2 Samuelsbok 21:4
Gibeonittene svarte: "Det handler ikke om sølv eller gull mellom oss og Saul, og det handler ikke om å drepe noen i Israel." Og han sa: "Hva dere sier, det skal jeg gjøre for dere."
Gibeonittene svarte: "Det handler ikke om sølv eller gull mellom oss og Saul, og det handler ikke om å drepe noen i Israel." Og han sa: "Hva dere sier, det skal jeg gjøre for dere."
Da sa gibeonittene til ham: Vi krever ikke sølv eller gull av Saul eller hans hus, og for vår skyld skal du ikke drepe noen mann i Israel. Han svarte: Det dere sier, vil jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte ham: «Det står ikke på sølv eller gull mellom oss og Saul og hans hus, og vi har heller ikke rett til å drepe noen i Israel.» Han sa: «Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?»
De svarte ham: Vi har ikke krav på sølv eller gull fra Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å kreve noen drept i Israel. Han sa: Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?
Gibeonittene svarte: 'Vi har ikke sølv eller gull å kreve fra Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å ta liv i Israel.' David sa: 'Det dere ber om, vil jeg gjerne oppfylle.'
Gibeonittene svarte ham: Vi har ikke behov for sølv eller gull fra Saul eller hans hus; heller ikke ønsker vi at noen mann i Israel skal bli drept for vår skyld. Han sa: Hva dere sier, skal jeg gjøre for dere.
Gibionittene svarte ham: "Vi vil verken ha sølv eller gull fra Saul, og du skal ikke drepe noen i Israel for vår skyld." Han svarte: "Hva dere ber om, det vil jeg gjøre for dere."
Gibeonittene svarte ham: 'Det er ikke spørsmål om sølv eller gull mellom oss og Saul eller hans hus, og heller ikke har vi noen rett til å drepe en mann i Israel.' Han sa: 'Hva dere sier, det vil jeg gjøre for dere.'
Gibeonittene svarte ham: Vi har ingen sølv eller gull fra Saul eller hans hus; og heller ikke skal du drepe noen for oss i Israel. Han sa: Det dere sier, det skal jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte: Vi vil ikke ta imot noe sølv eller gull fra Saul eller hans hus, og du skal heller ikke drepe noen i Israel på våre vegne. Da sa David: Alt dere foreslår, det skal jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte ham: Vi har ingen sølv eller gull fra Saul eller hans hus; og heller ikke skal du drepe noen for oss i Israel. Han sa: Det dere sier, det skal jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte ham: "Vi har ikke krav på sølv eller gull av Saul og hans hus, og vi kan ikke ta livet av noen i Israel." David sa: "Hva vil dere da at jeg skal gjøre for dere?"
The Gibeonites answered him, "We have no right to demand silver or gold from Saul or his family, nor do we have the right to put anyone in Israel to death." David asked, "What do you want me to do for you?"
Gibeonittene svarte ham: «Vi har ingen rett til sølv eller gull fra Saul og hans hus, og vi har ingen rett til å drepe noen i Israel.» David spurte: «Hva ønsker dere at jeg skal gjøre for dere?»
And the Gibeonites said unto him, We will have no silver nor gold of Saul, nor of his house; neither for us shalt thou kill any man in Israel. And he said, What ye shall say, that will I do for you.
Gibeonittene sa til ham: Vi vil ikke ha sølv eller gull fra Saul eller hans hus; og for oss skal du ikke drepe noen i Israel. Og han sa: Hva dere sier, det vil jeg gjøre for dere.
And the Gibeonites said to him, We will have no silver or gold from Saul or his house, neither shall you kill any man in Israel for us. And he said, Whatever you say, that will I do for you.
And the Gibeonites said unto him, We will have no silver nor gold of Saul, nor of his house; neither for us shalt thou kill any man in Israel. And he said, What ye shall say, that will I do for you.
Gibeonittene sa til ham: Det handler ikke om sølv eller gull mellom oss og Saul eller hans hus; heller ikke er det for oss å drepe noen i Israel. Han sa: Hva dere enn sier, det vil jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte: 'Vi har ikke noe krav om sølv eller gull av Saul eller hans hus, og vi har ingen rett til å drepe noen i Israel.' Da sa David: 'Hva dere enn sier, vil jeg gjøre for dere.'
Og gibeonittene sa til ham: Vi har ingen skyld i sølv eller gull mellom oss og Saul eller hans hus; heller ikke er det opp til oss å drepe noen mann i Israel. Han sa: Hva dere enn sier, det vil jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte ham: Det er ikke et spørsmål om sølv eller gull mellom oss og Saul og hans familie, og vi har ingen makt til å drepe noen i Israel. David sa: Si meg da hva jeg kan gjøre for dere.
The Gibeonites sayde vnto him: It is not for golde and syluer that we haue to do wt Saul and his house, nether haue we oughte to do for to slaye eny ma in Israel. He sayde: What saye ye then, that I shal do vnto you?
The Gibeonites then answered him, Wee will haue no siluer nor golde of Saul nor of his house, neither for vs shalt thou kill any man in Israel; he said, What ye shall say, that will I doe for you.
The Gibeonites aunswered him: We will haue no siluer nor golde of Saul nor of his house, neither is it our mind that thou shouldest kil any man in Israel. He saide: What you shall say, that will I do for you.
And the Gibeonites said unto him, We will have no silver nor gold of Saul, nor of his house; neither for us shalt thou kill any man in Israel. And he said, What ye shall say, [that] will I do for you.
The Gibeonites said to him, It is no matter of silver or gold between us and Saul, or his house; neither is it for us to put any man to death in Israel. He said, What you shall say, that will I do for you.
And the Gibeonites say to him, `We have no silver and gold by Saul and by his house, and we have no man to put to death in Israel;' and he saith, `What ye are saying I do to you.'
And the Gibeonites said unto him, It is no matter of silver or gold between us and Saul, or his house; neither is it for us to put any man to death in Israel. And he said, What ye shall say, that will I do for you.
And the Gibeonites said unto him, It is no matter of silver or gold between us and Saul, or his house; neither is it for us to put any man to death in Israel. And he said, What ye shall say, that will I do for you.
And the Gibeonites said to him, It is not a question of silver and gold between us and Saul or his family; and it is not in our power to put to death any man in Israel. And he said, Say, then, what am I to do for you?
The Gibeonites said to him, "It is no matter of silver or gold between us and Saul, or his house; neither is it for us to put any man to death in Israel." He said, "Whatever you say, that will I do for you."
The Gibeonites said to him,“We have no claim to silver or gold from Saul or from his family, nor would we be justified in putting to death anyone in Israel.” David asked,“What then are you asking me to do for you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det var hungersnød i Davids dager i tre år på rad, og David søkte Herrens ansikt. Herren svarte: "Det er på grunn av Saul og hans blodtørst, fordi han drepte gibeonittene."
2Kongen kalte da gibeonittene og snakket med dem. Gibeonittene var ikke av Israels barn, men restene av amorittene, og Israels barn hadde sverget dem beskyttelse. Men Saul prøvde å utrydde dem i sin iver for Israels og Judas barn.
3David spurte gibeonittene: "Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre opp, så dere velsigner Herrens arv?"
5De sa til kongen: "Mannen som prøvde å ødelegge oss og utslette oss fra Israels landgrenser,
6gi oss syv av hans sønner, så vi kan henge dem opp for Herren i Sauls hjemby, Gibea, Herrens utvalgte." Og kongen sa: "Jeg skal gi dem til dere."
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25Da sa Saul: 'Si til David at kongen ikke ønsker noen brudegave, men hundre filisterforhuder, for å hevne seg på kongens fiender.' Saul planla å få David drept av filisterne.
22David sa: Hva angår dette dere, Serujas sønner, at dere skal bli min motstander i dag? Skal noen dø i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er blitt konge over Israel?
8David spurte Akimelek: Har du ikke et spyd eller sverd her? For jeg tok verken med meg sverdet eller våpnene mine, for kongens befaling var hastverk.
9Presten svarte: Filisteren Goliats sverd, som du slo i Elah-dalen, det er svøpt i et klede bak livkjortelen. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det er ikke noe som er likt det, gi meg det.
23Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.
36Så sa Saul: «La oss dra ned etter filisterne i natt og røve dem til morgenen lyser, uten å la noen bli igjen.» Folket svarte: «Gjør som du finner best.» Men presten sa: «Vi bør først rådføre oss med Gud.»
37Saul spurte Gud: «Skal jeg gå etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men den dagen svarte Gud ham ikke.
25Da sa Israels menn: "Har dere sett denne mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel! Den som slår ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer, gi ham sin datter og gjøre hans families hus skattefritt i Israel."
11David lot ingen mann eller kvinne leve for å bringe dem til Gat, for han tenkte: De må ikke få fortelle om oss og si: Slik har David gjort. Slik var hans handlemåte hele den tiden han bodde i filistrenes land.
5Han har risikert livet sitt for å slå filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Det så du og gledet deg over. Hvorfor vil du synde ved å drepe uskyldig blod og prøve å drepe David uten grunn?
39«Så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om synderen er Jonathan, min sønn, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og Jonathan og jeg skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør som du finner best.»
4De svarte: Du har verken gjort oss urett eller undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen.
7Saul sa til tjenerne sine, som sto omkring ham: "Hør, Benjaminitter! Vil også Isais sønn gi dere alle sammen jorder og vingårder eller sette dere alle til høvdinger over tusen og høvdinger over hundre?
24Men kong David svarte Ornan: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke ta det som tilhører deg, til Herren og ofre brennoffer uten å betale.
10da en mann kom til meg med nyheten om Sauls død og trodde han brakte godt budskap, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, selv om han forventet belønning for budskapet sitt.
11Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus, på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utslette dere fra jorden?'
7Da sa Saul til gutten: Men hvis vi går, hva skal vi gi mannen? Vi har ingen brød igjen i posene, og vi har ingen gave å gi Guds mannen. Hva har vi med oss?
8Gutten svarte Saul igjen og sa: Jeg har her en fjerdedel av en sekel sølv. Den vil jeg gi Guds mannen, så han kan fortelle oss veien.
12Da sa folket til Samuel: 'Hvem var det som sa: Skal Saul herske over oss? Hent dem hit, så vi kan drepe dem.'
13Men Saul sa: 'Ingen skal dø i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.'
27De svarte David med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres med den mannen som slår ham."
21Nå vet jeg at du utvilsomt vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli stadfestet i din hånd.
4På veien kom han til saueinnhegningene der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
9Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på menneskene som sier: ‘Se, David søker din ulykke’?
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og et sverd, og spurte Gud for ham, slik at han satte seg opp mot meg for å ligge i bakhold, som han gjør i dag?"
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
16David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
27Men noen onde mennesker sa: Hvordan kan denne mannen frelse oss? De foraktet ham og ga ham ingen gaver, men Saul lot som han ikke hørte det.
15David sa til ham: «Vil du føre meg ned til denne banden?» Mannen svarte: «Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overlevere meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til denne banden.»
4David spurte ham: Hva har skjedd? Fortell meg det. Han sa: Folket har flyktet fra slagmarken, mange av folket har falt og er døde, og Saul og Jonathan, hans sønn, er også døde.
8De kom med Isbosets hode til David i Hebron og sa til kongen: 'Se, her er hodet til Isboset, Sauls sønn, din fiende som ønsket å ta livet ditt. I dag har Herren gitt min herre kongen hevn over Saul og hans etterkommere.'
11Vil mennene i Keila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, vær så snill å si det til din tjener.' Og Herren svarte: 'Han vil komme ned.'
12Da spurte David igjen: 'Vil mennene i Keila overgi meg og mennene mine til Saul?' Herren svarte: 'De vil overgi deg.'
14Han søkte ikke Herren; derfor drepte Herren ham og lot riket gå til David, Isais sønn.
4Jonathan sa til David: Hva du enn sier, vil jeg gjøre for deg.
9Men David sa til Abisjai: Ikke ta ham av dage! Hvem kan legge hånd på Herrens salvede og forbli uskyldig?
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og brakte ham til Saul med filisterens hode i hånden.
6Da ble David en uro i hjertet fordi han hadde skåret av kappefliken som tilhørte Saul.
12Mannen svarte Joab: Selv om jeg hadde fått tusen sekel i hånden, ville jeg ikke løftet en finger mot kongens sønn. Vi hørte jo alle kongens befaling til deg, Abisjai og Itaj: Pass på den unge mannen, Absalom.
12David gikk og hentet knoklene til Saul og hans sønn Jonatan fra mennene i Jabes i Gilead. De hadde stjålet dem fra gaten i Bet-San, hvor filisterne hadde hengt dem opp den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.
16Kongen sa: "Akimelek, du skal dø, du og hele din fars slekt."