2 Mosebok 9:28
Be til Herren om at det er nok, at det ikke skal være mer av Guds torden og hagl; så skal jeg la dere dra, så dere ikke trenger å vente lenger.
Be til Herren om at det er nok, at det ikke skal være mer av Guds torden og hagl; så skal jeg la dere dra, så dere ikke trenger å vente lenger.
Be til Herren for meg (det er nok nå), at det ikke lenger skal være de mektige tordenskrallene og haglet. Så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke holdes tilbake lenger.
Be til Herren! Det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere dra; dere skal ikke bli igjen lenger.
Be til Herren! La Guds torden og hagl ta slutt. Så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.
Be til Herren! For tordenen fra Gud og haglet har vært mer enn nok. Jeg skal slippe dere, og dere skal ikke bli værende lenger.
Be til Herren, for det er nok, at det ikke skal være mer av disse sterke torden og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.
Be til Herren (for det holder) at det ikke skal bli flere tordener og hagl; så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.
Be til Herren, for det er nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå, og dere trenger ikke bli her lenger.»
Be til Herren (for det er nok) om at det ikke lenger må være tordenvær og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli mer her.
Bønnfalle HERREN – for dette er nok – om at det ikke lenger skal komme kraftige tordenstormer og hagl, så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke lenger bli her.
Be til Herren (for det er nok) om at det ikke lenger må være tordenvær og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli mer her.
Be til Herren, for det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå, og dere trenger ikke bli her lenger.
Pray to the Lord, for we have had enough of God's thunder and hail. I will let you go; you don’t have to stay any longer.
'Be til Herren; for det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå; dere skal ikke bli igjen lenger.'
Intreat the LORD (for it is enough) that there be no more mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Be til Herren om at det er nok av denne mektige torden og haglet, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli holdt lenger.
Entreat the LORD (for it is enough) that there be no more mighty thunderings and hail; and I will let you go, and you shall stay no longer.
Intreat the LORD (for it is enough) that there be no more mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Be til Herren; for nå har det vært nok av de mektige tordenskrall og hagl. Jeg skal la dere dra, og dere skal ikke bli lenger her."
Be til Herren, så det ikke blir flere tordenslag og hagl. Jeg vil slippe dere, og dere skal ikke behøve å bli her lenger.'
Be Jehova, for det har vært nok av denne voldsomme torden og hagl; og jeg vil la dere gå, og dere skal ikke bli lenger.
Be til Herren, for det har vært nok av Guds torden og hagl; jeg vil la dere dra, og dere skal ikke bli holdt tilbake lenger.»
Entreat Jehovah; for there hath been enough of [these] mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Intreat the LORD(for it is enough) that there be no more mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Praye ye vnto the Lorde, that the thonder of God and hayle maye cease, and I will let you goo, and ye shall tarie no longer.
Yet praye ye vnto the LORDE, that the thonder & hayle of God maye ceasse, then wyl I let you go, that ye shal tary here no longer.
Pray ye vnto the Lorde (for it is ynough) that there be no more mightie thunders and haile, and I will let you goe, and yee shall tarie no longer.
Pray ye vnto the Lorde, that these thundringes of God and hayle may be sufficient, and I will let you go, and ye shall tary no longer.
Intreat the LORD (for [it is] enough) that there be no [more] mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Pray to Yahweh; for there has been enough of mighty thunderings and hail. I will let you go, and you shall stay no longer."
make ye supplication unto Jehovah, and plead that there be no voices of God and hail, and I send you away, and ye add not to remain.'
Entreat Jehovah; for there hath been enough of `these' mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Entreat Jehovah; for there hath been enough of [these] mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Make prayer to the Lord; for there has been enough of these thunderings of God and this ice-storm; and I will let you go and will keep you no longer.
Pray to Yahweh; for there has been enough of mighty thunderings and hail. I will let you go, and you shall stay no longer."
Pray to the LORD, for the mighty thunderings and hail are too much! I will release you and you will stay no longer.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Moses svarte: Når jeg kommer ut av byen, skal jeg løfte hendene mine til Herren; så skal tordenen opphøre, og det skal ikke hagle mer, for at du skal erkjenne at jorden tilhører Herren.
30Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.
33Moses forlot farao, gikk ut av byen og løftet hendene sine til Herren; da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
34Da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde holdt opp, syndet han igjen og gjorde hjertet sitt hardt, både han og hans tjenere.
35Så ble faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn dra, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.
28Da sa farao: Jeg skal la dere dra og ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt. Be for meg.
29Moses svarte: Når jeg drar fra deg, vil jeg be til Herren, så insektene skal forsvinne fra farao, hans tjenere og hans folk i morgen. Men sørg for at farao ikke narer oss igjen ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren.
30Moses gikk ut fra farao og ba til Herren.
16Da skyndte farao seg å kalle til Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17Jeg ber dere, tilgi min synd bare denne gangen, og be Herren deres Gud om å fjerne denne døden fra meg.
18Han gikk ut fra farao og ba til Herren.
17Vil du fremdeles forherde ditt hjerte mot mitt folk, så du ikke vil la dem dra?
18Se, i morgen vil jeg på dette tidspunktet la det regne en alvorlig haglstorm, slik som aldri før har vært i Egypten, fra den dagen det ble grunnlagt til nå.
19Send derfor folk for å samle inn buskapen din og alt du har på marken; for alle mennesker og dyr som finnes på marken og ikke er samlet i hus, vil dø når haglet faller på dem.
26Bare i Gosen, hvor Israels barn var, var det ikke hagl.
27Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa: Denne gangen har jeg syndet; Herren er rettferdig, jeg og mitt folk er de skyldige.
1Og Herren sa til Moses: Jeg vil sende enda en plage over farao og Egypt, etter det vil han slippe dere fri herfra. Når han lar dere dra, vil han faktisk drive dere bort.
22Da sa Herren til Moses: Strekk din hånd mot himmelen, og det skal komme hagl over hele Egypten, over mennesker og dyr og alle planter på marken i Egypten.
23Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren lot det tordne og hagle, og ild fór over jorden; og Herren lot det regne hagl over Egypten.
8Da kalte farao på Moses og Aron, og sa: Be til Herren om å ta bort froskene fra meg og mitt folk, så skal jeg la folket dra og ofre til Herren.
9Og Moses sa til farao: Gi meg beskjed når jeg skal be for deg, dine tjenere og ditt folk, slik at froskene forsvinner fra deg og dine hus; de skal bli igjen bare i elven.
3Så gikk Moses og Aron til farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
4Hvis du nekter å la mitt folk dra, vil jeg i morgen sende gresshopper inn i landet ditt.
1Og Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
2For hvis du nekter å la dem dra, og fortsatt holder dem tilbake,
11Nei, bare mennene kan dra og tjene Herren, for det var det dere ønsket. Og de ble drevet ut fra faraos ansikt.
12Da sa Herren til Moses: Rekk ut hånden over Egypt for gresshoppene, så de kommer over hele landet og spiser opp alt som er igjen etter haglet.
13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
14For denne gangen vil jeg sende alle mine plager over ditt hjerte, både på dine tjenere og ditt folk, så du kan vite at det ikke er noen som meg på hele jorden.
15Hvis jeg hadde strakt ut min hånd og slått deg og ditt folk med pest, ville du vært utslettet fra jorden.
1Og Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra så de kan tjene meg.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne si: 'Med onde hensikter førte han dem ut for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede, og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk.
31Han kalte på Moses og Aron om natten og sa: 'Reis, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; dra av sted og tjen Herren som dere har sagt.
8Da sa Herren til Moses og Aron: Ta hendene fulle av aske fra ovnen, og Moses skal kaste den opp mot himmelen for faraos øyne.
27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
28Farao sa til ham: Gå bort fra meg, og pass deg så du ikke ser mitt ansikt igjen, for den dagen du gjør det, skal du dø.
20Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og stell deg foran farao; se, han går ut til vannet. Si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra så de kan tjene meg.
7Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La disse mennene dra, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke at Egypten er ødelagt?
8Moses og Aron ble kalt tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem er det som skal dra?
25Farao kalte på Moses og Aron, og sa: Gå og offr til deres Gud her i landet.
16Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, du har ikke villet høre til nå.
24Da kalte farao på Moses og sa: Gå, tjen Herren. Bare la sauene og buskapen bli. Også barna kan dra med dere.
11Gå inn og tal til farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av hans land.
8Da skal alle dine tjenere komme ned til meg, bøye seg og si: 'Gå, du og hele folket som følger deg.' Og etter det vil jeg dra. Så forlot han farao brennende av sinne.
1Deretter gikk Moses og Aron inn til farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde en høytid for meg i ørkenen.
2Farao svarte: Hvem er Herren, som jeg skal adlyde og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
26Men Herren ble sint på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Han sa til meg: 'Det er nok for deg. Ikke snakk til meg mer om dette.'
14Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket dra.