Apostlenes gjerninger 10:18
De ropte og spurte om Simon som kalles Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon som kalles Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der.
og ropte og spurte om Simon, han som kalles Peter, var gjest der.
og ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjest der.
Og de ropte og spurte om Simon, som er kalt Peter, var innlosjert der.
Og da de kalte og spurte etter Simon, som også kalles Peter, om han var her.
og kalte og spurte om Simon, som hadde tilnavnet Peter, bodde der.
og ropte og spurte om Simon, som var tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, som ble kalt Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon som ble kalt Peter bodde der.
De ropte ut og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjestet der.
De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der som gjest.
They called out, asking if Simon, also known as Peter, was staying there as a guest.
De ropte og spurte om Simon, som også kalles Peter, bodde der.
And called, and asked whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
Og de ropte på folk og spurte om Simon med tilnavnet Peter bodde der.
And called, and asked whether Simon, whose surname was Peter, was staying there.
And called, and asked whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, som også kalles Peter, bodde der.
De spurte om Simon, også kjent som Peter, bodde der.
And called out won and axed whether Simon which was also called Peter were lodged there.
and called, and axed whether Simon (whose syrname was Peter) were lodged there.
And called, and asked, whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
And called, and asked whether Simo which was sirnamed Peter, were lodged there.
And called, and asked whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, was lodging there.
and having called, they were asking if Simon, who is surnamed Peter, doth lodge here?
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, were lodging there.
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, were lodging there.
To see if Simon, named Peter, was living there.
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, was lodging there.
They called out to ask if Simon, known as Peter, was staying there as a guest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Stemmen talte igjen til ham for andre gang: Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
16Dette skjedde tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen.
17Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, sto de mennene som Cornelius hadde sendt, utenfor porten. De hadde spurt seg fram til Simons hus.
1Det var en mann i Cæsarea som het Cornelius, en høvedsmann av den italienske kohorten.
2Han var gudfryktig og hadde stor respekt for Gud sammen med hele sitt hus. Han gav mange almisser til folket og ba alltid til Gud.
3En dag, rundt den niende timen, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Cornelius!
4Han stirret på ham og ble forskrekket, og sa: Hva er det, Herre? Engelen svarte: Dine bønner og almisser er blitt lagt merke til av Gud som en påminnelse.
5Send nå noen menn til Joppe for å hente Simon, som også kalles Peter.
6Han bor hos en som heter Simon, en garver, hvis hus er ved havet. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
7Da engelen som talte til Cornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant dem som stadig var hos ham.
8Han fortalte dem alt som hadde skjedd og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på veien og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette time.
10Han ble svært sulten og ønsket å spise, men mens de tilberedte maten, falt han i henrykkelse.
29Derfor kom jeg uten å nøle da jeg ble hentet. Jeg spør dere nå, hvorfor har dere hentet meg?
30Cornelius svarte: For fire dager siden, omkring denne tiden, fastet jeg og ba i huset mitt, og se, en mann i skinnende klær sto foran meg.
31Han sa: Cornelius, din bønn har blitt hørt, og dine almisser har blitt husket for Gud.
32Send derfor til Joppe og hent Simon, som kalles Peter. Han bor i Simons, garverens, hus ved havet. Han vil tale til deg når han kommer.
33Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og det er godt at du kom. Nå er vi alle her for å høre alt som er befalt deg av Gud.
19Mens Peter funderte over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.
20Stå opp, gå ned og følg med dem uten å nøle, for det er jeg som har sendt dem.
21Peter gikk ned til mennene og sa: Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er her?
22De svarte: Cornelius, en høvedsmann, en rettferdig mann som frykter Gud, og som har et godt omdømme blant hele det jødiske folket, fikk en guddommelig beskjed gjennom en hellig engel om å hente deg til sitt hus for å høre dine ord.
23Peter inviterte dem inn og ga dem husly. Neste dag dro han med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte også med.
24Dagen etter kom de til Cæsarea. Cornelius ventet på dem, og hadde samlet sine slektninger og nærmeste venner.
25Da Peter kom inn, møtte Cornelius ham, falt ned for hans føtter og tilba.
11I det samme sto tre menn foran huset hvor jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile; også disse seks brødrene fulgte med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt, som sa til ham: Send noen til Joppe for å hente Simon, som også kalles Peter.
14Han skal tale ord til deg som vil føre til frelse for deg og hele ditt hus.
10De gikk forbi den første og andre vakt og kom til jernporten som fører inn til byen; den åpnet seg av seg selv for dem, og de gikk ut og fortsatte nedover en gate. Straks etter forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren sendte sin engel og fridde meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødiske folkets forventninger.
12Da han innså dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet og ba.
13Da Peter banket på døren til inngangen, kom en jente ved navn Rode for å sjekke.
14Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke inngangen av glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor.
15De sa til henne: Du er gal. Men hun insisterte på at det var så. De sa: Det er hans engel.
16Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de endelig, så ham og ble svært forundret.
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
38Ettersom Lydda lå nær Joppe, sendte disiplene to menn til Peter med bønn om at han ikke måtte nøle med å komme til dem.
18Da det ble morgen, var det stor forvirring blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
46For de hørte dem tale med tunger og prise Gud.
43Peter ble i Joppe i flere dager hos en garver som het Simon.
24Simon Peter gjorde tegn til ham for at han skulle spørre hvem det var han mente.
4Men Peter begynte å forklare saken for dem, steg for steg, og sa:
32Mens Peter reiste rundt, kom han også til de hellige som bodde i Lydda.
16Men Peter ble stående utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk derfor ut, snakket med dørvakten og førte Peter inn.
16Simon, som han ga navnet Peter,
13En stemme lød til ham: Stå opp, Peter, slakt og spis!
24Simon svarte: 'Be for meg til Herren, så ikke noe av det dere har sagt, kommer over meg.'
10De kjente ham igjen som den som hadde sittet ved Den vakre tempeldøren og bedt om almisser. De ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.
14Da stod Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite! Lytt nøye til mine ord.