-in-law.
So she kept near the servant-girls of Boaz to take up the grain till the cutting of the early grain and the cutting of the late grain were ended; and she went on living with her mother-in-law.
So she stayed close to the maidens of Boaz, to glean to the end of barley harvest and of wheat harvest; and she lived with her mother-in-law.
So Ruth worked beside Boaz’s female servants, gathering grain until the end of the barley harvest as well as the wheat harvest. After that she stayed home with her mother-in-law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en velstående og ansett mann av Elimeleks slekt; han het Boas.
2Da sa moabittkvinnen Rut til Noomi: «La meg, vær så snill, gå ut på marken og sanke aks etter den jeg finner velvilje hos.» Hun sa til henne: «Gå, min datter.»
3Så gikk hun av sted; hun kom og sanket på marken etter høstarbeiderne. Det traff slik at den delen av marken hun kom til, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg!»
5Da sa Boas til sin oppsynsmann, han som var satt over høstarbeiderne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6Oppsynsmannen som stod over høstarbeiderne, svarte: «Det er en moabittkvinne; hun er den som kom tilbake sammen med Noomi fra Moabs land.»
7Hun sa: «La meg få plukke og samle blant kornbåndene etter høstarbeiderne.» Hun kom, og hun har stått på fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt inne.
8Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke og sanke på en annen mark, og gå heller ikke herfra. Hold deg nær ved tjenestejentene mine.»
9Hold øynene på den marken de høster på, og gå etter dem. Se, jeg har pålagt de unge mennene at de ikke skal røre deg. Når du blir tørst, gå til vannkrukkene og drikk av det de unge mennene har øst opp.»
14Ved måltidet sa Boas til henne: «Kom hit og spis av brødet, og dypp biten din i vineddiken.» Så satte hun seg ved siden av høstarbeiderne. Han rakte henne ristet korn; hun spiste, ble mett og hadde til overs.
15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: «La henne også sanke mellom kornbåndene, og gjør henne ikke skam.»
16«Ja, med vilje skal dere trekke ut strå for henne fra kornbåndene og la det ligge igjen, så hun kan plukke det opp; og dere skal ikke skjelle henne ut.»
17Hun sanket på marken til det ble kveld. Så slo hun ut det hun hadde sanket, og det ble omkring én efa bygg.
18Hun bar det med seg og kom til byen. Svigermoren fikk se hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
19Svigermoren hennes sa: «Hvor sanket du i dag, og hvor arbeidet du? Velsignet være den som la merke til deg!» Da fortalte hun svigermoren hos hvem hun hadde arbeidet, og hun sa: «Mannen som jeg har arbeidet hos i dag, er Boas.»
20Noomi sa til svigerdatteren sin: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin godhet mot de levende og de døde!» Og Noomi sa til henne: «Den mannen er vår slektning; han er en av våre gjenløsere.»
21Rut, moabittkvinnen, sa: «Han sa også til meg: Hold deg til de unge mennene mine til de har gjort ferdig hele innhøstingen min.»
22Da sa Noomi til Rut, svigerdatteren sin: «Det er godt, min datter, at du går ut sammen med tjenestejentene hans, så ingen gjør deg noe på en annen mark.»
22Slik vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som kom tilbake fra Moabs sletteland. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
1Da sa Noomi, svigermoren hennes, til henne: Min datter, skulle jeg ikke søke et hjem for deg, så du kan ha det godt?
2Og nå: Boas, vår slektning — du har jo vært sammen med tjenestejentene hans. Se, i natt vifter han med bygget på treskeplassen.
4De tok seg moabittiske koner; den ene het Orpa og den andre Rut. De bodde der omkring ti år.
5Så døde også begge, Mahlon og Kiljon. Og kvinnen ble igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs sletteland, for hun hadde der i Moabs sletteland hørt at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
7Hun dro ut fra stedet der hun hadde vært, og begge svigerdøtrene fulgte henne. De la i vei på veien tilbake til Juda.
8Da sa Noomi til de to svigerdøtrene sine: Vend nå tilbake, hver av dere til sin mors hus! Må Herren vise godhet mot dere, slik dere har vist mot de døde og mot meg.
9Må Herren la dere finne trygghet, hver av dere i sin manns hus! Så kysset hun dem, og de brast i gråt og gråt høyt.
10De sa til henne: Vi vil følge deg tilbake til ditt folk.
11Men Noomi sa: Vend tilbake, døtrene mine! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg ennå sønner i mitt morsliv som kan bli deres ektemenn?
13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da la være å gifte dere? Nei, døtrene mine! Det er langt mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg.
14Da begynte de igjen å gråte høyt. Orpa kysset svigermoren sin farvel, men Rut holdt seg til henne.
15Da sa hun: Se, svigerinnen din har vendt tilbake til sitt folk og til sine guder. Vend tilbake du også, etter svigerinnen din!
16Men Rut svarte: Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake fra deg! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt det som svigermoren hennes hadde pålagt henne.
7Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var vel til mote, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, løftet på kledet ved føttene hans og la seg.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen. Så sto hun opp før noen kunne kjenne igjen sin neste, og han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
15Han sa: Kom hit med kappen du har på, og hold den fram. Hun holdt den fram, og han målte opp seks mål bygg og la det på henne. Så gikk han til byen.
16Hun kom hjem til svigermoren sin, og hun sa: Hvordan gikk det, min datter? Da fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: Disse seks målene bygg ga han meg, for han sa til meg: Du må ikke komme tomhendt til svigermoren din.
18Da sa hun: Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan saken faller ut. For mannen vil ikke ha ro før han har avsluttet saken i dag.
11Boas svarte henne: «Alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, er blitt fullt ut fortalt meg: at du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og gikk til et folk du ikke kjente før.»
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, holdt hun opp med å tale mer til henne om det.
19Så gikk de to til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: Er dette Noomi?
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.
14Da sa kvinnene til Noomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løser! Må hans navn bli kjent i Israel.
5Da sa Boas: Den dagen du kjøper åkeren av Noomi, får du også med deg moabittkvinnen Rut, den dødes hustru, for å reise opp den dødes navn på hans eiendom.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Det er jeg, Rut, din tjenestekvinne. Bre kappen din over din tjenestekvinne, for du er en som har rett til å løse ut.
10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! Du har gjort din siste godhet større enn den første, ved at du ikke gikk etter de unge mennene, verken fattige eller rike.
16Noomi tok barnet og la det i fanget sitt, og hun ble hans pleiemor.
10Også Rut, moabittkvinnen, Mahlons hustru, har jeg kjøpt til meg til kone for å reise opp den dødes navn på hans eiendom, så den dødes navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre og fra porten i hans hjemsted. Dere er vitner i dag.