2 Samuelsbok 20:18
Hun sa: «Tidligere pleide de å si: 'Søk råd i Abel', og slik fullførte de saken.
Hun sa: «Tidligere pleide de å si: 'Søk råd i Abel', og slik fullførte de saken.
Så sa hun: I gamle dager pleide folk å si: ‘La oss spørre råd i Abel,’ og slik fikk de saken avgjort.
Hun sa: I gamle dager pleide de å si: Spør i Abel! Så ble saken ordnet.
Hun sa: I gamle dager pleide de å si: «Spør i Abel!», så fikk de saken avsluttet.
Hun fortsatte: 'Før i tiden pleide de å si: La dem spørre ved Abel, og slik endte de en sak. Dette har vært en tradisjon for rettferd, et sted hvor saker ble løst i fred.'
Så talte hun og sa: Det har vært slik før i tiden, at de har sagt: Det skal spørres råd i Abel, og så ble saken avgjort.
Så sa hun: De sa ofte før i tiden: De skulle alltid spørre råd i Abel; slik pleide man å avgjøre saker.
Hun sa: 'I tidligere tider pleide de å si: La dem spørre i Abel, og slik fikk de saker avgjort.'
Så talte hun og sa: Før pleide de å si: Spør i Abel, så ender saken slik de sa.
Da talte hun: «Tidligere pleide de å si: ‚De skal utvilsomt søke råd ved Abel, og der ble saken avgjort.‘»
Så talte hun og sa: Før pleide de å si: Spør i Abel, så ender saken slik de sa.
Hun sa: "De pleide å si i tidligere tider: 'La dem spørre om råd i Abel,' og slik endte saken.
She continued, "In the past, people said, 'Seek advice in Abel,' and that is how matters were settled.
Hun fortsatte: 'Tidligere pleide de å si at de skulle spørre råd i Abel, og så ble saken avgjort.'
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask counsel at Abel: and so they ended the matter.
Så sa hun: «Før i tiden pleide folk å si: 'La oss spørre råd i Abel,' og slik løste de saken.
She continued, In former times, they used to say, Let them ask counsel at Abel; and so they resolved disputes.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask counsel at Abel: and so they ended the matter.
Deretter talte hun og sa: Det var en gang folk talte og sa: De skal sikkert spørre til råds i Abel, og slik endte de saken.
Hun fortsatte: 'Før i tiden sa man: La dem spørre i Abel, og slik endte de sakene.'
Hun sa: I gamle dager pleide de å si, La oss spørre råd hos Abel, og slik endte de saken.
Hun sa: I gamle dager var det et ordtak om at man skulle rådspørre seg i Abel, og slik gjorde man ende på en sak.
She sayde: The comonsayenge was somtyme: Who so wyll axe, let him axe at Abel, and so came it to a good ende.
Then shee spake thus, They spake in the olde time, saying, They shoulde aske of Abel; so haue they continued.
Then she spake thus: They spake in the olde tyme, saying, They should aske of Abel: And so haue they continued.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask [counsel] at Abel: and so they ended [the matter].
Then she spoke, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask [counsel] at Abel: and so they ended [the matter].
and she speaketh, saying, `They spake often in former times, saying, Let them diligently ask at Abel, and so they finished.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask `counsel' at Abel: and so they ended `the matter'.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask [counsel] at Abel: and so they ended [the matter] .
Then she said, In the old days, there was a saying, Let them put the question in Abel and in Dan, saying, Has what was ordered by men of good faith in Israel ever come to an end?
Then she spoke, saying, "They were used to say in old times, 'They shall surely ask counsel at Abel;' and so they settled it.
She said,“In the past they would always say,‘Let them inquire in Abel,’ and that is how they settled things.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Han dro gjennom alle Israels stammer, helt til Abel-Bet-Maaka, og alle berimittene samlet seg og fulgte ham.
15De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Maaka, og kastet opp en voll mot byen, som nådde opp til muren. Hele hæren som var med Joab forsøkte å ødelegge og rive ned muren.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: «Hør, hør! Si til Joab: Kom nærmere, så jeg kan snakke med deg.»
17Da han kom nærmere, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Jeg er.» Hun sa: «Hør på din tjenestekvinnes ord.» Han svarte: «Jeg hører.»
2Joab sendte bud til Tekoa og fikk en klok kvinne derfra. Han sa til henne: «Vær så snill og lat som om du sørger. Bruk sørgeklær og ikke bruk olje. Vær som en kvinne som har sørget lenge for en død.
3Gå så til kongen og snakk til ham på denne måten.» Joab la ordene i hennes munn.
20Da sa Absalom til Akitofel: Gi råd nå, hva vi skal gjøre.
19Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?»
20Joab svarte: «Langt derifra, langt derifra! Jeg ønsker ikke å ødelegge eller ødelegge byen.
21Slik er det ikke, men en mann fra Efraims fjell, ved navn Seba, Bikris sønn, har reist seg mot kongen, mot David. Gi ham til meg, så skal jeg forlate byen.» Kvinnen sa til Joab: «Hans hode skal kastes til deg over muren.»
22Kvinnen gikk til folket i sin visdom, og de hogg av hodet til Seba, Bikris sønn, og kastet det til Joab. Da blåste han i trompeten, og de spredte seg fra byen, hver til sitt telt. Joab vendte tilbake til Jerusalem til kongen.
18Kongen svarte kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg vil spørre deg om.» Kvinnen sa: «La min herre konge spørre.»
19Kongen spurte: «Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge! Det er ingen som kan gå til høyre eller venstre for det du har sagt, for din tjener Joab beordret meg det, og han la disse ordene i munnen til din tjenestekvinne.
20Joab gjorde dette for å endre sakens karakter. Men min herre har visdom som en Guds engel til å forstå alt som skjer på jorden.»
57De sa: «La oss kalle den unge kvinnen og spørre hva hun sier.»
14Så sa han: Jeg har noe å si deg. Hun sa: Snakk!
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å snakke til henne om det.
16Nå har jeg én bønn å be deg om, ikke avvis meg. Hun sa til ham: Tal!
17Han sa: Vær så snill, snakk til kong Salomo, han vil ikke avvise deg, om å gi meg Abisjag fra Sunem til hustru.
18Og Batseba sa: Godt, jeg skal tale til kongen for deg.
33Velsignet er din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg fra å utøse blod i dag og fra å ta hevn med egen hånd!
12Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne få lov til å tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Snakk.»
20Han sa videre: «Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør om det finnes noen her, si: ‘Nei.’»
7Nå har hele slekten vendt seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Gi oss mannen som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å hevne hans blod og også utslette arvingen.’ Dermed vil de utslette den eneste glød som er igjen for meg, slik at min mann ikke får noe navn eller arv på jorden.»
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg gi befalinger i saken din.»
23Akitofels råd i de dager var som om man spurte Gud til råds; slik var all Akitofels råd for både David og Absalom.
31da skal ikke dette bli deg til en hindring eller et anstøt for ditt hjerte, at du har utøst uskyldig blod eller har hevnet deg selv. Når Herren gjør godt mot min herre, vær da så snill å huske på din tjener.
35David tok det Abigail hadde brakt, og sa til henne: Dra i fred til ditt hjem. Jeg har hørt din bønn og vil oppfylle din anmodning.
24Hun falt ved føttene hans og sa: Min herre, la skylden bli på meg. La din tjener tillate å snakke til deg, og hør dine tjeners ord.
20Da hun red på eselet og kom ned langs fjellet i skjul, møtte hun David og hans menn, som kom ned mot henne.
9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal slik som David hadde sagt, og deretter ventet de.
21Hun sa: La det bli som dere sier. Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Og hun bandt den skarlagenrøde snoren i vinduet.
11En av Joabs menn sto der og sa: «Hvem som er for Joab, og hvem som er for David, følg Joab!»
15Nå har jeg kommet for å si dette til min herre kongen fordi folket har gjort meg redd. Din tjenestekvinne sa derfor: 'Jeg vil tale til kongen. Kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.'
26Da ropte Abner til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Vet du ikke at det ender bittert? Hvor lenge vil du la dine menn forfølge sine brødre?
5Absalom sa: Tilkall Husai, arkitten, så vi kan høre hva han har å si også.
39Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal og holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hodet hans selv. Og David sendte bud for å snakke med Abigail for å ta henne til kone.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: David har sendt oss for å ta deg til sin hustru.
17Abner talte med Israels eldste og sa: Dere har lenge ønsket David som konge over dere.
21Da de hadde gått, steg de opp fra brønnen og gikk for å fortelle David beskjeden: Gjør dere klare og gå over elven raskt, for Achitofel har gitt dette rådet mot dere.
13Hvis jeg hadde handlet uredelig mot hans liv – ingenting forblir skjult for kongen – så ville du holdt deg unna.
11Joab sa til mannen som rapporterte det: Hvorfor slo du ham ikke i hjel der og da? Da ville jeg gitt deg ti sekel sølv og et belte.
5De sa til ham: Kan du spørre Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil bli vellykket.
19Kvinnen tok et dekke og la over brønnhullet og strødde korn over, slik at ingen la merke til det.