1 Kongebok 22:35
Kampen raste hele dagen, og kongen ble stående i vognen mot arameerne; han døde om kvelden, og blodet fra såret rant ned i vognen.
Kampen raste hele dagen, og kongen ble stående i vognen mot arameerne; han døde om kvelden, og blodet fra såret rant ned i vognen.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppreist i vognen mot arameerne; ved kveldstid døde han. Blodet rant fra såret og ned i bunnen av vognen.
Kampen tiltok den dagen. Kongen ble holdt oppreist i vognen, vendt mot arameerne, men om kvelden døde han. Blodet fra såret rant ned på vogngulvet.
Striden tiltok den dagen, og kongen ble stående i vognen, vendt mot arameerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognkassen.
Kampen raste hele dagen, og kongen sto oppreist i vognen mot arameerne. Men om kvelden døde han; blodet rant ut av såret og ned i vognen.
Kampen ble hardere den dagen, og kongen ble stående oppreist i vognen foran syrerne. Han døde om kvelden, og blodet fra såret fløt ned i bunnen av vognen.
Og kampen ble intens den dagen; og kongen ble støttet opp i sin vogn mot syrerne, og døde om kvelden; blodet rant ut fra såret inn i vognene.
Striden ble hardere den dagen, og kongen ble støttet opp i vognen mot arameerne og døde om kvelden, mens blodet rant ut av såret i vognen.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot når syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant fra såret inn i vognbunnen.
Slaget ble mer intenst den dagen; kongen ble sittende i sin stridsvogn mot syrerne, og han døde ved kveld, mens blodet strømmet fra såret midt i vognen.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot når syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant fra såret inn i vognbunnen.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot arameerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
The battle raged throughout that day, and the king was propped up in his chariot facing the Arameans. But he died that evening, and the blood from his wound ran onto the floor of the chariot.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble stående i sin vogn mot arameerne, men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even: and the blood ran out of the wound into the midst of the chariot.
Slaget ble hardere den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot syrerne, men han døde om kvelden, og blodet rant ned i vognen fra såret.
And the battle increased that day: and the king was propped up in his chariot against the Syrians, and he died at evening: and the blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even: and the blood ran out of the wound into the midst of the chariot.
Kampen ble hard den dagen; og kongen ble støttet opp i vognen foran syrerne og døde om kvelden. Blodet fra såret rant ned i vognens bunn.
Striden raste hele dagen, og kongen sto i vognen mot arameerne, men om kvelden døde han. Blodet fra såret rant ned i bunnen av vognen.
Men kampen ble mer og mer intens den dagen; kongen ble holdt oppe i vognen mot syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant ut av såret i bunnen av vognen.
Kampen ble mer intens utover dagen, og kongen ble holdt opp i sin vogn mot arameerne, og bunnen av vognen ble dekket av blodet fra hans sår, og ved kvelden var han død.
And ye battayll was sore the same daie. And the kinge stode vpo his charet, agaynst the Syrias and dyed in the eueninge, and the bloude ranne from the wounde in to the myddes of the charet.
And the battel encreased that day, and the King stoode still in his charet against the Aramites, and dyed at euen: & the blood ran out of the wound into the middes of the charet.
(And the battel encreased that day: and the king stoode still in his charet against the Syrians) and died at euen: And the blood ran out of the wounde into the middes of the charet.
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even: and the blood ran out of the wound into the midst of the chariot.
The battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even; and the blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
And the battle increaseth on that day, and the king hath been caused to stand in the chariot, over-against Aram, and he dieth in the evening, and the blood of the wound runneth out unto the midst of the chariot,
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even; and the blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even; and the blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
But the fight became more violent while the day went on; and the king was supported in his war-carriage facing the Aramaeans, and the floor of the carriage was covered with the blood from his wound, and by evening he was dead.
The battle increased that day. The king was propped up in his chariot facing the Syrians, and died at evening. The blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
While the battle raged throughout the day, the king stood propped up in his chariot opposite the Syrians. He died in the evening; the blood from the wound ran down into the bottom of the chariot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Da vognene forstod at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake.
33Men en mann trakk buen uten å sikte og skjøt Israels konge mellom sammenføyningene i hans rustning. Kongen sa til vognføreren: Snu og før meg ut av krigen, for jeg er såret.
34Kampen ble mer intens den dagen, og Israels konge sto i vognen sin mot syrerne til kvelden, men han døde da solen gikk ned.
31Kongen av Aram hadde befalt vognførerne, tretti-to i tallet, og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, bare mot Israels konge.
32Da vognførerne så Josafat, sa de: Sikkert er dette Israels konge, og de svingte av for å kjempe mot ham; men Josafat ropte.
33Da vognførerne skjønte at det ikke var Israels konge, sluttet de å forfølge ham.
34Men en mann skjøt en pil tilfeldig og traff Israels konge mellom harnisket og brynjen. Da sa kongen til sin vognfører: Snu og før meg ut av striden, for jeg er såret.
36Da solen gikk ned, lød det rop gjennom leiren: Hver til sin by og hver til sitt land!
37Så døde kongen og ble ført til Samaria, og de begravde kongen der.
38De skylte vognen ved Samarias dam, og hundene slikket hans blod mens de vasket krigsrustningen, i samsvar med Herrens ord.
20De slo ned hver sin mann, og syrerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Benhadad, kongen av Syria, slapp unna på en hest med ryttere.
21Israels konge dro ut, slo hester og vogner, og påførte syrerne et stort nederlag.
22Da trådte profeten fram for Israels konge og sa: «Gjør deg sterk, og se hva du skal gjøre, for til neste år vil kongen av Syria gå til angrep igjen.»
28Ahasja dro med Joram, Akabs sønn, til krig mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, og syrerne såret Joram.
29Kong Joram dro tilbake til Jisreel for å bli helbredet for sårene syrerne hadde påført ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria. Ahasja, Jorams sønn, konge av Juda, dro ned for å besøke Joram, sønn av Akab, i Jisreel fordi han var syk.
30Kongen i Syria hadde gitt befaling til vognoffiserene sine: Ikke kjemp mot noen, verken liten eller stor, unntatt mot Israels konge.
29De stod mot hverandre i leir i syv dager, og på den syvende dagen begynte slaget. Israels barn slo hundre tusen syriske fotsoldater på én dag.
30De som overlevde, flyktet til byen Afek, og muren falt på 27 000 av dem. Benhadad flyktet til byen, fra rom til rom.
17Da det ble fortalt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam, hvor arameerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham.
18Men arameerne flyktet for israelittene, og David drepte syv hundre av deres vognmenn og førti tusen ryttere, og han slo også Sobak, deres hærfører, i hjel.
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, Akabs sønn, Israels konge, i krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead. Men syrerne såret Joram.
6Joram dro tilbake for å bli behandlet i Jisreel, fordi han var såret i kampen mot Hazael, kongen av Syria. Ahasja, Jorams sønn, kongen av Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisreel, fordi han var syk.
15Neste dag tok Hasael et teppe, dyppet det i vann og la det over kongens ansikt, så han døde. Hasael ble konge i hans sted.
14Elisa ble syk av sykdommen han døde av, og Joas, Israels konge, kom ned til ham og gråt over ham og sa: Min far! Min far! Israels vogn og hans ryttere!
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet vi er sultne, derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, vil vi ta dem levende og trenge inn i byen.
11Kongen i Syria ble svært opprørt over dette, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: Kan noen fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?
1Kongen av Syria, Benhadad, samlet hele hæren sin. Han hadde med seg tretti-to konger, med hester og vogner. Så dro han opp, beleiret Samaria og angrep byen.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake for å bli leget i Jisreel etter sårene syrerne hadde påført ham i kampen mot Hasael, kongen av Syria. Jehu sa: Hvis det er deres vilje, la ingen slippe unna fra byen for å gå og melde dette i Jisreel.
5Så sto de opp i skumringen for å gå til arameernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
6For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær, slik at de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittenes og egypternes konger mot oss.
7Så de reiste seg og flyktet i skumringen, og forlot teltene, hestene og eslene mens leiren sto som den var, og flyktet for å redde livet.
27Da Ahasja, Juda konge, så dette, flyktet han på veien mot Bet-Haggan. Jehu forfulgte ham og sa: Skyt ham også i vognen, ved veien opp til Gur nær Jibleam! Han flyktet til Megiddo og døde der.
17Da David ble informert om dette, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom mot dem. Han stilte seg opp mot arameerne og begynte å kjempe mot dem.
18Men arameerne flyktet for Israel, og David drepte 7000 vognkjempere og 40 000 fotfolk. Han drepte også Sofak, hærføreren.
8Kongen i Syria var i krig med Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: Vi vil slå leir på det og det stedet.
23Bueskytterne skjøt kong Josia; da sa kongen til sine tjenere: «Før meg bort, for jeg er alvorlig såret.»
24Hans tjenere tok ham ut av vognen og fraktet ham i den andre vognen han hadde, og førte ham til Jerusalem, hvor han døde og ble begravd i sine fedres graver; hele Juda og Jerusalem sørget over Josia.
5Derfor ga Herren, hans Gud, ham i hendene på kongen av Syria, som slo ham og bortførte en stor mengde av folket i fangenskap til Damaskus. Han ble også overgitt i Israels konges hender, som slo ham med et stort slag.
24Hazael, kongen av Syria, døde, og hans sønn Ben-Hadad ble konge etter ham.
24Jehu grep buen sin, spente den med full styrke og skjøt Joram mellom skuldrene, så pilen gikk gjennom hjertet, og han segnet i vognen sin.
23Ved årsskiftet dro den syriske hæren opp mot ham. De kom til Juda og Jerusalem og utryddet folkets ledere, og sendte alt byttet til kongen i Damaskus.
24Selv om den syriske hæren kom med få menn, ga Herren dem en stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud; og de utførte dommen over Joas.
25Da de forlot ham, lot de ham ligge i store smerter. Hans tjenere sammensverget seg mot ham på grunn av Jojadas, prestens, sønners blod, og de drepte ham i sengen. Han døde, og de begravde ham i Davids by, men ikke i kongenes graver.
16De rykket ut ved middagstid, mens Benhadad og de med ham, som var tretti-to konger, drakk seg fulle i leirene.
16Elia sa til kongen: 'Så sier Herren: Fordi du sendte bud for å spørre Ba'al-Sebub, Ekrons gud - som om det ikke er noen Gud i Israel du kan spørre om råd - skal du ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, men du skal dø.'
17Kongen satte offiseren han stolte på ved porten, men folkemengden trampet ham ned der, så han døde, slik mannen fra Gud hadde sagt da kongen kom ned til ham.
7Elisa kom deretter til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk. De fortalte ham: Guds mann er kommet hit.
14Joab og folket som var med ham, rykket så fram for å møte arameerne i kamp, og de flyktet foran ham.
14Så tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes hær og sa: Dra av sted og se etter.