1 Kongebok 19:4
Deretter gikk han en dagsreise inn i ørkenen. Han satte seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: Det er nok nå, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.
Deretter gikk han en dagsreise inn i ørkenen. Han satte seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: Det er nok nå, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.
Men selv gikk han en dagsreise inn i ørkenen. Der kom han og satte seg under en gyvelbusk. Han ba om å få dø og sa: Det er nok. Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.
Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Han kom og satte seg under en gyvelbusk, ønsket seg døden og sa: «Det er nok. Nå, Herre, ta livet mitt! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine.»
Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: 'Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.'
Så la han seg ned under gyvelbusken og ønsket at han skulle dø. Han sa: 'Nå er det nok, Herre. Ta livet mitt, for jeg er ikke bedre enn mine forfedre.'
Men selv vandret han en dagsreise inn i ørkenen. Han satte seg under en gyvelbusk og ba om å få dø: «Det er nok, Herre! Ta nå mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
Men han gikk selv en dags reise inn i ørkenen og kom og satte seg ned under et enebærtre; og han ba om at han måtte dø og sa: «Det er nok; nå, O HERRE, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
Så gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: "Det er nok nå, Herre; ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre."
Men han selv dro en dagsreise inn i ørkenen, hvor han satte seg under en gyvelbusk og ønsket seg selv død. Han sa: "Det er nok. Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre."
Han vandret imidlertid en dagsreise inn i ørkenen, og kom til et sted hvor han satte seg under et enbusktre. Der ba han om å få dø og sa: «Nok er nok; nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
Men han selv dro en dagsreise inn i ørkenen, hvor han satte seg under en gyvelbusk og ønsket seg selv død. Han sa: "Det er nok. Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre."
Han dro en dagsreise ut i ørkenen og satte seg under en gyvelbusk. Han ba om å få dø, og sa: «Det er nok nå, Herre. Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
He went a day's journey into the wilderness. He came to a broom tree, sat under it, and prayed that he might die. 'Enough, LORD,' he said. 'Take my life, for I am no better than my ancestors.'
Han gikk videre en dagsreise ut i ørkenen, satte seg under en gyvelbusk og bad om å få dø. Han sa: «Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.»
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree: and he requested for himself that he might die; and said, It is enough; now, O LORD, take away my life; for I am not better than my fathers.
Men han selv gikk en dagsreise ut i ørkenen, og satte seg under en gyvelbusk. Der ba han om å få dø og sa: Nå er det nok, HERRE. Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree, and he requested for himself that he might die, and said, It is enough; now, O LORD, take away my life, for I am not better than my ancestors.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree: and he requested for himself that he might die; and said, It is enough; now, O LORD, take away my life; for I am not better than my fathers.
Men han selv gikk en dagsreise inn i ødemarken, og satte seg under en gyvelbusk, og ba om å få dø. Han sa: "Det er nok; nå, Herre, ta livet mitt, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine."
Men selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk og ønsket å dø. Han sa: 'Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.'
Men han selv gikk en dagsreise ut i ørkenen, og han satte seg under en gyvelbusk og ba om å få dø og sa: Det er nok; ta nå mitt liv, Herre, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.
Han selv fortsatte en dagsreise inn i ødemarken, satte seg under en gyvelbusk og ønsket å dø. Han sa: Det er nok nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.
But he him selfe wente a daies iourney in to ye wyldernes, & came in, & sat him downe vnder a Iuniper tre, & wy?shed vnto his soule yt he mighte dye, & sayde: It is now ynough LORDE, take my soule, for I am no better then my fathers.
But he went a dayes iourney into the wildernesse, and came and sate downe vnder a iuniper tree, and desired that he might die, and sayde, It is now ynough: O Lord, take my soule, for I am no better then my fathers.
But he him selfe went a dayes iourney into the wildernesse, and came and sat downe vnder a Iuniper tree, and desired for his soule that he might dye, and sayde: It is nowe enough O Lorde, take my soule, for I am not better then my fathers.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree: and he requested for himself that he might die; and said, It is enough; now, O LORD, take away my life; for I [am] not better than my fathers.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree: and he requested for himself that he might die, and said, It is enough; now, O Yahweh, take away my life; for I am not better than my fathers.
and he himself hath gone into the wilderness a day's Journey, and cometh and sitteth under a certain retem-tree, and desireth his soul to die, and saith, `Enough, now, O Jehovah, take my soul, for I `am' not better than my fathers.'
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper-tree: and he requested for himself that he might die, and said, It is enough; now, O Jehovah, take away my life; for I am not better than my fathers.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper-tree: and he requested for himself that he might die, and said, It is enough; now, O Jehovah, take away my life; for I am not better than my fathers.
While he himself went a day's journey into the waste land, and took a seat under a broom-plant, desiring for himself only death; for he said, It is enough: now, O Lord, take away my life, for I am no better than my fathers.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree: and he requested for himself that he might die, and said, "It is enough. Now, O Yahweh, take away my life; for I am not better than my fathers."
while he went a day’s journey into the wilderness. He went and sat down under a shrub and asked the LORD to take his life:“I’ve had enough! Now, O LORD, take my life. After all, I’m no better than my ancestors.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Så la han seg ned og sov under gyvelbusken. Plutselig rørte en engel ved ham og sa: Stå opp og spis.
6Da han så seg om, lå det ved hodet hans en kake bakt på glør og en krukke med vann. Han spiste og drakk, og la seg igjen.
7Herrens engel kom igjen for andre gang, rørte ved ham og sa: Stå opp og spis, ellers blir veien for lang for deg.
8Han sto opp, spiste og drakk. Og styrket av maten, gikk han førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der gikk han inn i en hule og ble der om natten. Da kom Herrens ord til ham: Hva gjør du her, Elias?
10Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de etter livet mitt også.
2Da sendte Jesabel en budbringer til Elias og sa: Måtte gudene gjøre så mot meg og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør ditt liv som livet til en av dem.
3Da Elias så dette, reiste han seg og flyktet for livet. Han kom til Beersheba i Juda, og der lot han sin tjener bli igjen.
3Så nå, Herre, ta mitt liv fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.
4Men Herren sa: Har du rett til å være sint?
9Obadja svarte: Hva har jeg gjort galt, siden du vil gi din tjener i Akabs hender så han skal drepe meg?
9Da sa han til meg: Kom hit og ta livet av meg, for jeg er i stor nød, men livet er ennå i meg.
8Da solen stod opp, sendte Gud en brennende østlig vind. Solen skint på Jonas' hode så han ble utmattet. Han ønsket å dø, og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
15Hvis du gjør slik mot meg, så drep meg heller, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min elendighet.
13Da Elias hørte den, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elias?
14Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de etter livet mitt også.
18Men han ble veldig tørst og ropte til Herren: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, men nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
19Da åpnet Gud en hul tann i kjeven, og det sprang vann ut av den. Han drakk, ble styrket og fikk livskraft igjen. Derfor kalte han stedet En-Hakore, som det heter til denne dag.
3Herre! De har drept dine profeter og revet ned dine alter; og jeg er den eneste som er igjen, og de står etter livet mitt.
20Han ropte til Herren og sa: "Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken som jeg bor hos, ved å drepe hennes sønn?"
4Derfor sier Herren: 'Du skal ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, men du skal dø.' Og Elia dro av sted.
42Akab gikk opp for å spise og drikke, og Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne.
25Jeg falt ned for Herrens ansikt i førti dager og førti netter, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.
19Han sa til faren: Hodet mitt, hodet mitt! Faren sa til en av guttene: Bær ham til moren hans.
20Han bar gutten til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen, da døde han.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne og kvinnen insisterte, og til slutt fulgte han deres råd. Han reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
22Han svarte: Mens barnet levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet kan leve.
13Da sendte kongen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Guds mann, vær så snill, la mitt liv og disse femti menns liv være dyrebare i dine øyne.'
14'Ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første offiserene med deres menn. Men nå, vær så snill, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.'
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham. Vær ikke redd for ham.' Så reiste Elia seg og gikk ned med ham til kongen.
16Elia sa til kongen: 'Så sier Herren: Fordi du sendte bud for å spørre Ba'al-Sebub, Ekrons gud - som om det ikke er noen Gud i Israel du kan spørre om råd - skal du ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, men du skal dø.'
20Elisa forlot oksene, løp etter Elias og sa: La meg få kysse far og mor, så skal jeg følge deg. Elias sa til ham: Gå tilbake, hva har jeg gjort mot deg?
21Elisa gikk tilbake, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet på redskapene til oksene og ga det til folket, og de spiste. Deretter reiste han seg, fulgte Elias og tjente ham.
7Etter en tid ble bekken tørr, for det kom ikke regn i landet.
8Herrens ord kom til ham og sa:
19Hør nå, herre konge, din tjeners ord: Har Herren oppmuntret deg mot meg, så la ham dufte et offer. Men hvis det er mennesker som har gjort dette, må de være forbannet for Herrens ansikt, for de har jaget meg fra Herrens arv, som om de sa: Gå bort, tjen andre guder!
14Og du sier: Gå og fortell din herre: Elia er her, slik at han skal drepe meg.
20Er ikke mine dager få? Hold opp, la meg være, så jeg kan ha litt trøst,
17Men de insisterte, til han til slutt skammet seg og sa: Send dem da. Så de sendte femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
4Akab gikk hjem, misfornøyd og sint på grunn av svaret Naboth fra Jisreel hadde gitt ham da han sa: «Jeg vil ikke gi deg min familiearv.» Så la han seg på sengen, snudde ansiktet bort og ville ikke spise noe.
9at Gud ville knuse meg, løsne sin hånd og kutte meg av!
2Herrens ord kom til ham og sa:
9Kongen sendte en offiser med femti mann til ham. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av fjellet, og sa til ham: 'Guds mann, kongen sier at du skal komme ned.'
17Etter dette ble sønnen til kvinnen som bodde der, alvorlig syk, og sykdommen ble så alvorlig at han til slutt ikke lenger pustet.
4La meg hente litt vann, så dere kan vaske føttene og hvile under treet.
17De eldste i hans hus reiste seg for å få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke, og han spiste ikke sammen med dem.
23Mannen spurte: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er jo verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det er i orden.
12Så snart jeg går fra deg, kan Herrens ånd ta deg bort jeg vet ikke hvor. Så, hvis jeg forteller Akab det, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Likevel har din tjener fryktet Herren helt siden ungdommen.