2 Mosebok 9:33
Moses forlot farao, gikk ut av byen og løftet hendene sine til Herren; da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
Moses forlot farao, gikk ut av byen og løftet hendene sine til Herren; da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
Så gikk Moses ut av byen, bort fra Farao, og løftet hendene sine til Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned over jorden.
Så gikk Moses bort fra Farao og ut av byen. Han løftet hendene til Herren, og tordenen og haglet stanset, og regnet strømmet ikke lenger ned mot jorden.
Moses gikk bort fra farao og ut av byen. Han løftet hendene sine mot Herren, og da stanset tordenen og haglet, og regnet sluttet å strømme ned mot jorden.
Moses gikk ut fra farao, forlot byen og rakte hendene ut mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke ned på jorden lenger.
Moses gikk ut fra farao og ut av byen, og løftet sine hender til Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet ble ikke øst ut på jorden.
Og Moses gikk ut av byen fra Farao og strakte hendene sine mot Herren; og tordnene og haglet opphørte, og regnet kom ikke ned på jorden.
Moses forlot Farao og byen, og strakte sine hender mot Herren. Tordenen og haglen opphørte, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden.
Moses forlot dermed Faraos by og strakte ut sine hender mot HERREN; tordenen og haglen opphørte, og regnet falt ikke mer over jorden.
Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden.
Moses forlot farao, gikk ut av byen og løftet hendene sine til Herren. Torden og hagl opphørte, og regnet sluttet å strømme ned til jorden.
Then Moses left Pharaoh, went out of the city, and spread out his hands to the Lord. The thunder and hail stopped, and the rain no longer poured down on the land.
Moses gikk bort fra farao og utenfor byen, løftet hendene til Herren, og torden og hagl opphørte; og regnet falt ikke lenger på jorden.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto the LORD: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
Moses gikk ut fra farao og byen, og strakte ut hendene mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread out his hands to the LORD: and the thunder and hail ceased, and the rain was not poured on the earth.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto the LORD: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
Moses dro ut av byen, bort fra Farao, og løftet sine hender til Herren; og torden og hagl opphørte, og regnet falt ikke på jorden mer.
Moses gikk så fra Farao ut av byen, og løftet sine hender mot Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet styrtet ikke ned mer på jorden.
Og Moses gikk ut av byen fra farao, og strakte ut sine hender til Jehova; og torden og hagl sluttet, og regn strømmet ikke lenger ned på jorden.
Så gikk Moses ut fra byen, og da han rakte hendene ut, ba han til Gud; torden og hagl opphørte, og regnbygene stanset.
And Moses went out of the citie fro Pharao ad sprede abrode his handes vnto the Lorde, and the thunder and hayle ceased, nether rayned it any moare vppon the erth.
So Moses wente from Pharao out of ye cite, & stretched out his hades vnto ye LORDE. And ye thoder & the hayle ceassed, & the rayne dropped not vpo the earth.
Then Moses went out of the citie from Pharaoh, and spred his hands to the Lorde, and the thunder and the haile ceased, neither rained it vpon the earth.
And Moyses went out of the citie fro Pharao, and spread abrode his handes vnto the Lorde: and the thunder and hayle ceassed, neyther rayned it vpon the earth.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto the LORD: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands to Yahweh; and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured on the earth.
And Moses goeth out from Pharaoh, `from' the city, and spreadeth his hands unto Jehovah, and the voices and the hail cease, and rain hath not been poured out to the earth;
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto Jehovah: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto Jehovah: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
So Moses went out of the town, and stretching out his hands made prayer to God: and the thunders and the ice-storm came to an end; and the fall of rain was stopped.
Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands to Yahweh; and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured on the earth.
So Moses left Pharaoh, went out of the city, and spread out his hands to the LORD, and the thunder and the hail ceased, and the rain stopped pouring on the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Vil du fremdeles forherde ditt hjerte mot mitt folk, så du ikke vil la dem dra?
18Se, i morgen vil jeg på dette tidspunktet la det regne en alvorlig haglstorm, slik som aldri før har vært i Egypten, fra den dagen det ble grunnlagt til nå.
19Send derfor folk for å samle inn buskapen din og alt du har på marken; for alle mennesker og dyr som finnes på marken og ikke er samlet i hus, vil dø når haglet faller på dem.
20De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, lot sine tjenere og buskapen flykte til husene.
21Men de som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og buskapen bli værende på marken.
22Da sa Herren til Moses: Strekk din hånd mot himmelen, og det skal komme hagl over hele Egypten, over mennesker og dyr og alle planter på marken i Egypten.
23Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren lot det tordne og hagle, og ild fór over jorden; og Herren lot det regne hagl over Egypten.
24Det ble hagl og ild som flammet opp midt i haglet, veldig alvorlig, slik det aldri hadde vært i hele Egyptens land fra den tid det ble et folk.
25Haglet slo ned alt på marken i hele Egypten, både mennesker og dyr; og alle plantene på marken ble slått ned av haglet, og alle trærne på marken ble knekket.
26Bare i Gosen, hvor Israels barn var, var det ikke hagl.
27Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa: Denne gangen har jeg syndet; Herren er rettferdig, jeg og mitt folk er de skyldige.
28Be til Herren om at det er nok, at det ikke skal være mer av Guds torden og hagl; så skal jeg la dere dra, så dere ikke trenger å vente lenger.
29Moses svarte: Når jeg kommer ut av byen, skal jeg løfte hendene mine til Herren; så skal tordenen opphøre, og det skal ikke hagle mer, for at du skal erkjenne at jorden tilhører Herren.
30Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.
34Da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde holdt opp, syndet han igjen og gjorde hjertet sitt hardt, både han og hans tjenere.
35Så ble faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn dra, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.
8Da sa Herren til Moses og Aron: Ta hendene fulle av aske fra ovnen, og Moses skal kaste den opp mot himmelen for faraos øyne.
32Men hvete og spelt ble ikke slått ned, for de var fortsatt i strå.
12Da sa Herren til Moses: Rekk ut hånden over Egypt for gresshoppene, så de kommer over hele landet og spiser opp alt som er igjen etter haglet.
13Moses rakte staven sin ut over Egypt, og Herren sendte en østlig vind over landet hele dagen og natten. Om morgenen førte vinden gresshoppene inn.
29Moses svarte: Når jeg drar fra deg, vil jeg be til Herren, så insektene skal forsvinne fra farao, hans tjenere og hans folk i morgen. Men sørg for at farao ikke narer oss igjen ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren.
30Moses gikk ut fra farao og ba til Herren.
9Herren hadde sagt til Moses: Farao vil ikke høre på dere, for at mine undere skal bli mange i Egypt.
10Moses og Aron gjorde alle disse undrene foran farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han slapp ikke Israels folk ut av sitt land.
26Herren sa til Moses: 'Strekk ut hånden din over havet, så vannet vender tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.'
27Moses rakte ut hånden over havet, og mot morgenen vendte havet tilbake i sin vanlige strøm. Egypterne flyktet mot det, men Herren drev dem inn i havet.
12Da gikk Moses og Aron bort fra farao, og Moses ropte til Herren på grunn av froskene som han hadde sendt over farao.
21Herren sa til Moses: Rekk hånden opp mot himmelen, så skal det bli mørkt over Egypt, et mørke som kan føles.
22Moses rakte hånden opp mot himmelen, og det ble et tett mørke i hele Egypt i tre dager.
15Da farao så at det var lettelse, herdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
12Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, slik at han ikke lyttet til dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
21Moses rakte ut hånden over havet, og Herren fikk havet til å gå tilbake ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet tørt land, og vannet delte seg.
18Han gikk ut fra farao og ba til Herren.
19Herren sendte en kraftig vestavind som tok gresshoppene og kastet dem i Rødehavet. Det ble ikke en eneste gresshoppe igjen i hele Egypt.
15De dekket hele jorden og formørket landet. De spiste alle plantene og trærnes frukt som haglet hadde latt stå, slik at ingenting grønt ble igjen.
16Da skyndte farao seg å kalle til Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft midt ut av dem.
15Hvis jeg hadde strakt ut min hånd og slått deg og ditt folk med pest, ville du vært utslettet fra jorden.
11som kunne gjøre alle de tegn og undere som Herren sendte ham til å gjøre i Egypt, mot farao, alle hans tjenere og hele hans land,
1Herren sa til Moses: Gå inn til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerter, så jeg kan gjøre mine tegn blant dem.
10Så tok de aske fra ovnen og stilte seg foran farao. Moses kastet den opp mot himmelen, og den ble til byller som brøt ut med sår på folk og dyr.
1Og Herren sa til Moses: Jeg vil sende enda en plage over farao og Egypt, etter det vil han slippe dere fri herfra. Når han lar dere dra, vil han faktisk drive dere bort.
9Og Moses sa til farao: Gi meg beskjed når jeg skal be for deg, dine tjenere og ditt folk, slik at froskene forsvinner fra deg og dine hus; de skal bli igjen bare i elven.
20Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og stell deg foran farao; se, han går ut til vannet. Si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra så de kan tjene meg.
1Og Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.