1 Samuelsbok 12:5
Han sa da til dem: Herren er et vitne mot dere, og hans salvede er et vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe galt i min hånd. Og folket svarte: Ja, han er et vitne.
Han sa da til dem: Herren er et vitne mot dere, og hans salvede er et vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe galt i min hånd. Og folket svarte: Ja, han er et vitne.
Han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, på at dere ikke har funnet noe hos meg. Og de svarte: Han er vitne.
Han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. De sa: Han er vitne.
Han sa til dem: HERREN er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. De sa: Han er vitne.
Så sa han til dem: «Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i hånden min.» De svarte: «Vi bekrefter det.»
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dagen, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de svarte: Han er vitne.
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de svarte: Ja, han er vitne.
Han sa til dem: "Herren og hans salvede er vitner i dag at dere ikke har funnet noe i min hånd." Og de svarte: "Han er vitne."
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de svarte: Han er vitne.
Da sa han til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, for at dere ikke har funnet noe å ta fra min hånd. Og de svarte: Han er vitne.
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de svarte: Han er vitne.
Han sa til dem: "Herren er vitne, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd." Og de svarte: "Han er vitne."
Samuel said to them, 'The LORD is a witness against you, and His anointed is a witness today, that you have not found anything in my hand.' 'He is a witness,' they said.
Han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dagen at dere ikke har funnet noe i min hånd. De sa: Han er vitne.
And he said unto them, The LORD is witness against you, and his anointed is witness this day, that ye have not found ought in my hand. And they answered, He is witness.
Så sa han til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe hos meg. Og de svarte: Han er vitne.
And he said to them, The LORD is witness against you, and his anointed is witness this day, that you have not found anything in my hand. And they answered, He is witness.
And he said unto them, The LORD is witness against you, and his anointed is witness this day, that ye have not found ought in my hand. And they answered, He is witness.
Han sa til dem: «Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd.» De sa: «Han er vitne.»
Og han sa til dem: 'Et vitne er Herren mot dere, og et vitne er Hans salvede på denne dagen, at dere ikke har funnet noe hos meg;' og de sa: 'Han er vitne.'
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de sa: Han er vitne.
Så sa han: Herren er vitne mot dere, og den mannen han har salvet er vitne denne dagen at dere ikke har funnet noe galt hos meg. Og de sa: Han er vitne.
He sayde: The LORDE be witnesse agaynst you, and so be his anoynted this daye, that ye haue founde nothinge in my hade. They saide: Yee they shalbe witnesses.
And he saide vnto them, The Lorde is witnesse against you, and his Anointed is witnesse this day, that yee haue founde nought in mine handes; they answered, He is witnesse.
He sayd vnto them againe: The Lord is witnesse against you, and his annoynted is witnesse this day, that ye haue found naught in my handes. And they aunswered: He is witnesse.
And he said unto them, The LORD [is] witness against you, and his anointed [is] witness this day, that ye have not found ought in my hand. And they answered, [He is] witness.
He said to them, Yahweh is witness against you, and his anointed is witness this day, that you have not found anything in my hand. They said, He is witness.
And he saith unto them, `A witness `is' Jehovah against you: and a witness `is' His anointed this day, that ye have not found anything in my hand;' and they say, `A witness.'
And he said unto them, Jehovah is witness against you, and his anointed is witness this day, that ye have not found aught in my hand. And they said, He is witness.
And he said unto them, Jehovah is witness against you, and his anointed is witness this day, that ye have not found aught in my hand. And they said, He is witness.
Then he said, The Lord is witness against you, and the man on whom he has put the holy oil is witness this day that you have seen no wrong in me. And they said, He is witness.
He said to them, "Yahweh is witness against you, and his anointed is witness this day, that you have not found anything in my hand." They said, "He is witness."
He said to them,“The LORD is witness against you, and his chosen king is witness this day, that you have not found any reason to accuse me.” They said,“He is witness!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har lyttet til dere i alt dere sa til meg, og jeg har innsatt en konge til å styre over dere.
2Nå ser dere, kongen vandrer foran dere, og jeg selv er blitt gammel og grå. Mine sønner er her blant dere, og jeg har vært med dere fra ungdomsårene og frem til i dag.
3Her er jeg, stå frem mot meg for Herren og hans salvede: Hvem sin okse har jeg tatt, eller hvem sin esel har jeg tatt? Hvem har jeg gjort urett mot, eller hvem har jeg undertrykt? Fra hvem har jeg tatt en gave for å lukke øynene mine? Da vil jeg gi det tilbake til dere.
4De svarte: Du har verken gjort oss urett eller undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen.
16David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på menneskene som sier: ‘Se, David søker din ulykke’?
11Dine øyne har sett at Herren i dag i hulen ga deg i mine hender. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medfølelse med deg. Jeg sa: ‘Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.’
12Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! Jeg skar av kappefliken uten å drepe deg. Innse da at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jager meg for å ta mitt liv.
6Samuel fortsatte: Det er Herren som gjorde Moses og Aron, og som førte deres fedre opp fra Egyptens land.
7Nå, stå frem, så jeg kan føre en rettssak med dere for Herrens ansikt om all den rettferdighet han har vist mot dere og deres fedre.
23Må Herren belønne hver mann for hans rettferdighet og troskap. I dag har Herren gitt deg i min hånd, men jeg ville ikke strekke ut min hånd mot Herrens salvede.
15Hvem er det Israels konge har dratt ut etter? Hvem er det du jakter på? En død hund, en loppe?
6Da de kom, så Samuel Eliab og tenkte: Sannelig, her står Herrens salvede foran ham.
17Eli spurte: Hva var det han sa til deg? Vær så snill, skjul ingenting for meg. Måtte Gud straffe deg om du holder noe tilbake av alt det han sa til deg.
18Så fortalte Samuel alt for ham og skjulte ingenting. Eli svarte: Han er Herren. La ham gjøre det han synes er best.
14David spurte ham: Hvordan turte du å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?
6Da ble David en uro i hjertet fordi han hadde skåret av kappefliken som tilhørte Saul.
15Du har holdt din tjener David, min far, det du talte til ham; for du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
16Stå nå frem og se den store handlingen Herren skal gjøre for øynene deres.
17Er det ikke hvetetid nå? Jeg skal be til Herren og han vil sende torden og regn, så dere kan innse hvor stor den ondskapen dere har gjort er, da dere ønsket dere en konge.
17Herren har gjort som han sa gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
12De sa: Løgn! Fortell oss hva han sa. Og han sa: Han sa til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
24Samuel sa til folket: Ser dere den Herren har utvalgt? Det er ingen som ham blant folket. Da ropte folket: Leve kongen!
12Da dere så at Nahas, ammonittenes konge, kom mot dere, sa dere til meg: Vi vil ha en konge som styrer over oss, selv om Herren deres Gud var deres konge.
13Nå ser dere, her er kongen dere har valgt, som dere har ønsket. Se, Herren har satt en konge over dere.
16Dette er ikke en god ting du har gjort. Så sant Herren lever, er dere skyldige til døds, fordi dere ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor er kongens spyd og vannkrukken som var ved hans hode?
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
18Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap ligger i min hånd?
10Så sant Herren din Gud lever, det finnes ingen nasjon eller rike min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Hvis de svarte at du ikke var der, tok han en ed av dem.
9Men David sa til Abisjai: Ikke ta ham av dage! Hvem kan legge hånd på Herrens salvede og forbli uskyldig?
5Han har risikert livet sitt for å slå filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Det så du og gledet deg over. Hvorfor vil du synde ved å drepe uskyldig blod og prøve å drepe David uten grunn?
6Da kalte Akis på David og sa: Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og din opptreden med meg i leiren har vært god i mine øyne; jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg til nå. Men du er ikke godt likt av lederne.
12Saul sa: "Hør, Ahitubs sønn!" Han svarte: "Her er jeg, herre!"
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og et sverd, og spurte Gud for ham, slik at han satte seg opp mot meg for å ligge i bakhold, som han gjør i dag?"
1Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, Israel; så hør nå Herrens ord.
10De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.
15Herren hadde åpenbart til Samuels øre dagen før Saul kom og sagt:
17Samuel sa: Var du ikke liten i egne øyne da du ble hodet for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel?
11Måtte Herren aldri tillate at jeg strekker ut min hånd mot Herrens salvede. Men ta nå spydet ved hans hode og vannkrukken, så går vi.
7Da sa Natan til David: Du er den mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og reddet deg fra Sauls hånd.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om hva du har sett og hørt.
17David gikk ut for å møte dem og sa: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, er mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiender, til tross for at ingen urett finnes i mine hender, vil våre fedres Gud se det og straffe det.
24Du har oppfylt din tjener David, min fars løfte, med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det slik vi ser det i dag.
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Herrens nærvær, og de salvet David til konge over Israel, i samsvar med Herrens ord gjennom Samuels tjeneste.
27Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitnesbyrd mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han har talt til oss; ja, den skal være et vitnesbyrd mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud.
15Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg be deg sverge at du bare skal si sannheten i Herrens navn?
18Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg. For du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
22Josva sa til folket: Dere er vitner mot dere selv at dere har valgt Herren for å tjene ham; og de sa: (Vi er) vitner.
15Har jeg begynt å spørre Gud for ham i dag? Vær det langt fra meg! La ikke kongen beskylde sin tjener eller min fars hus, for din tjener visste ingenting om dette, verken smått eller stort."
4Se, jeg har satt ham til et vitne for folkene, til en fyrste og hersker over nasjonene.