2 Samuelsbok 7:6
Jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt, og frem til denne dag, men jeg har vandret i telt og tabernakel.
Jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt, og frem til denne dag, men jeg har vandret i telt og tabernakel.
Jeg har jo ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt til denne dag, men har ferdes i telt og tabernakel.
«For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt til denne dag, men har vandret omkring i telt og bolig.»
Jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt og til denne dag, men jeg har vandret fra telt til bolig.
For jeg har ikke bodd i noe hus siden den dag jeg førte Israels barn opp fra Egypt, til denne dag; jeg har vandret omkring i et telt og en bolig.
For jeg har ikke bodd i noe hus siden den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt, til denne dag, men har vandret omkring i et telt og i et tabernakel.
For siden jeg førte Israels barn ut av Egypt, har jeg ikke bodd i noe hus, men har vandret i telt og tabernakler.
Siden den dag jeg førte Israels barn opp fra Egypt, har jeg ikke bodd i noe hus, men har flyttet omkring i telt og bolig.
Jeg har ikke bodd i noe hus fra den tid jeg førte Israels barn ut av Egypt, til denne dag, men har vandret i et telt og en tabernakel.
For I have not lived in a house since the day I brought the people of Israel up from Egypt, to this day, but I have been moving about in a tent, a tabernacle.
For jeg har ikke bodd i noe hus siden jeg førte Israels barn opp fra Egypt, frem til i dag; jeg har i stedet vandret i telt og i tabernakel.
Jeg har ikke bodd i noe hus fra den tid jeg førte Israels barn ut av Egypt, til denne dag, men har vandret i et telt og en tabernakel.
Jeg har ikke bodd i noe hus fra den dag jeg førte israelittene opp fra Egypt, til denne dag; men jeg har vandret omkring i et telt, i et tabernakel.
For fra den dag jeg førte Israels barn opp fra Egypt, har jeg ikke bodd i et hus, men har vandret omkring i et telt som en bolig.
Whereas I have not dwelt in any house since the time that I brought up the children of Israel out of Egypt, even to this day, but have walked in a tent and in a tabernacle.
For jeg har ikke bodd i noe hus siden jeg førte Israels barn opp fra Egypt, til denne dag, men har vandret i telt og i tabernakel.
Since the time that I brought up the children of Israel out of Egypt, even to this day, I have not dwelt in any house, but have walked in a tent and in a tabernacle.
Whereas I have not dwelt in any house since the time that I brought up the children of Israel out of Egypt, even to this day, but have walked in a tent and in a tabernacle.
Fra den dag jeg førte Israels barn opp fra Egypt og til i dag, har jeg ikke bodd i et hus, men vandret omkring i et telt, ja, i et tabernakel.
Jeg har ikke bodd i et hus fra den dag jeg førte Israels barn ut av Egypt, til denne dag, men har vandret omkring i et telt og et tabernakel.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt og til denne dag, men jeg har vandret i et telt og i en bolig.
For fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt og til denne dag, har jeg ikke bodd i noe hus, men har flyttet fra sted til sted i et telt.
for I have not dwelt{H3427} in a house{H1004} since the day{H3117} that I brought up{H5927} the children{H1121} of Israel{H3478} out of Egypt,{H4714} even to this day,{H3117} but have walked{H1980} in a tent{H168} and in a tabernacle.{H4908}
Whereas I have not dwelt{H3427}{(H8804)} in any house{H1004} since the time{H3117} that I brought up{H5927}{(H8687)} the children{H1121} of Israel{H3478} out of Egypt{H4714}, even to this day{H3117}, but have walked{H1980}{(H8693)} in a tent{H168} and in a tabernacle{H4908}.
I haue dwelt in no house sence the daye that I broughte the children of Israel vnto this daye, but haue walked in the Tabernacle and Habitacion,
For I haue dwelt in no house since the time that I brought the children of Israel out of Egypt vnto this day, but haue walked in a tent and tabernacle.
For I haue not dwelt in any house, sence the time that I brought the children of Israel out of Egypt, vnto this day: but haue walked in a tent and tabernacle.
Whereas I have not dwelt in [any] house since the time that I brought up the children of Israel out of Egypt, even to this day, but have walked in a tent and in a tabernacle.
for I have not lived in a house since the day that I brought up the children of Israel out of Egypt, even to this day, but have walked in a tent and in a tent.
for I have not dwelt in a house even from the day of My bringing up the sons of Israel out of Egypt, even unto this day, and am walking up and down in a tent and in a tabernacle.
for I have not dwelt in a house since the day that I brought up the children of Israel out of Egypt, even to this day, but have walked in a tent and in a tabernacle.
for I have not dwelt in a house since the day that I brought up the children of Israel out of Egypt, even to this day, but have walked in a tent and in a tabernacle.
For from the day when I took the children of Israel up out of Egypt till this day, I have had no house, but have gone from place to place in a tent.
For I have not lived in a house since the day that I brought up the children of Israel out of Egypt, even to this day, but have moved around in a tent and in a tabernacle.
I have not lived in a house from the time I brought the Israelites up from Egypt to the present day. Instead, I was traveling with them and living in a tent.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge huset for meg å bo i.
5 For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel ut av Egypt, inntil i dag, men jeg har flyttet fra telt til telt, fra tabernakel til tabernakel.
6 I alle de steder hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt til en av Israels dommere, som jeg befalte å lede mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
7 Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å være bak sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
7 Hvor jeg enn vandret blant Israels barn, har jeg noen gang sagt til en av Israels stammer som jeg påla å føre mitt folk Israel: Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av sedertre?
8 Så skal du nå si dette til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitene bak fårene for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
5 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge meg et hus å bo i?
5 Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, har jeg ikke utvalgt noen by blant Israels stammer til å bygge et hus hvor mitt navn skulle være, og heller ikke valgt noen mann til å være leder over Israel.
6 Men jeg valgte Jerusalem, for at mitt navn skulle være der, og jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
7 Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Gud, navn.
12 «Med hensyn til huset du bygger, hvis du lever etter mine lover og gjør som jeg ønsker, og holder mine bud og følger dem, så vil jeg oppfylle ordet mitt til deg, slik jeg talte til David, din far.
13 Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.»
2 Og jeg har bygget et hus for deg, en bolig hvor du kan bo for alltid.
16 Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypten, har jeg ikke valgt meg en by fra noen av Israels stammer for å bygge et hus til mitt navn, men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
17 Min far David ønsket av hjertet å bygge et hus for Herrens navn, Israels Gud.
18 Kan Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
46 David fant nåde for Gud og ba om å få reise en bolig for Jakobs Gud.
47 Men det var Salomo som bygde huset for ham.
48 Men Den Høyeste bor ikke i templer laget med hender, som profeten sier:
49 Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for meg, sier Herren, eller hva er stedet for min hvile?
10 Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, slik at de kan bo der og ikke bli forstyrret mer. Urettferdige mennesker skal ikke plage dem mer som før,
11 fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel, og jeg vil gi deg fred fra alle dine fiender. Videre lar Herren deg vite at han vil bygge deg et hus.
10 Herren har oppfylt sitt ord som han talte; for jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter nå på Israels trone, som Herren sa, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Gud, navn.
11 Jeg har plassert arken der, hvor Herrens pakt er, som han gjorde med Israels barn.
27 Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja selv himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset jeg har bygd.
2 sa kongen til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Guds ark bor midt blant teltdukene.
16 Jeg har nå valgt og helliget dette huset, for at mitt navn skal være der til evig tid, og mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
17 Hvis du vandrer for mitt ansikt som din far David gjorde, og handler etter alt det jeg har befalt deg, holder mine lover og forskrifter,
13 Jeg har bygd et hus for deg, et fast bosted for evig tid.
20 Herren har oppfylt sitt ord som han talte, for jeg har nå reist meg i min far Davids sted, sitter på Israels trone, som Herren sa, og har bygd huset for Herrens navn, Israels Gud.
21 Jeg har laget et sted for arken der pakten er, som Herren opprettet med våre fedre da han førte dem ut av Egyptens land.
9 Og Efraim sa: Jeg har blitt rik, jeg har funnet meg en formue; i alle mine arbeider skal de ikke finne noen overtredelse hos meg som er synd.
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.
1 Han bygde seg hus i Davids by og gjorde klar et sted for Guds ark og satte opp et telt for den.
1 Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark bor under teltduk.
18 Da kom kong David og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
6 Men hvem kan virkelig bygge et hus for ham, siden himmelen og himlenes himmel ikke kan romme ham? Og hvem er jeg, at jeg skulle bygge ham et hus, annet enn for å brenne røkelse foran ham?
2 David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte bestemt meg for å bygge et hvilested for Herrens paktsark og som fotskammel for vår Gud. Jeg hadde gjort forberedelser for byggingen.
27 For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart det for din tjeners øre og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.
8 Og de skal lage en helligdom for meg, så jeg kan bo blant dem.
17 Når skyen løftet seg fra teltet, brøt Israels barn opp; og på det stedet skyen ble værende, der slo Israels barn leir.
12 Men gå til stedet mitt i Sjilo, hvor jeg lot mitt navn bo i begynnelsen, og se hva jeg har gjort med det på grunn av Israels ondskap.
10 slik de gjorde fra den tid jeg innsatte dommere over Israel. Jeg vil ydmyke alle dine fiender, og jeg kunngjør at Herren vil bygge deg et hus.
3 Salomo og hele forsamlingen med ham dro opp til det høye stedet i Gibeon, for der var Guds møtetelt som Moses, Herrens tjener, hadde laget i ørkenen.
4 Men David hadde flyttet Guds ark opp fra Kirjat-Jearim til stedet han hadde forberedt for den, da han hadde reist et telt for den i Jerusalem.
7 da vil jeg la dere bo på dette stedet, i landet jeg ga deres fedre, fra evighet til evighet.
8 Herre, jeg elsker ditt hus der du bor, stedet for din herlighets bolig.
5 Så nå planlegger jeg å bygge et hus for Herrens navn, slik Herren sa til min far David: Din sønn som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge huset for mitt navn.
12 Herren viste seg for Salomo om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og har valgt dette stedet som et offerhus for meg.
7 Dere skal ikke bygge hus, ikke så korn, ikke plante vingårder, og ikke eie det, men bo i telt alle dere dager, slik at dere kan leve lenge i landet hvor dere bor som fremmede.