2 Mosebok 8:28
Da sa farao: Jeg skal la dere dra og ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt. Be for meg.
Da sa farao: Jeg skal la dere dra og ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt. Be for meg.
Farao sa: Jeg skal la dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare gå ikke særlig langt bort. Gå i forbønn for meg.
Men også denne gangen forherdet Farao hjertet sitt og lot ikke folket fare.
Men også denne gangen gjorde Farao hjertet hardt og lot ikke folket dra.
Men igjen gjorde Farao hjertet sitt hardt, og han lot ikke folket dra.
Da sa farao: Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt bort: Be for meg.
Farao sa: Jeg vil la dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare ikke gå for langt bort: be for meg.
Men enda denne gangen gjorde farao sitt hjerte hardt og lot ikke folket dra.
Farao sa: Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere skal ikke dra for langt bort: Be for meg.
Farao sa: «Jeg lar dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere skal ikke gå altfor langt; be så for meg.»
Farao sa: Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere skal ikke dra for langt bort: Be for meg.
Men denne gangen også gjorde farao hjertet sitt hardt og lot ikke folket dra.
But Pharaoh hardened his heart this time also and would not let the people go.
Men igjen forherdet Farao sitt hjerte og tillot ikke folket å dra.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to the LORD your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: intreat for me.
Og Farao sa: Jeg vil la dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere må ikke dra langt bort. Be for meg.
And Pharaoh said, I will let you go, that you may sacrifice to the LORD your God in the wilderness; only you shall not go very far away: entreat for me.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to the LORD your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: intreat for me.
Farao sa: «Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, bare dere ikke drar veldig langt av sted. Be for meg.»
Farao sa: «Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men gå ikke langt bort. Be for meg.»
Farao sa: Jeg vil la dere gå og ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt bort. Be for meg.
Da sa Farao: Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen; men ikke gå for langt bort, og be for meg.
And Pharao sayde: I will late you goo, that ye maye sacrifice vnto the Lorde youre God in the wildernes: only goo not ferrre awaye, ad se that ye praye for me.
Pharao sayde: I wil let you go, yt ye maie do sacrifice vnto the LORDE yor God in the wyldernes (onely yt ye go no farther) & praye for me.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice vnto the Lord your God in the wildernesse: but goe not farre away, pray for me.
And Pharao sayd: I will let you go, that ye may sacrifice vnto the Lorde your God in the wyldernesse, but go not farre away: pray for me.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to the LORD your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: intreat for me.
Pharaoh said, "I will let you go, that you may sacrifice to Yahweh your God in the wilderness, only you shall not go very far away. Pray for me."
And Pharaoh saith, `I send you away, and ye have sacrificed to Jehovah your God in the wilderness, only go not very far off; make ye supplication for me;'
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to Jehovah your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: entreat for me.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to Jehovah your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: entreat for me.
Then Pharaoh said, I will let you go to make an offering to the Lord your God in the waste land; but do not go very far away, and make prayer for me.
Pharaoh said, "I will let you go, that you may sacrifice to Yahweh your God in the wilderness, only you shall not go very far away. Pray for me."
Pharaoh said,“I will release you so that you may sacrifice to the LORD your God in the wilderness. Only you must not go very far. Do pray for me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Farao kalte på Moses og Aron, og sa: Gå og offr til deres Gud her i landet.
26Moses svarte: Det er ikke passende å gjøre så, for vi vil ofre til Herren vår Gud det som egypterne anser som avskyelig. Hvis vi ofrer det som er avskyelig for egypterne foran deres øyne, vil de ikke da steine oss?
27Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han skal si oss.
29Moses svarte: Når jeg drar fra deg, vil jeg be til Herren, så insektene skal forsvinne fra farao, hans tjenere og hans folk i morgen. Men sørg for at farao ikke narer oss igjen ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren.
30Moses gikk ut fra farao og ba til Herren.
8Da kalte farao på Moses og Aron, og sa: Be til Herren om å ta bort froskene fra meg og mitt folk, så skal jeg la folket dra og ofre til Herren.
9Og Moses sa til farao: Gi meg beskjed når jeg skal be for deg, dine tjenere og ditt folk, slik at froskene forsvinner fra deg og dine hus; de skal bli igjen bare i elven.
18De vil høre på deg, og du og Israels eldste skal gå til kongen av Egypt og si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. Nå ber vi deg å gi oss tillatelse til å gå tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.'
19Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere dra uten tvang, selv med sterke midler.
20Derfor vil jeg rekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre blant dem. Etter det vil han slippe dere.
16Da skyndte farao seg å kalle til Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17Jeg ber dere, tilgi min synd bare denne gangen, og be Herren deres Gud om å fjerne denne døden fra meg.
18Han gikk ut fra farao og ba til Herren.
24Da kalte farao på Moses og sa: Gå, tjen Herren. Bare la sauene og buskapen bli. Også barna kan dra med dere.
25Moses sa: Du må gi oss offerdyr som vi kan ofre til Herren vår Gud.
1Deretter gikk Moses og Aron inn til farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde en høytid for meg i ørkenen.
2Farao svarte: Hvem er Herren, som jeg skal adlyde og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
3De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. Vær så snill og la oss dra tre dagsreiser inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke slår oss med pest eller sverd.
4Kongen av Egypten sa til dem: Moses og Aron, hvorfor trekker dere folket bort fra arbeidet deres? Gå tilbake til arbeidet deres.
1Og Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra så de kan tjene meg.
7Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La disse mennene dra, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke at Egypten er ødelagt?
8Moses og Aron ble kalt tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem er det som skal dra?
1Og Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
2For hvis du nekter å la dem dra, og fortsatt holder dem tilbake,
20Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og stell deg foran farao; se, han går ut til vannet. Si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra så de kan tjene meg.
21For hvis du nekter å la dem dra, se, da slipper jeg løs fluesvermer på deg, dine tjenere, ditt folk og dine hus. Hele Egypts hus skal bli fulle av insekter, og landet de bor i også.
27Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa: Denne gangen har jeg syndet; Herren er rettferdig, jeg og mitt folk er de skyldige.
28Be til Herren om at det er nok, at det ikke skal være mer av Guds torden og hagl; så skal jeg la dere dra, så dere ikke trenger å vente lenger.
3Så gikk Moses og Aron til farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
16Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, du har ikke villet høre til nå.
13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
31Han kalte på Moses og Aron om natten og sa: 'Reis, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; dra av sted og tjen Herren som dere har sagt.
32Ta med dere sauene og kyrne slik dere har sagt, og dra av sted; be også om velsignelse for meg.'
11Gå inn og tal til farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av hans land.
23Jeg har sagt til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men du har nektet å la ham dra. Se, jeg vil slå i hjel din sønn, din førstefødte.
27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
28Farao sa til ham: Gå bort fra meg, og pass deg så du ikke ser mitt ansikt igjen, for den dagen du gjør det, skal du dø.
10Han sa til dem: Måtte Herren være med dere, hvis jeg lar dere og barna dra, men pass på, for dere har noe ondt i tankene.
11Nei, bare mennene kan dra og tjene Herren, for det var det dere ønsket. Og de ble drevet ut fra faraos ansikt.
8Da skal alle dine tjenere komme ned til meg, bøye seg og si: 'Gå, du og hele folket som følger deg.' Og etter det vil jeg dra. Så forlot han farao brennende av sinne.
1Og Herren sa til Moses: Jeg vil sende enda en plage over farao og Egypt, etter det vil han slippe dere fri herfra. Når han lar dere dra, vil han faktisk drive dere bort.
17Vil du fremdeles forherde ditt hjerte mot mitt folk, så du ikke vil la dem dra?
5Da det ble kjent for kongen av Egypt at folket hadde flyktet, endret farao og hans tjenere sitt hjerte mot folket og sa: 'Hvorfor lot vi Israel gå, så de ikke lenger tjener oss?'
17Da farao slapp folket, ledet ikke Gud dem langs filistrenes vei, selv om den var kort. Gud sa: Kanskje folket angrer når de ser kamp, og de vender tilbake til Egypt.
10Så dra nå; jeg sender deg til farao for å føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt."