2 Mosebok 13:22
Han lot ikke skystøtten vike om dagen, eller ildstøtten om natten, fra folkets åsyn.
Han lot ikke skystøtten vike om dagen, eller ildstøtten om natten, fra folkets åsyn.
Han tok verken skysøylen om dagen eller ildsøylen om natten bort fra folket.
Skysøylen vek ikke fra folket om dagen, og ildsøylen ikke om natten; de gikk foran folket.
Skystøtten vek ikke bort om dagen og ildstøtten ikke om natten, foran folket.
Skystøtten vek ikke bort fra folket om dagen, heller ikke ildstøtten om natten.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen eller ildstøtten om natten fra folket.
Han tok ikke bort sky-pilaren om dagen, heller ikke ildpilaren om natten, fra foran folket.
Skystøtten vek ikke fra folkets ansikt om dagen, og heller ikke ildstøtten om natten.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten, fra foran folket.
Han fjernet verken søylen av skyer om dagen eller søylen av ild om natten, fra folket.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten, fra foran folket.
Verken skystøtten forlot plasseringen foran folket om dagen, eller ildstøtten om natten.
Neither the pillar of cloud by day nor the pillar of fire by night left its place in front of the people.
Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og ildstøtten vek ikke om natten.
He took not away the pillar of the cloud by day, nor the pillar of fire by night, from before the people.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten fra foran folket.
He did not take away the pillar of cloud by day, nor the pillar of fire by night, from before the people.
He took not away the pillar of the cloud by day, nor the pillar of fire by night, from before the people.
Skystøtten om dagen og ildstøtten om natten vek ikke fra folket.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten, fra folket.
skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og ildstøtten ikke om natten.
Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, og ildstøtten ikke om natten.
And the piler of the cloude neuer departed by daye nor the piler of fyre by nyghte out of the peoples sighte.
The piler of the cloude departed neuer from the people by daye, and the pyler of fyre departed not from the by night.
He tooke not away the pillar of ye cloude by day, nor the pillar of fire by night from before the people.
The piller of the cloude departed not by daye, nor the pyller of fire by nyght, out of the syght of the people.
He took not away the pillar of the cloud by day, nor the pillar of fire by night, [from] before the people.
the pillar of cloud by day, and the pillar of fire by night, didn't depart from before the people.
He removeth not the pillar of the cloud by day, and the pillar of the fire by night, `from' before the people.
the pillar of cloud by day, and the pillar of fire by night, departed not from before the people.
the pillar of cloud by day, and the pillar of fire by night, departed not from before the people.
The pillar of cloud went ever before them by day, and the pillar of fire by night.
the pillar of cloud by day, and the pillar of fire by night, didn't depart from before the people.
He did not remove the pillar of cloud by day nor the pillar of fire by night from before the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Så dro de fra Sukkot og slo leir i Etam, ved kanten av ørkenen.
21Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne gå dag og natt.
19Du forlot dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten forlot dem ikke om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
20Du ga din gode Ånd for å lære dem. Du nektet ikke deres munn manna og ga dem vann for deres tørst.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse på veien de skulle gå.
34Da dekket en sky møteteltet, og Herrens herlighet fylte Tabernaklet.
35Moses kunne ikke gå inn i møteteltet fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte Tabernaklet.
36Når skyen løftet seg fra Tabernaklet, startet Israels barn sin reise.
37Men når skyen ikke løftet seg, flyttet de ikke før den dagen den løftet seg.
38For Herrens sky var over Tabernaklet om dagen, og ild var i det om natten, for øynene til hele Israels hus, på alle deres reiser.
14Han ledet dem om dagen med en sky og om natten med ildens lys.
19Guds engel, som gikk foran Israels hær, flyttet seg og gikk bak dem. Skystøtten flyttet seg fra deres ansikt og stilte seg bak dem.
20Den kom mellom egypternes hær og Israels hær. Skyen var mørk for dem, men opplyste natten for de andre, så den ene ikke kom nær den andre hele natten.
15Den dagen tabernaklet ble satt opp, dekket skyen vitneteltets tabernakel; og om kvelden var det som ild over tabernaklet, til morgenen.
16Slik skjedde det alltid; skyen dekket det, og om natten var det som ild.
17Når skyen løftet seg fra teltet, brøt Israels barn opp; og på det stedet skyen ble værende, der slo Israels barn leir.
18Etter Herrens ord brøt Israels barn opp, og etter Herrens ord slo de leir; alle de dagene skyen hvilte over tabernaklet, ble de i leiren.
19Når skyen ble værende mange dager over tabernaklet, fulgte Israels barn Herrens befaling og brøt ikke opp.
20Men når skyen bare var noen få dager over tabernaklet, slo de leir etter Herrens ord og brøt opp etter Herrens ord.
21Og når skyen var der fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da brøt de opp; enten om dagen eller natten når skyen løftet seg, brøt de opp.
22Om skyen ble to dager, en måned, eller et år, mens den hvilte over tabernaklet, forble Israels barn i leiren og brøt ikke opp; men når den løftet seg, brøt de opp.
23Etter Herrens ord slo de leir, og etter Herrens ord brøt de opp; de holdt Herrens befaling, slik Herren hadde pålagt Moses.
33som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft midt ut av dem.
14De vil fortelle det til innbyggerne i dette landet, som har hørt at du, Herre, er midt blant dette folket, at du, Herre, viser deg for dem, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
34Herrens sky var over dem om dagen når de dro fra leiren.
39Han bredte ut en sky til beskyttelse, og ild for å lyse opp natten.
15Herren viste seg i teltet i en sky, og skyen stod ved teltets dør.
9Når Moses gikk inn i teltet, kom skystøtten ned og sto ved inngangen til teltet mens Herren snakket med Moses.
10Folket så skystøtten stå ved inngangen til teltet, og da reiste de seg alle og bøyde seg ned ved inngangen til sine telt.
24I morgenvakten så Herren ned på egypternes hær fra sky- og ildsøylen, og skapte forvirring blant egypterne.
25Han fjernet hjulene fra vognene deres, slik at de hadde vanskeligheter. Da sa egypterne: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot oss.'
17Da farao slapp folket, ledet ikke Gud dem langs filistrenes vei, selv om den var kort. Gud sa: Kanskje folket angrer når de ser kamp, og de vender tilbake til Egypt.
18Gud førte folket rundt gjennom ørkenveien mot Rødehavet, og Israels barn dro ut av Egypt i væpnet flokk.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte han på Moses midt fra skyen.
17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet, og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
44Men de våget likevel hovmodig å dra opp mot fjellets høyde; men Herrens paktsark og Moses beveget seg ikke ut av leiren.
15Moses sa: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så la oss ikke dra opp herfra.
13Fra lyset foran ham ble glødende kull antent.
11Det skjedde i det andre året, i den andre måneden, på den tjuende dagen i måneden, at skyen løftet seg fra vitnesbyrdets tabernakel.
12Israels folk brøt opp fra Sinai-ørkenen, og skyen stanset i Paran-ørkenen.
7Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans bud og forskriften han gav dem.
9Herrens vrede ble tent mot dem, og han forlot dem.
15Ta derfor godt vare på deres liv, for dere så ingen skikkelse den dagen da Herren talte til dere på Horeb midt ut fra ilden,
12Herren alene ledet ham, ingen fremmed gud var med ham.
8Herren, han som går foran deg, skal være med deg. Han vil ikke svikte deg eller forlate deg; frykt ikke og reddes ikke.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de sto ved foten av fjellet.