2 Mosebok 10:18
Han gikk ut fra farao og ba til Herren.
Han gikk ut fra farao og ba til Herren.
Han gikk ut fra Farao og ba til Herren.
Så gikk han ut fra farao og ba til Herren.
Han gikk ut fra Farao og ba til Herren.
Moses forlot farao og ba til Herren.
Så gikk han ut fra farao og ba til Herren.
Og han gikk ut fra Farao og ba til Herren.
Moses forlot farao og ba til Herren.
Og han gikk ut fra farao og ba til Herren.
Han forlot farao og talte med Herren.
Og han gikk ut fra farao og ba til Herren.
Og han gikk ut fra farao og ba til Herren.
Moses then left Pharaoh and pleaded with the LORD.
Moses gikk ut fra farao og ba til Herren.
And he went out from Pharaoh, and intreated the LORD.
Og han gikk ut fra faraoen og ba til Herren.
And he went out from Pharaoh and entreated the LORD.
And he went out from Pharaoh, and intreated the LORD.
Moses gikk ut fra farao og ba til Herren.
Så forlot han farao og ba til Herren.
Og han gikk ut fra farao og ba til Herren.
Så forlot han farao og ba til Herren.
And he wet out fro Pharao ad prayd vnto the Lorde,
And he wete out from Pharao, & prayed vnto the LORDE.
Moses then went out from Pharaoh, and prayed vnto the Lord.
And Moyses went out from Pharao, and prayed vnto the Lorde.
And he went out from Pharaoh, and intreated the LORD.
He went out from Pharaoh, and prayed to Yahweh.
And he goeth out from Pharaoh, and maketh supplication unto Jehovah,
And he went out from Pharaoh, and entreated Jehovah.
And he went out from Pharaoh, and entreated Jehovah.
So he went out from Pharaoh and made prayer to the Lord.
He went out from Pharaoh, and prayed to Yahweh.
Moses went out from Pharaoh and prayed to the LORD,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Da sa farao: Jeg skal la dere dra og ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt. Be for meg.
29Moses svarte: Når jeg drar fra deg, vil jeg be til Herren, så insektene skal forsvinne fra farao, hans tjenere og hans folk i morgen. Men sørg for at farao ikke narer oss igjen ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren.
30Moses gikk ut fra farao og ba til Herren.
31Og Herren gjorde som Moses ba om, og fjernet alle insektene fra farao, hans tjenere og hans folk, så det ikke ble en eneste igjen.
16Da skyndte farao seg å kalle til Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17Jeg ber dere, tilgi min synd bare denne gangen, og be Herren deres Gud om å fjerne denne døden fra meg.
8Da kalte farao på Moses og Aron, og sa: Be til Herren om å ta bort froskene fra meg og mitt folk, så skal jeg la folket dra og ofre til Herren.
9Og Moses sa til farao: Gi meg beskjed når jeg skal be for deg, dine tjenere og ditt folk, slik at froskene forsvinner fra deg og dine hus; de skal bli igjen bare i elven.
27Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa: Denne gangen har jeg syndet; Herren er rettferdig, jeg og mitt folk er de skyldige.
28Be til Herren om at det er nok, at det ikke skal være mer av Guds torden og hagl; så skal jeg la dere dra, så dere ikke trenger å vente lenger.
12Da gikk Moses og Aron bort fra farao, og Moses ropte til Herren på grunn av froskene som han hadde sendt over farao.
19Herren sendte en kraftig vestavind som tok gresshoppene og kastet dem i Rødehavet. Det ble ikke en eneste gresshoppe igjen i hele Egypt.
20Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra.
8Da skal alle dine tjenere komme ned til meg, bøye seg og si: 'Gå, du og hele folket som følger deg.' Og etter det vil jeg dra. Så forlot han farao brennende av sinne.
31Han kalte på Moses og Aron om natten og sa: 'Reis, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; dra av sted og tjen Herren som dere har sagt.
11Nei, bare mennene kan dra og tjene Herren, for det var det dere ønsket. Og de ble drevet ut fra faraos ansikt.
12Da sa Herren til Moses: Rekk ut hånden over Egypt for gresshoppene, så de kommer over hele landet og spiser opp alt som er igjen etter haglet.
13Moses rakte staven sin ut over Egypt, og Herren sendte en østlig vind over landet hele dagen og natten. Om morgenen førte vinden gresshoppene inn.
33Moses forlot farao, gikk ut av byen og løftet hendene sine til Herren; da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
34Da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde holdt opp, syndet han igjen og gjorde hjertet sitt hardt, både han og hans tjenere.
35Så ble faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn dra, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne si: 'Med onde hensikter førte han dem ut for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede, og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk.
1Og Herren sa til Moses: Jeg vil sende enda en plage over farao og Egypt, etter det vil han slippe dere fri herfra. Når han lar dere dra, vil han faktisk drive dere bort.
1Og Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
28Farao sa til ham: Gå bort fra meg, og pass deg så du ikke ser mitt ansikt igjen, for den dagen du gjør det, skal du dø.
3Så gikk Moses og Aron til farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
4Hvis du nekter å la mitt folk dra, vil jeg i morgen sende gresshopper inn i landet ditt.
1Og Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra så de kan tjene meg.
8Moses og Aron ble kalt tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem er det som skal dra?
24Herren gjorde som han hadde sagt; det kom store flokker av insekter i faraos hus, hans tjeneres hus, og over hele Egyptens land som ble ødelagt av insektene.
25Farao kalte på Moses og Aron, og sa: Gå og offr til deres Gud her i landet.
11Gå inn og tal til farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av hans land.
20Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og stell deg foran farao; se, han går ut til vannet. Si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra så de kan tjene meg.
1Deretter gikk Moses og Aron inn til farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde en høytid for meg i ørkenen.
3De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. Vær så snill og la oss dra tre dagsreiser inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke slår oss med pest eller sverd.
13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
20De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, lot sine tjenere og buskapen flykte til husene.
5Da det ble kjent for kongen av Egypt at folket hadde flyktet, endret farao og hans tjenere sitt hjerte mot folket og sa: 'Hvorfor lot vi Israel gå, så de ikke lenger tjener oss?'
24Da kalte farao på Moses og sa: Gå, tjen Herren. Bare la sauene og buskapen bli. Også barna kan dra med dere.
18De vil høre på deg, og du og Israels eldste skal gå til kongen av Egypt og si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. Nå ber vi deg å gi oss tillatelse til å gå tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.'
8Da sa Herren til Moses og Aron: Ta hendene fulle av aske fra ovnen, og Moses skal kaste den opp mot himmelen for faraos øyne.
10Og Jakob velsignet faraoen og gikk ut fra ham.
10Så dra nå; jeg sender deg til farao for å føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt."
10Moses og Aron gjorde alle disse undrene foran farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han slapp ikke Israels folk ut av sitt land.
15Da farao så at det var lettelse, herdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.