Apostlenes gjerninger 10:29

Modernisert Norsk Bibel 1866

Derfor kom jeg uten å nøle da jeg ble hentet. Jeg spør dere nå, hvorfor har dere hentet meg?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 119:60 : 60 Jeg skyndte meg og nølte ikke med å følge dine bud.
  • Apg 10:19-20 : 19 Mens Peter funderte over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg. 20 Stå opp, gå ned og følg med dem uten å nøle, for det er jeg som har sendt dem.
  • 1 Pet 3:15 : 15 Vær alltid beredt til med mildhet og respekt å forklare hver og en som ber dere om regnskap for det håp dere har.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    16Dette skjedde tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen.

    17Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, sto de mennene som Cornelius hadde sendt, utenfor porten. De hadde spurt seg fram til Simons hus.

    18De ropte og spurte om Simon som kalles Peter, bodde der.

    19Mens Peter funderte over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.

    20Stå opp, gå ned og følg med dem uten å nøle, for det er jeg som har sendt dem.

    21Peter gikk ned til mennene og sa: Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er her?

    22De svarte: Cornelius, en høvedsmann, en rettferdig mann som frykter Gud, og som har et godt omdømme blant hele det jødiske folket, fikk en guddommelig beskjed gjennom en hellig engel om å hente deg til sitt hus for å høre dine ord.

    23Peter inviterte dem inn og ga dem husly. Neste dag dro han med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte også med.

    24Dagen etter kom de til Cæsarea. Cornelius ventet på dem, og hadde samlet sine slektninger og nærmeste venner.

    25Da Peter kom inn, møtte Cornelius ham, falt ned for hans føtter og tilba.

    26Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp, jeg er også et menneske.

    27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.

    28Han sa til dem: Dere vet at det ikke er tillatt for en jødisk mann å omgås noen som er fra et fremmed folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.

  • 79%

    30Cornelius svarte: For fire dager siden, omkring denne tiden, fastet jeg og ba i huset mitt, og se, en mann i skinnende klær sto foran meg.

    31Han sa: Cornelius, din bønn har blitt hørt, og dine almisser har blitt husket for Gud.

    32Send derfor til Joppe og hent Simon, som kalles Peter. Han bor i Simons, garverens, hus ved havet. Han vil tale til deg når han kommer.

    33Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og det er godt at du kom. Nå er vi alle her for å høre alt som er befalt deg av Gud.

  • 76%

    11I det samme sto tre menn foran huset hvor jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.

    12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile; også disse seks brødrene fulgte med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

    13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt, som sa til ham: Send noen til Joppe for å hente Simon, som også kalles Peter.

    14Han skal tale ord til deg som vil føre til frelse for deg og hele ditt hus.

  • 75%

    1Det var en mann i Cæsarea som het Cornelius, en høvedsmann av den italienske kohorten.

    2Han var gudfryktig og hadde stor respekt for Gud sammen med hele sitt hus. Han gav mange almisser til folket og ba alltid til Gud.

    3En dag, rundt den niende timen, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Cornelius!

    4Han stirret på ham og ble forskrekket, og sa: Hva er det, Herre? Engelen svarte: Dine bønner og almisser er blitt lagt merke til av Gud som en påminnelse.

    5Send nå noen menn til Joppe for å hente Simon, som også kalles Peter.

    6Han bor hos en som heter Simon, en garver, hvis hus er ved havet. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.

    7Da engelen som talte til Cornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant dem som stadig var hos ham.

    8Han fortalte dem alt som hadde skjedd og sendte dem til Joppe.

    9Neste dag, mens de var på veien og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette time.

  • 17Når Gud ga dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å kunne hindre Gud?

  • 71%

    3Du gikk inn til menn som ikke er omskåret og spiste med dem.

    4Men Peter begynte å forklare saken for dem, steg for steg, og sa:

    5Jeg var i byen Joppe og ba; og i en henrykkelse så jeg et syn, noe som kom ned, som en stor linneduk som ble senket fra himmelen ved de fire hjørnene, og den kom til meg.

    6Da jeg stirret på den, så jeg jordens firbente dyr, ville dyr, krypende ting og himmelens fugler.

  • 22Hva skal gjøres? Menneskene vil høre at du er kommet.

  • 70%

    8Men jeg sa: Alder ikke, Herre! for jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.

    9Men stemmen svarte fra himmelen en gang til: Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.

  • 21Han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.

  • 11Han så himmelen åpnet, og noe som liknet et stort laken ble senket ned til jorden, bundet i de fire hjørnene.

  • 14Men Peter sa: På ingen måte, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.

  • 17Etter mange år kom jeg for å gi almisser til mitt folk og bringe ofre,

  • 17idet jeg frir deg fra folket og hedningene, til hvem jeg nå sender deg,

  • 10alltid med bønn om at jeg en gang i Guds vilje kan få lykkes i å komme til dere;

  • 14Da jeg så at de ikke fulgte evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles påhør: Dersom du, som er jøde, lever som en ikke-jøde og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da ikke-jødene til å leve som jøder?

  • 7Etter at det hadde vært mye diskusjon, reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at Gud for lenge siden valgte meg blant oss, slik at hedningene skulle høre evangeliets ord fra min munn og tro.'

  • 38Ettersom Lydda lå nær Joppe, sendte disiplene to menn til Peter med bønn om at han ikke måtte nøle med å komme til dem.

  • 10Jeg sa: Herre, hva skal jeg gjøre? Herren sa til meg: Stå opp, gå til Damaskus, og der skal du få vite alt som er bestemt for deg å gjøre.

  • 1Apostlene og brødrene i Judea hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.

  • 23Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppfordret alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.