2 Samuelsbok 20:19
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?»
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?»
Jeg hører til de fredsommelige og trofaste i Israel. Du vil ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
Jeg hører til de fredsæle og trofaste i Israel. Du søker å ta livet av en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge Herrens arv?
Jeg er av de fredsommelige og trofaste i Israel. Vil du ta livet av en by, en mor i Israel? Hvorfor vil du sluke Herrens arv?
Jeg er blant dem som er trofaste og lojale mot Israel. Du prøver å ødelegge en by som er som en mor for Israel. Hvorfor ønsker du å utslette Herrens arv?
Jeg er en av dem som er fredelig og trofast i Israel. Men du søker å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
Jeg er en av dem som er fredsomme og trofaste i Israel; du søker å ødelegge en by og et sentrum i Israel; hvorfor vil du sluke Herrens arv?
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du forsøker å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge Herrens arv?
Jeg er en av de fredsommelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
«Jeg er en av dem som er fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge både en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du fortære HERRENS arv?»
Jeg er en av de fredsommelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du prøver å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?"
I am one of the peaceful and faithful in Israel. You are trying to destroy a city that is a mother in Israel. Why do you want to devour the LORD's inheritance?"
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel, og du prøver å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du sluke Herrens arv?'
I am one of them that are peaceable and faithful in Israel: thou seekest to destroy a city and a mother in Israel: why wilt thou swallow up the inheritance of the LORD?
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?»
I am one of the peaceable and faithful in Israel. You seek to destroy a city and a mother in Israel. Why would you swallow up the inheritance of the LORD?
I am one of them that are peaceable and faithful in Israel: thou seekest to destroy a city and a mother in Israel: why wilt thou swallow up the inheritance of the LORD?
Jeg tilhører de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du sluke Herrens arv?
Jeg er en av dem som er fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du oppsluke Herrens arv?
Jeg er en av de fredsomme og trofaste i Israel. Du prøver å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du fortære Herrens arv?
Din hensikt er å ødelegge en av Israels moderbyer: hvorfor vil du tilintetgjøre Herrens arv?
This is ye noble and faithfull cite in Israel, and wilt thou destroye the cite and the mother in Israel? Why wilt thou swalowe vp the enheritaunce of the LORDE?
I am one of them, that are peaceable and faithful in Israel: and thou goest about to destroy a citie, and a mother in Israel: why wilt thou deuoure the inheritance of the Lorde?
I am one of them that are peaceable & faithfull in Israel, and thou goest about to destroy a citie, and a mother in Israel: Why wilt thou deuour the inheritaunce of the Lorde?
I [am one of them that are] peaceable [and] faithful in Israel: thou seekest to destroy a city and a mother in Israel: why wilt thou swallow up the inheritance of the LORD?
I am of those who are peaceable and faithful in Israel: you seek to destroy a city and a mother in Israel: why will you swallow up the inheritance of Yahweh?
I `am' of the peaceable -- faithful ones of Israel; thou art seeking to destroy a city, and a mother in Israel; why dost thou swallow up the inheritance of Jehovah?
I am of them that are peaceable and faithful in Israel: thou seekest to destroy a city and a mother in Israel: why wilt thou swallow up the inheritance of Jehovah?
I am of them that are peaceable and faithful in Israel: thou seekest to destroy a city and a mother in Israel: why wilt thou swallow up the inheritance of Jehovah?
Your purpose is the destruction of a mother-town in Israel: why would you put an end to the heritage of the Lord?
I am among those who are peaceable and faithful in Israel. You seek to destroy a city and a mother in Israel. Why will you swallow up the inheritance of Yahweh?"
I represent the peaceful and the faithful in Israel. You are attempting to destroy an important city in Israel. Why should you swallow up the LORD’s inheritance?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Joab svarte: «Langt derifra, langt derifra! Jeg ønsker ikke å ødelegge eller ødelegge byen.
21Slik er det ikke, men en mann fra Efraims fjell, ved navn Seba, Bikris sønn, har reist seg mot kongen, mot David. Gi ham til meg, så skal jeg forlate byen.» Kvinnen sa til Joab: «Hans hode skal kastes til deg over muren.»
15De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Maaka, og kastet opp en voll mot byen, som nådde opp til muren. Hele hæren som var med Joab forsøkte å ødelegge og rive ned muren.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: «Hør, hør! Si til Joab: Kom nærmere, så jeg kan snakke med deg.»
17Da han kom nærmere, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Jeg er.» Hun sa: «Hør på din tjenestekvinnes ord.» Han svarte: «Jeg hører.»
18Hun sa: «Tidligere pleide de å si: 'Søk råd i Abel', og slik fullførte de saken.
3Men Joab sa: Må Herren legge til folket, som disse, hundre ganger så mange! Er de ikke, herre konge, alle Herrens tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skulle dette være en skyld for Israel?
16For kongen vil høre det, for å redde sin tjenestekvinne fra den mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
19Hør nå, herre konge, din tjeners ord: Har Herren oppmuntret deg mot meg, så la ham dufte et offer. Men hvis det er mennesker som har gjort dette, må de være forbannet for Herrens ansikt, for de har jaget meg fra Herrens arv, som om de sa: Gå bort, tjen andre guder!
11En av Joabs menn sto der og sa: «Hvem som er for Joab, og hvem som er for David, følg Joab!»
15David sa til Abner: Er du ikke en mann? Hvem er som deg i Israel? Så hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? Det har vært noen som kom for å drepe kongen, din herre.
25Er jeg nå kommet opp uten Herren for å ødelegge dette stedet? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
10Se nå, Ammons barn, Moab og de fra Seir-fjellet, som du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke.
11Nå belønner de oss ved å komme og drive oss bort fra din eiendom, som du har gitt oss til arv.
5Du vet også hva Joab, Serajas sønn, gjorde mot meg, og mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte og lot krigsblod flyte i fredstid. Han satte krigsblod på beltet rundt livet og på sandalene på føttene.
19Kongen spurte: «Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge! Det er ingen som kan gå til høyre eller venstre for det du har sagt, for din tjener Joab beordret meg det, og han la disse ordene i munnen til din tjenestekvinne.
7Nå har hele slekten vendt seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Gi oss mannen som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å hevne hans blod og også utslette arvingen.’ Dermed vil de utslette den eneste glød som er igjen for meg, slik at min mann ikke får noe navn eller arv på jorden.»
22David sa: Hva angår dette dere, Serujas sønner, at dere skal bli min motstander i dag? Skal noen dø i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er blitt konge over Israel?
5Herren var som en fiende, han har fortært Israel, han har fortært alle dens palasser, ødelagt dens festninger og brakt Juda datter mye sorg og bedrøvelse.
13Og si til Amasa: Er ikke du mitt eget kjøtt og blod? Gud gjøre meg slik og mer til hvis du ikke skal bli sjef for hæren min i Joabs sted.
5De sa til kongen: "Mannen som prøvde å ødelegge oss og utslette oss fra Israels landgrenser,
11Dine øyne har sett at Herren i dag i hulen ga deg i mine hender. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medfølelse med deg. Jeg sa: ‘Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.’
12Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! Jeg skar av kappefliken uten å drepe deg. Innse da at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jager meg for å ta mitt liv.
13Hvis jeg hadde handlet uredelig mot hans liv – ingenting forblir skjult for kongen – så ville du holdt deg unna.
20Men, Herre Allhærs Gud! Du rettferdige dommer, som prøver hjerte og sinn, jeg skal se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak for deg.
9Din undergang kommer fra deg selv, Israel! Men i meg er din hjelp.
10Og David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Keila og ødelegge byen på grunn av meg.
14Jeg vil overgi resten av min arv i fiendens hånd, og de skal bli til plyndring og rov for alle sine fiender,
19Han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke drept dere.
7Israels hær ble beseiret av Davids menn, og det ble et stort nederlag den dagen, da tjue tusen menn falt.
21Nå vet jeg at du utvilsomt vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli stadfestet i din hånd.
23Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.
7Jeg ønsker fred, men når jeg taler, er de klare for krig.
21David hadde nettopp sagt: Helt forgjeves har jeg voktet hvert eneste ting denne mannen eier i ørkenen, så intet har blitt borte. Likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
10Har jeg da kommet opp mot dette landet for å ødelegge det uten Herrens vilje? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
20Samtidig venter hele Israel på deg, min herre konge, for å få vite hvem som skal sitte på tronen etter deg.
10å snatch the kongedømmet fra Sauls hus for å opprette Davids trone over Israel og over Juda fra Dan til Beersheba.
37Deres fredelige beiteplasser er ødelagt på grunn av Herrens voldsomme vrede.
7Dere er alle Israels barn; snakk sammen og ta en beslutning her.
5Han har risikert livet sitt for å slå filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Det så du og gledet deg over. Hvorfor vil du synde ved å drepe uskyldig blod og prøve å drepe David uten grunn?
2Israel lovet da Herren: Hvis du gir dette folket helt i min hånd, vil jeg ødelegge deres byer.
14Jeg har vært stille lenge, jeg holdt meg taus; men nå vil jeg rope som en kvinne i fødselsveer, jeg vil legge øde og sluke.
19I dag har du vist meg godhet, for Herren overga meg i dine hender, men du drepte meg ikke.
11Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus, på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utslette dere fra jorden?'
9Men David sa til Abisjai: Ikke ta ham av dage! Hvem kan legge hånd på Herrens salvede og forbli uskyldig?
8Da de hadde slått ut, ble jeg igjen. Jeg falt på ansiktet og ropte: Å, Herre Gud, vil du utrydde alt som er igjen av Israel i din vrede over Jerusalem?
10Gå opp på murene deres og ødelegg dem, men gjør ikke fullstendig ende på dem. Fjern deres greiner, for de tilhører ikke Herren.
14Så sa Herren om alle mine onde naboer, de som raner den arven jeg har gitt til mitt folk Israel: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og rykke Judas hus opp midt iblant dem.
14Derfor skal det komme et opprør blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli ødelagt, som Salman ødela Bet-Arbel på krigens dag, da moren ble knust sammen med barna.
29David svarte: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?"