Apostlenes gjerninger 10:26
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp, jeg er også et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp, jeg er også et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er også bare et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er også bare et menneske.»
Men Peter tok ham opp og sa: Reis deg, for jeg selv er også et menneske.
Men Peter løftet ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er selv også et menneske.»
Men Peter tok ham opp og sa: Stå opp; jeg er også bare et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp; også jeg er et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Reis deg, jeg er også bare et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp, jeg er også et menneske.
Men Peter løftet ham opp og sa: 'Reis deg, jeg er også et menneske.'
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: Reis deg, jeg er også et menneske.
But Peter lifted him up and said, 'Stand up! I myself am also a man.'
Men Peter reiste ham opp og sa: 'Stå opp! Jeg er også bare et menneske.'
But Peter took him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
Men Peter løftet ham opp og sa: Stå opp; jeg er selv også et menneske.
But Peter lifted him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter took him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
Men Peter reiste ham opp og sa: "Stå opp! Jeg er også bare et menneske."
Men Peter reiste ham opp og sa: 'Stå opp; også jeg er et menneske.'
Peter reiste ham opp og sa: Stå opp; jeg er også et menneske.
Men Peter løftet ham opp og sa: Reis deg, jeg er også bare et menneske.
But Peter toke him vp sayinge: stonde vp: for evyn I my silfe am a ma.
But Peter toke him vp, and sayde: Stonde vp, I am a man also.
But Peter tooke him vp, saying, Stand vp: for euen I my selfe am a man.
But Peter toke him vp, saying: stande vp, I my selfe also am a man.
But Peter took him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter raised him up, saying, "Stand up! I myself am also a man."
and Peter raised him, saying, `Stand up; I also myself am a man;'
But Peter raised him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter raised him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter, lifting him up, said, Get up, for I am a man as you are.
But Peter raised him up, saying, "Stand up! I myself am also a man."
But Peter helped him up, saying,“Stand up. I too am a mere mortal.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Dette skjedde tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen.
17Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, sto de mennene som Cornelius hadde sendt, utenfor porten. De hadde spurt seg fram til Simons hus.
18De ropte og spurte om Simon som kalles Peter, bodde der.
19Mens Peter funderte over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.
20Stå opp, gå ned og følg med dem uten å nøle, for det er jeg som har sendt dem.
21Peter gikk ned til mennene og sa: Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er her?
22De svarte: Cornelius, en høvedsmann, en rettferdig mann som frykter Gud, og som har et godt omdømme blant hele det jødiske folket, fikk en guddommelig beskjed gjennom en hellig engel om å hente deg til sitt hus for å høre dine ord.
23Peter inviterte dem inn og ga dem husly. Neste dag dro han med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte også med.
24Dagen etter kom de til Cæsarea. Cornelius ventet på dem, og hadde samlet sine slektninger og nærmeste venner.
25Da Peter kom inn, møtte Cornelius ham, falt ned for hans føtter og tilba.
14Da stod Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite! Lytt nøye til mine ord.
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
28Han sa til dem: Dere vet at det ikke er tillatt for en jødisk mann å omgås noen som er fra et fremmed folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.
29Derfor kom jeg uten å nøle da jeg ble hentet. Jeg spør dere nå, hvorfor har dere hentet meg?
30Cornelius svarte: For fire dager siden, omkring denne tiden, fastet jeg og ba i huset mitt, og se, en mann i skinnende klær sto foran meg.
31Han sa: Cornelius, din bønn har blitt hørt, og dine almisser har blitt husket for Gud.
32Send derfor til Joppe og hent Simon, som kalles Peter. Han bor i Simons, garverens, hus ved havet. Han vil tale til deg når han kommer.
1Det var en mann i Cæsarea som het Cornelius, en høvedsmann av den italienske kohorten.
2Han var gudfryktig og hadde stor respekt for Gud sammen med hele sitt hus. Han gav mange almisser til folket og ba alltid til Gud.
3En dag, rundt den niende timen, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Cornelius!
4Han stirret på ham og ble forskrekket, og sa: Hva er det, Herre? Engelen svarte: Dine bønner og almisser er blitt lagt merke til av Gud som en påminnelse.
5Send nå noen menn til Joppe for å hente Simon, som også kalles Peter.
6Han bor hos en som heter Simon, en garver, hvis hus er ved havet. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
6Peter sa: Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens, navn, stå opp og gå!
7Så tok han mannen i høyre hånd og hjalp ham opp.
34Peter åpnet munnen og sa: Jeg ser virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile; også disse seks brødrene fulgte med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt, som sa til ham: Send noen til Joppe for å hente Simon, som også kalles Peter.
40Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot den døde kvinnen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41Han tok henne i hånden og hjalp henne opp. Så kalte han inn de hellige og enkene og viste dem at hun var i live.
10Stå oppreist på føttene dine! Og han spratt opp og begynte å gå.
13En stemme lød til ham: Stå opp, Peter, slakt og spis!
14Men Peter sa: På ingen måte, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.
6Da jeg stirret på den, så jeg jordens firbente dyr, ville dyr, krypende ting og himmelens fugler.
7Så hørte jeg en stemme som sa til meg: Reis deg, Peter, slakt og spis!
8Men jeg sa: Alder ikke, Herre! for jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.
4Men Peter begynte å forklare saken for dem, steg for steg, og sa:
34Peter sa til ham: Æneas, Jesus Kristus helbreder deg; stå opp og red sengen din selv. Han reiste seg straks.
46For de hørte dem tale med tunger og prise Gud.
12Da Peter så dette, talte han til folket: Israelitiske menn, hvorfor er dere forundret over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi av egen kraft eller fromhet har fått denne mannen til å gå?
8Han fortalte dem alt som hadde skjedd og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på veien og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette time.
58Kort tid etter så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter svarte: Menneske, jeg er ikke.
8Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå bort fra meg, for jeg er en syndig mann.
8Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: Israels folkets ledere og eldste!
29Peter og apostlene svarte: Man må adlyde Gud mer enn mennesker.
11Da Peter kom til Antiokia, trosset jeg ham ansikt til ansikt, fordi han var klanderverdig.
20Da sa han til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Guds Messias.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren sendte sin engel og fridde meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødiske folkets forventninger.
15I de dagene sto Peter opp midt blant disiplene og sa: — men forsamlingen talte om lag hundre og tjue mennesker —