1 Samuelsbok 21:13
Så forandret han sin adferd under øynene deres og lot som han var gal mens de holdt ham, tegnet på portens dører og lot spyttet renne nedover skjegget sitt.
Så forandret han sin adferd under øynene deres og lot som han var gal mens de holdt ham, tegnet på portens dører og lot spyttet renne nedover skjegget sitt.
Han forandret da oppførselen sin for øynene deres og lot som han var gal i deres hender; han klorte på portdørene og lot spyttet renne ned over skjegget.
David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen i Gat.
David vurderte disse ordene i sitt hjerte og ble svært redd for Akisj, kongen i Gat.
Han forandret sin oppførsel for deres øyne, lot som om han var gal i deres hender, laget merker på dørene til porten og lot spyttet renne nedover skjegget sitt.
Han endret oppførselen sin foran dem og lot som han var gal; han skrapte på portdørene og lot spyttet renne ned på skjegget.
David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
Han endret sin oppførsel foran dem og lot som han var gal i deres hender, skrev på dørene til portene og lot spyttet renne ned i skjegget.
Han endret oppførsel foran dem og lot som om han var gal i deres øyne. Han skrapte på portdøren og lot spyttet dryppe ned i skjegget sitt.
Han endret sin oppførsel foran dem og lot som han var gal i deres hender, skrev på dørene til portene og lot spyttet renne ned i skjegget.
David la disse ordene i sitt hjerte, og han ble meget redd for Akisj, kongen i Gat.
David took these words to heart and was very afraid of Achish king of Gath.
David la disse ordene til sitt hjerte og ble veldig redd for Akisj, kongen i Gat.
And he changed his behaviour before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
Han endret adferd for dem og latet som om han var gal i deres nærvær. Han risset merker på dørene til porten og lot spytt renne nedover skjegget sitt.
And he changed his behavior before them, and pretended to be mad in their hands, and scribbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down on his beard.
And he changed his behaviour before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
Han endret sin oppførsel for dem og lot som om han var gal hos dem; han klorte på dørene og lot spyttet renne nedover skjegget.
Han endret sin oppførsel foran dem og later som han er gal mens han er i deres hender. Han risset i portens dører og lot spyttet renne nedover skjegget.
Og han endret sin oppførsel foran dem og latet som om han var gal i deres hender, skrev på dørene til porten, og lot spyttet renne nedover skjegget.
Han endret oppførselen sin foran dem, og lot som om han var gal, mens han dunket på dørene til byen og lot spytt renne nedover haken.
and altered his countenaunce before them, and shewed himselfe as he had bene madd in their handes, and stackered towarde the dores of the gate, and his slauerynges ranne downe his beerd.
And hee changed his behauiour before them, and fayned him selfe mad in their handes, and scrabled on the doores of the gate, and let his spettel fall downe vpon his beard.
And he chaunged his speache before them, and fained him selfe mad in their handes, and scrabled on the doores of the gate, and let his spettell fall downe vpon his beard.
And he changed his behaviour before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
He changed his behavior before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down on his beard.
and changeth his behaviour before their eyes, and feigneth himself mad in their hand, and scribbleth on the doors of the gate, and letteth down his spittle unto his beard.
And he changed his behavior before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
And he changed his behavior before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
So changing his behaviour before them, he made it seem as if he was off his head, hammering on the doors of the town, and letting the water from his mouth go down his chin.
He changed his behavior before them, and pretended to be mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down on his beard.
He altered his behavior in their presence. Since he was in their power, he pretended to be insane, making marks on the doors of the gate and letting his saliva run down his beard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Akis sa til sine tjenere: Se, dere ser at mannen er gal. Hvorfor tok dere ham til meg?
15Har jeg ikke nok gærninger at dere kommer hit med denne for å oppføre seg gal foran meg? Skal denne komme inn i mitt hus?
10David reiste seg og flyktet den samme dagen fra Saul og kom til Akis, kongen i Gat.
11Akis' tjenere sa til kongen: Er ikke dette David, landet konge? Sang de ikke om ham i dansene og sa: Saul har slått sine tusen, og David sine titusener?
12David tok disse ordene til hjertet og fryktet veldig for Akis, kongen i Gats ansikt.
11David lot ingen mann eller kvinne leve for å bringe dem til Gat, for han tenkte: De må ikke få fortelle om oss og si: Slik har David gjort. Slik var hans handlemåte hele den tiden han bodde i filistrenes land.
12Derfor stolte Akis på David og sa: Han har gjort seg fullstendig hatet av sitt folk, Israel. Derfor skal han være min tjener for alltid.
14David oppførte seg klokt i alt han gjorde, og Herren var med ham.
15Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd ham.
1David sa til seg selv: Jeg kommer til å bli drept av Sauls hånd en dag. Det er best for meg å flykte til filistrenes land, slik at Saul gir opp å lete etter meg i hele Israels land. På den måten kan jeg unnslippe fra ham.
2Så gjorde David seg klar og dro over med sine seks hundre menn til Akis, sønn av Maok, kongen i Gat.
30Og han vendte seg bort fra ham til en annen, og spurte det samme som før; og folket svarte ham som de hadde gjort.
31Da det David hadde sagt, ble hørt, fortalte noen det til Saul, og han sendte bud etter ham.
30Da filisternes ledere dro ut i kamp, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, og han ble svært høyt ansett.
13Så gikk David og hans menn videre på veien; men Simei gikk langs fjellet på motsatt side av ham og forbannet og kastet steiner mot ham og kastet støv.
5Da David fikk høre om dette, sendte han noen for å møte dem, for mennene var alvorlig ydmyket. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget vokser ut igjen, og så kan dere komme tilbake.
4Så tok Hanun Davids tjenere og barberte av halvparten av skjegget deres, og kuttet av halvparten av klærne deres opp til hoftene, og sendte dem av sted.
5Da David fikk vite dette, sendte han bud for å møte dem, for mennene hadde blitt sterkt vanæret. Og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget vokser ut igjen, så kan dere komme tilbake.
3Da sa filisternes ledere: Hvorfor er disse hebreerne her? Akis svarte filisternes ledere: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg de siste dagene, ja, disse årene? Jeg har ikke funnet noe galt med ham siden han kom til meg fram til i dag.
4Men filisternes ledere ble sinte på ham og sa: Send denne mannen tilbake til det stedet du har gitt ham, han skal ikke dra med oss i krigen, ellers kan han bli vår motstander. Hvordan kan han da gjenopprette sin herres gunst? Kanskje ved å drepe disse mennene våre?
37Så fant han en annen mann og sa: «Slå meg.» Mannen slo og skadet ham.
38Profeten dro og stilte seg i veien for kongen med en bind for øynene.
1På den tiden samlet filisterne hæren for å kjempe mot Israel. Da sa Akisj til David: Du skal vite at du må dra ut i krigen med meg, du og dine menn.
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
2Den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir, med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg.
10Saul prøvde å stikke David med spydet slik at det skulle gå i veggen, men David unngikk det, og spydet satt fast i veggen. Så flyktet David og rømte den natten.
5Da kong David kom til Bahurim, se, der kom en mann fra Sauls huss slekt ut, ved navn Simei, sønn av Gera, og han kom ut og forbannet.
35dro jeg ut etter den, slo den, og rev det ut av munnen dens. Når den så reiste seg mot meg, grep jeg den i manken og slo den i hjel.
8David hindret mennene sine med sterke ord fra å gripe Saul. Saul reiste seg og forlot hulen, og gikk sin vei.
9Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
5David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsmennene, og han var vel ansett blant folket, til og med blant Sauls tjenere.
11Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg skal spidde David mot veggen.' Men David unngikk ham to ganger.
18Som en galning som kaster ild og dødelige piler,
21David hadde nettopp sagt: Helt forgjeves har jeg voktet hvert eneste ting denne mannen eier i ørkenen, så intet har blitt borte. Likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
1David kom til Nobe, til presten Akimelek. Akimelek ble skremt da han møtte David og spurte: Hvorfor er du alene, uten noen med deg?
3Saul tok da tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans ved steinete steder hvor det finnes fjellgeiter.
23Mens han snakket med dem, kom Goliat, filisteren fra Gat, frem fra filisternes rekker og snakket som før, og David hørte det.
24Alle israelittene, når de så mannen, flyktet fra ham og var livredde.
31Det ble fortalt David at Ahitofel var blant konspiratørene med Absalom. David sa: 'Herre, gjør Ahitofels råd til dårskap!'
39Men etter tre år flyktet to av Simeis tjenere til Akisj, sønn av Maaka, kongen av Gat. Og det ble fortalt Simei: Se, dine tjenere er i Gat.
7Da Saul fikk høre at David var kommet til Keila, sa han: 'Gud har gitt ham i min hånd, for han er fanget i en by med porter og bommer.'
9Da han vendte seg bort fra Samuel for å gå, forvandlet Gud hans hjerte, og alle disse tegn skjedde på samme dag.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de lamslått av redsel, og de var meget redde.
14En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: David sendte bud fra ørkenen for å ønske vår herre vel, men han svarte grovt.
20De førte gutten til ham, og straks da ånden så Jesus, kastet den ham i bakken. Han falt og begynte å vri seg og fråde.
23Mens de skrek og kastet klærne sine og kastet støv i luften,
6Da forandret kongens ansiktsfarge seg, og han ble grepet av frykt, hoftene hans ristet, og knærne slo mot hverandre.
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
21Da David kom til de to hundre mannene som hadde vært for slitne til å følge ham og var blitt igjen ved Besorbekken, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk bort til dem og hilste dem.
42Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og vakker.