Høysangen 4:7
Helt og holdent vakker er du, min elskede; det finnes ingen lyte hos deg.
Helt og holdent vakker er du, min elskede; det finnes ingen lyte hos deg.
Du er helt igjennom vakker, min elskede; ingen lyte er i deg.
Helt og holdent er du vakker, min kjæreste; det finnes ikke noe lyte hos deg.
Alt ved deg er vakkert, min elskede; det er ingen lyte på deg.
Alt ved deg er vakkert, min elskede; du har ingen feil. (Sela)
Du er fullkomment vakker, min elskede; det finnes ingen lyte i deg.
Du er helt vakker, min elskling; det er ingen flekk på deg.
Min venninne! Du er helt vakker, det er ingen feil ved deg.
Du er fullkomment vakker, min kjære, ingen feil finnes i deg.
Du er fullstendig vakker, min kjære; det er ingen plett på deg.
Du er fullkomment vakker, min elskede; du bærer ingen plett.
Du er fullstendig vakker, min kjære; det er ingen plett på deg.
Alt ved deg er vakkert, min kjære, og det er ingen lyte hos deg.
You are altogether beautiful, my love; there is no blemish in you.
Du er alt vakker, min kjæreste, det er ikke en flekk på deg.
MinVeninde! du er aldeles deilig, og der er ingen Lyde paa dig.
Thou art all fair, my love; there is no spot in thee.
Du er alt vakker, min kjære; det finnes ingen feil hos deg.
You are all fair, my love; there is no spot in you.
Thou art all fair, my love; there is no spot in thee.
Alt hos deg er vakkert, min elskede. Det finnes ingen feil hos deg.
Du er helt skjønn, min venn, og det er ingen feil hos deg. Kom fra Libanon, min brud,
Du er helt vakker, min elskede; det er ingen feil ved deg.
Du er helt skjønn, min elskede; det er ingen feil på deg.
Thou art all fayre (o my loue) & no spott is there in the.
Thou art all faire, my loue, and there is no spot in thee.
Thou art all fayre (O my loue) and no spot is there in thee.
Thou [art] all fair, my love; [there is] no spot in thee.
You are all beautiful, my love. There is no spot in you.
Thou `art' all fair, my friend, And a blemish there is not in thee. Come from Lebanon, O spouse,
Thou art all fair, my love; And there is no spot in thee.
Thou art all fair, my love; And there is no spot in thee.
You are all fair, my love; there is no mark on you.
You are all beautiful, my love. There is no spot in you.
You are altogether beautiful, my darling! There is no blemish in you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13En myrrapose er min elskede for meg; mellom brystene mine hviler han.
14Som en klase hennablomster er min elskede for meg i vingårdene ved En-Gedi.
15Så vakker du er, min kjæreste! Så vakker du er! Øynene dine er som duer.
16Så vakker du er, min elskede, ja, yndig! Også vår leie er frodig.
1Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gileads fjell.
2Dine tenner er som en flokk nyklipte sauer som kommer opp fra vasken; alle er i par, ingen av dem mangler sin make.
3Som en skarlagens tråd er leppene dine, og din tale er vakker. Som et stykke av et granateple er tinningene dine bak sløret.
8Kom med meg fra Libanon, brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardfjellene.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, brud; du har fanget mitt hjerte med ett eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av halskjedet ditt.
10Hvor skjønne er dine kjærtegn, min søster, brud! Hvor mye bedre er dine kjærtegn enn vin, og duften av dine salver enn all slags krydder!
11Honning drypper fra leppene dine, brud; honning og melk er under tungen din. Duften av klærne dine er som duften av Libanon.
12En lukket hage er du, min søster, brud, en lukket kilde, en forseglet brønn.
4Dine to bryster er som to rådyrkalver, gasellens tvillinger.
5Halsen din er som et tårn av elfenben. Øynene dine er som dammene i Hesjbon, ved porten i Bat-Rabbim. Nesen din er som Libanontårnet, som vender mot Damaskus.
6Hodet ditt er som Karmel, og håret på hodet ditt er som purpur; en konge er fanget i lokkene.
7Hvor vakker du er, og hvor herlig, min kjære, full av lyst!
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter blant liljene.
4Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærflokker med faner.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en geiteflokk som strømmer ned fra Gilead.
5Dine to bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av en gaselle, som beiter blant liljene.
6Til dagen blir sval og skyggene flykter, går jeg til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
8Hør! Det er min elskede! Se, der kommer han, hoppende over fjellene, springende over åsene.
9Min elskede er lik en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, han speider inn gjennom vinduene, titter gjennom gitteret.
10Min elskede tok til orde og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en tildekket kvinne ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved hyrdenes telt.
9Jeg sammenligner deg med en hoppe blant faraos vogner, min kjæreste.
10Vakre er kinnene dine med smykkerekker, halsen din med kjeder.
2Å, om han ville kysse meg med kyss av sin munn! For dine kjærtegn er bedre enn vin.
3Duften av dine salver er god; ditt navn er som utøst olje. Derfor elsker unge kvinner deg.
4Dra meg med deg, så løper vi! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg; la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
5Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, lik Kedars telt, som forhengene hos Salomo.
9Hva er din kjære framfor en annen kjære, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjære framfor en annen kjære, siden du har besverget oss slik?
10Min kjære er strålende og rød, enestående blant titusener.
14Min due i klippens kløfter, i skjulestedet på bergveggen, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og ditt ansikt er vakkert.
16Munnen hans er sødme, og alt ved ham er herlig å begjære. Dette er min kjære, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
15En hagekilde, en brønn med levende vann, bekker som strømmer fra Libanon.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene!
10Og munnen din er som den beste vinen – den flyter smidig til min kjære, glir over de sovendes lepper.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han gjeter blant liljene.
17Til dagen blåser svalt og skyggene flykter, vend om! Vær som en gasell eller en ung hjort, på Beters fjell.
9Én er hun, min due, min fullkomne, den eneste for sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne lykkelig; dronninger og medhustruer roste henne.
10Hvem er hun som stråler fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærflokker med faner?
1Hvor er din kjæreste gått hen, du vakreste blant kvinner? Hvilken vei har din kjæreste tatt? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
2Mitt hjerte flommer over av et godt ord; jeg sier: Mine dikt er for en konge. Min tunge er som pennen til en dyktig skriver.
13Kinnene hans er som krydderbed, terrasser av vellukt. Leppene hans er liljer som drypper flytende myrra.
1Jeg er kommet inn i hagen min, min søster, min brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min vokskake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk og bli drukne av kjærlighet!
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
1Vend tilbake, vend tilbake, Sulammitten! Vend tilbake, vend tilbake, så vi kan få se på deg. Hva vil dere se hos Sulammitten? Som dansen i Mahanaim.