1 Krønikebok 17:5
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel ut av Egypt, inntil i dag, men jeg har flyttet fra telt til telt, fra tabernakel til tabernakel.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel ut av Egypt, inntil i dag, men jeg har flyttet fra telt til telt, fra tabernakel til tabernakel.
For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp og helt til i dag; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.
«For fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag har jeg ikke bodd i et hus; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.»
For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag; jeg har vandret fra telt til telt, fra bolig til bolig.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp fra Egypt, helt til denne dag. Jeg har vandret fra telt til telt, fra bolig til bolig.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til i dag, men jeg har vandret fra telt til telt, og fra ett tabernakel til et annet.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dagen; jeg har flyttet fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp fra Egypt, like til denne dag, men har vandret fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dag; men jeg har gått fra telt til telt, og fra et tabernakel til et annet.
For I have not lived in a house from the day I brought Israel out until this very day. I have moved from tent to tent and from tabernacle to tabernacle.
«For siden den dag jeg førte Israel opp, har jeg ikke bodd i et hus, men har flyttet fra telt til telt og fra ett tabernakel til et annet.»
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dag; men jeg har gått fra telt til telt, og fra et tabernakel til et annet.
"For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp, til denne dag, men har gått fra telt til telt, fra tabernakel til tabernakel."
For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel ut av Egypt og til denne dag, men jeg har flyttet fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
For I have not dwelt in an house since the day that I brought up Israel unto this day; but have gone from tent to tent, and from one tabernacle to another.
For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp til denne dag, men jeg har flyttet fra telt til telt, og fra helligdom til helligdom.
For I have not lived in a house since the day I brought up Israel to this day; but have gone from tent to tent, and from one tabernacle to another.
For I have not dwelt in an house since the day that I brought up Israel unto this day; but have gone from tent to tent, and from one tabernacle to another.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dag jeg førte Israel opp fra Egypt, til denne dag, men har gått fra telt til telt, fra det ene til det andre.
For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp til denne dag, men jeg har flyttet fra telt til telt og fra tabernakel.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp, til denne dag, men har gått fra telt til telt, fra et tabernakel til et annet.
For fra den dagen jeg førte Israel opp, til i dag, har jeg ikke hatt noe hus, men har gått fra telt til telt, og fra bosted til bosted.
for I have not dwelt in{H3427} a house{H1004} since the day{H3117} that I brought up{H5927} Israel,{H3478} unto this day,{H3117} but have gone from tent{H168} to tent,{H168} and from [one] tabernacle{H4908} [to another].
For I have not dwelt in{H3427}{(H8804)} an house{H1004} since the day{H3117} that I brought up{H5927}{(H8689)} Israel{H3478} unto this day{H3117}; but have gone from tent{H168} to tent{H168}, and from one tabernacle{H4908} to another.
for I haue dwelt in no house sence the daye that I broughte forth the children of Israel, vnto this daye: But where the Tabernacle and habitacion hath bene, there haue I bene where so euer
For I haue dwelt in no house, since the day that I brought out the childre of Israel vnto this daye, but I haue bene from tent to tent, and from habitation to habitation.
For I haue dwelt in no house sence the day that I brought out the children of Israel, vnto this day: but haue gone from tent to tent, and from one habitation to an other.
For I have not dwelt in an house since the day that I brought up Israel unto this day; but have gone from tent to tent, and from [one] tabernacle [to another].
for I have not lived in a house since the day that I brought up Israel, to this day, but have gone from tent to tent, and from [one] tent [to another].
for I have not dwelt in a house from the day that I brought up Israel till this day, and I am from tent unto tent: and from the tabernacle,
for I have not dwelt in a house since the day that I brought up Israel, unto this day, but have gone from tent to tent, and from `one' tabernacle `to another'.
for I have not dwelt in a house since the day that I brought up Israel, unto this day, but have gone from tent to tent, and from [one] tabernacle [to another] .
For from the day when I took Israel up, till this day, I have had no house, but have gone from tent to tent, and from living-place to living-place.
for I have not lived in a house since the day that I brought up Israel, to this day, but have gone from tent to tent, and from one tent to another.
For I have not lived in a house from the time I brought Israel up from Egypt to the present day. I have lived in a tent that has been in various places.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge meg et hus å bo i?
6 Jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt, og frem til denne dag, men jeg har vandret i telt og tabernakel.
7 Hvor jeg enn vandret blant Israels barn, har jeg noen gang sagt til en av Israels stammer som jeg påla å føre mitt folk Israel: Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av sedertre?
8 Så skal du nå si dette til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitene bak fårene for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
6 I alle de steder hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt til en av Israels dommere, som jeg befalte å lede mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
7 Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å være bak sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
8 Jeg har vært med deg uansett hvor du har gått, og jeg har utryddet alle dine fiender for deg, og jeg har gjort ditt navn stort, som de største på jorden.
9 Jeg vil gi mitt folk Israel et eget sted og plante dem der, slik at de kan bo i ro og ikke lenger bli forstyrret. Urettferdige mennesker skal ikke lenger plage dem som før,
10 slik de gjorde fra den tid jeg innsatte dommere over Israel. Jeg vil ydmyke alle dine fiender, og jeg kunngjør at Herren vil bygge deg et hus.
4 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge huset for meg å bo i.
5 Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, har jeg ikke utvalgt noen by blant Israels stammer til å bygge et hus hvor mitt navn skulle være, og heller ikke valgt noen mann til å være leder over Israel.
16 Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypten, har jeg ikke valgt meg en by fra noen av Israels stammer for å bygge et hus til mitt navn, men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
17 Min far David ønsket av hjertet å bygge et hus for Herrens navn, Israels Gud.
2 Og jeg har bygget et hus for deg, en bolig hvor du kan bo for alltid.
1 Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark bor under teltduk.
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.
13 Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.»
27 Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja selv himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset jeg har bygd.
1 Han bygde seg hus i Davids by og gjorde klar et sted for Guds ark og satte opp et telt for den.
18 Kan Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
16 Da kom kong David inn og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
10 Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, slik at de kan bo der og ikke bli forstyrret mer. Urettferdige mennesker skal ikke plage dem mer som før,
11 fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel, og jeg vil gi deg fred fra alle dine fiender. Videre lar Herren deg vite at han vil bygge deg et hus.
13 Jeg har bygd et hus for deg, et fast bosted for evig tid.
18 Da kom kong David og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
5 Så nå planlegger jeg å bygge et hus for Herrens navn, slik Herren sa til min far David: Din sønn som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge huset for mitt navn.
2 sa kongen til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Guds ark bor midt blant teltdukene.
2 David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte bestemt meg for å bygge et hvilested for Herrens paktsark og som fotskammel for vår Gud. Jeg hadde gjort forberedelser for byggingen.
46 David fant nåde for Gud og ba om å få reise en bolig for Jakobs Gud.
47 Men det var Salomo som bygde huset for ham.
48 Men Den Høyeste bor ikke i templer laget med hender, som profeten sier:
49 Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for meg, sier Herren, eller hva er stedet for min hvile?
16 Jeg har nå valgt og helliget dette huset, for at mitt navn skal være der til evig tid, og mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
17 Hvis du vandrer for mitt ansikt som din far David gjorde, og handler etter alt det jeg har befalt deg, holder mine lover og forskrifter,
20 Herren har oppfylt sitt ord som han talte, for jeg har nå reist meg i min far Davids sted, sitter på Israels trone, som Herren sa, og har bygd huset for Herrens navn, Israels Gud.
21 Jeg har laget et sted for arken der pakten er, som Herren opprettet med våre fedre da han førte dem ut av Egyptens land.
12 Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil stadfeste hans trone for alltid.
7 Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Gud, navn.
8 Herre, jeg elsker ditt hus der du bor, stedet for din herlighets bolig.
27 For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart det for din tjeners øre og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.
1 Og David sa: Her skal huset for Herren Gud være, og her skal Israels brennofferalter være.
10 Herren har oppfylt sitt ord som han talte; for jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter nå på Israels trone, som Herren sa, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Gud, navn.
11 Jeg har plassert arken der, hvor Herrens pakt er, som han gjorde med Israels barn.
4 Men David hadde flyttet Guds ark opp fra Kirjat-Jearim til stedet han hadde forberedt for den, da han hadde reist et telt for den i Jerusalem.
9 Og Efraim sa: Jeg har blitt rik, jeg har funnet meg en formue; i alle mine arbeider skal de ikke finne noen overtredelse hos meg som er synd.
18 Han svarte: 'Vi er på vei fra Betlehem i Juda til Efraims fjell, hvor jeg kommer fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, men nå er jeg på vei til Herrens hus, og ingen har tatt meg inn i huset sitt.
7 David sa til Salomo: Min sønn! Når det gjelder meg, så var det i mitt hjerte å bygge et hus for navnet til Herren min Gud.
25 Siden du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus, har din tjener fått mot til å be til deg.
8 Og de skal lage en helligdom for meg, så jeg kan bo blant dem.
17 Når skyen løftet seg fra teltet, brøt Israels barn opp; og på det stedet skyen ble værende, der slo Israels barn leir.