2 Samuelsbok 20:19

Modernisert Norsk Bibel 1866

Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 26:19 : 19 Hør nå, herre konge, din tjeners ord: Har Herren oppmuntret deg mot meg, så la ham dufte et offer. Men hvis det er mennesker som har gjort dette, må de være forbannet for Herrens ansikt, for de har jaget meg fra Herrens arv, som om de sa: Gå bort, tjen andre guder!
  • 2 Sam 21:3 : 3 David spurte gibeonittene: "Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre opp, så dere velsigner Herrens arv?"
  • 2 Sam 17:16 : 16 Send raskt bud til David og si: Overnatt ikke på slettene i ørkenen, men dra over, så kongen og alle som er med ham, ikke blir ødelagt.
  • 1 Mos 18:23 : 23 Abraham nærmet seg og sa: Vil du da ødelegge de rettferdige sammen med de gudløse?
  • 2 Mos 19:5-6 : 5 Og nå, hvis dere lyder min røst og holder min pakt, skal dere være min eiendom framfor alle folk, for hele jorden tilhører meg. 6 Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er ordene du skal si til Israels barn.
  • 4 Mos 16:32 : 32 Jorden åpnet sin munn og slukte dem, husene deres og alle som tilhørte Korah, med alt de eide.
  • 4 Mos 26:10 : 10 Jorden åpnet sin munn og slukte dem og Kora, da denne gruppen omkom og ilden fortærte 250 menn, som ble et tegn.
  • 5 Mos 32:9 : 9 For Herrens andel er hans folk, Jakob er hans arvelodd.
  • Dom 5:7 : 7 Det manglet landsbyer i Israel, de manglet, inntil jeg, Debora, sto frem, inntil jeg sto frem som en mor i Israel.
  • Sal 124:3 : 3 da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede flammet opp mot oss.
  • Jer 51:34 : 34 Nebukadnezzar, Babels konge, har fortært meg, han har knust meg, han har gjort meg som et tomt kar, han har slukt meg som en drage, fylt sin mage med det beste av meg; han har kastet meg ut.
  • Jer 51:44 : 44 Jeg vil hjemsøke Bel i Babel, og trekke ut fra hans munn det han har slukt, folkeslag skal ikke lenger strømme til ham; også Babels mur er falt.
  • Klag 2:2 : 2 Herren har fortært og sparte ingen av Jakobs boliger, han har revet ned Judas datters festninger i sin harme, han har lagt dem på jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
  • Klag 2:5 : 5 Herren var som en fiende, han har fortært Israel, han har fortært alle dens palasser, ødelagt dens festninger og brakt Juda datter mye sorg og bedrøvelse.
  • Klag 2:16 : 16 Alle dine fiender åpnet sin munn mot deg, plystret og gnisset med tennene; de sa: Vi har fortært; ja, dette er den dagen vi ventet på, vi har funnet, vi har sett den.
  • Esek 16:45-49 : 45 Du er din mors datter, hun som foraktet sin ektemann og barn, og du er dine søstres søster, de som foraktet sine ektemenn og barn, deres mor var en hetitt, og deres far en amoritt. 46 Din eldste søster er Samaria, hun som bor med døtrene sine i nord, og din yngre søster, som er mindre enn deg, er Sodoma med døtrene sine i sør. 47 Du har ikke fulgt deres veier eller gjort etter deres avskyeligheter. Det var som om du syntes det var for lite å etterligne dem; du ble verre enn dem i alle dine veier. 48 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, har ikke Sodoma, din søster og hennes døtre, gjort slik som du har gjort, du og dine døtre. 49 Sodomas synd, din søster, var overmot; hun og hennes døtre hadde overflod av brød og sorgløs ro, men hjalp ikke den fattige og trengende.
  • Rom 13:3-4 : 3 For de som styrer er ikke til skrekk for gode gjerninger, men for onde. Vil du slippe å frykte myndigheten? Gjør det gode, og du skal få anerkjennelse fra dem. 4 For den er Guds tjener, til ditt beste. Men dersom du gjør det onde, vær redd, for den bærer ikke sverdet for ingenting. Den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde.
  • 1 Kor 15:54 : 54 Men når dette forgjengelige ikler seg uforgjengelighet, og dette dødelige ikler seg udødelighet, da oppfylles det ord som er skrevet: Døden er oppslukt til seier.
  • 2 Kor 5:4 : 4 Så lenge vi er i dette teltet, sukker vi under byrdene, fordi vi ønsker ikke å bli avkledd, men å bli ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
  • 1 Tim 2:2 : 2 for konger og alle som har høy verdi, slik at vi kan leve et rolig og fredelig liv i all gudsfrykt og verdighet;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    20Joab svarte: «Langt derifra, langt derifra! Jeg ønsker ikke å ødelegge eller ødelegge byen.

    21Slik er det ikke, men en mann fra Efraims fjell, ved navn Seba, Bikris sønn, har reist seg mot kongen, mot David. Gi ham til meg, så skal jeg forlate byen.» Kvinnen sa til Joab: «Hans hode skal kastes til deg over muren.»

  • 70%

    15De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Maaka, og kastet opp en voll mot byen, som nådde opp til muren. Hele hæren som var med Joab forsøkte å ødelegge og rive ned muren.

    16Da ropte en klok kvinne fra byen: «Hør, hør! Si til Joab: Kom nærmere, så jeg kan snakke med deg.»

    17Da han kom nærmere, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Jeg er.» Hun sa: «Hør på din tjenestekvinnes ord.» Han svarte: «Jeg hører.»

    18Hun sa: «Tidligere pleide de å si: 'Søk råd i Abel', og slik fullførte de saken.

  • 3Men Joab sa: Må Herren legge til folket, som disse, hundre ganger så mange! Er de ikke, herre konge, alle Herrens tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skulle dette være en skyld for Israel?

  • 16For kongen vil høre det, for å redde sin tjenestekvinne fra den mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.

  • 19Hør nå, herre konge, din tjeners ord: Har Herren oppmuntret deg mot meg, så la ham dufte et offer. Men hvis det er mennesker som har gjort dette, må de være forbannet for Herrens ansikt, for de har jaget meg fra Herrens arv, som om de sa: Gå bort, tjen andre guder!

  • 11En av Joabs menn sto der og sa: «Hvem som er for Joab, og hvem som er for David, følg Joab!»

  • 15David sa til Abner: Er du ikke en mann? Hvem er som deg i Israel? Så hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? Det har vært noen som kom for å drepe kongen, din herre.

  • 25Er jeg nå kommet opp uten Herren for å ødelegge dette stedet? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.

  • 10Se nå, Ammons barn, Moab og de fra Seir-fjellet, som du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke.

    11Nå belønner de oss ved å komme og drive oss bort fra din eiendom, som du har gitt oss til arv.

  • 5Du vet også hva Joab, Sera­jas sønn, gjorde mot meg, og mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte og lot krigsblod flyte i fredstid. Han satte krigsblod på beltet rundt livet og på sandalene på føttene.

  • 19Kongen spurte: «Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge! Det er ingen som kan gå til høyre eller venstre for det du har sagt, for din tjener Joab beordret meg det, og han la disse ordene i munnen til din tjenestekvinne.

  • 7Nå har hele slekten vendt seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Gi oss mannen som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å hevne hans blod og også utslette arvingen.’ Dermed vil de utslette den eneste glød som er igjen for meg, slik at min mann ikke får noe navn eller arv på jorden.»

  • 22David sa: Hva angår dette dere, Serujas sønner, at dere skal bli min motstander i dag? Skal noen dø i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er blitt konge over Israel?

  • 5Herren var som en fiende, han har fortært Israel, han har fortært alle dens palasser, ødelagt dens festninger og brakt Juda datter mye sorg og bedrøvelse.

  • 13Og si til Amasa: Er ikke du mitt eget kjøtt og blod? Gud gjøre meg slik og mer til hvis du ikke skal bli sjef for hæren min i Joabs sted.

  • 5De sa til kongen: "Mannen som prøvde å ødelegge oss og utslette oss fra Israels landgrenser,

  • 68%

    11Dine øyne har sett at Herren i dag i hulen ga deg i mine hender. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medfølelse med deg. Jeg sa: ‘Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.’

    12Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! Jeg skar av kappefliken uten å drepe deg. Innse da at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jager meg for å ta mitt liv.

  • 13Hvis jeg hadde handlet uredelig mot hans liv – ingenting forblir skjult for kongen – så ville du holdt deg unna.

  • 20Men, Herre Allhærs Gud! Du rettferdige dommer, som prøver hjerte og sinn, jeg skal se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak for deg.

  • 9Din undergang kommer fra deg selv, Israel! Men i meg er din hjelp.

  • 10Og David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Keila og ødelegge byen på grunn av meg.

  • 14Jeg vil overgi resten av min arv i fiendens hånd, og de skal bli til plyndring og rov for alle sine fiender,

  • 19Han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke drept dere.

  • 7Israels hær ble beseiret av Davids menn, og det ble et stort nederlag den dagen, da tjue tusen menn falt.

  • 21Nå vet jeg at du utvilsomt vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli stadfestet i din hånd.

  • 23Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.

  • 7Jeg ønsker fred, men når jeg taler, er de klare for krig.

  • 21David hadde nettopp sagt: Helt forgjeves har jeg voktet hvert eneste ting denne mannen eier i ørkenen, så intet har blitt borte. Likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 10Har jeg da kommet opp mot dette landet for å ødelegge det uten Herrens vilje? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.

  • 20Samtidig venter hele Israel på deg, min herre konge, for å få vite hvem som skal sitte på tronen etter deg.

  • 10å snatch the kongedømmet fra Sauls hus for å opprette Davids trone over Israel og over Juda fra Dan til Beersheba.

  • 37Deres fredelige beiteplasser er ødelagt på grunn av Herrens voldsomme vrede.

  • 7Dere er alle Israels barn; snakk sammen og ta en beslutning her.

  • 5Han har risikert livet sitt for å slå filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Det så du og gledet deg over. Hvorfor vil du synde ved å drepe uskyldig blod og prøve å drepe David uten grunn?

  • 2Israel lovet da Herren: Hvis du gir dette folket helt i min hånd, vil jeg ødelegge deres byer.

  • 14Jeg har vært stille lenge, jeg holdt meg taus; men nå vil jeg rope som en kvinne i fødselsveer, jeg vil legge øde og sluke.

  • 19I dag har du vist meg godhet, for Herren overga meg i dine hender, men du drepte meg ikke.

  • 11Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus, på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utslette dere fra jorden?'

  • 9Men David sa til Abisjai: Ikke ta ham av dage! Hvem kan legge hånd på Herrens salvede og forbli uskyldig?

  • 8Da de hadde slått ut, ble jeg igjen. Jeg falt på ansiktet og ropte: Å, Herre Gud, vil du utrydde alt som er igjen av Israel i din vrede over Jerusalem?

  • 10Gå opp på murene deres og ødelegg dem, men gjør ikke fullstendig ende på dem. Fjern deres greiner, for de tilhører ikke Herren.

  • 14Så sa Herren om alle mine onde naboer, de som raner den arven jeg har gitt til mitt folk Israel: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og rykke Judas hus opp midt iblant dem.

  • 14Derfor skal det komme et opprør blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli ødelagt, som Salman ødela Bet-Arbel på krigens dag, da moren ble knust sammen med barna.

  • 29David svarte: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?"