Esekiel 28:14
Du var en salvet kjerub med oppgaven å beskytte, og jeg satte deg der. Du var på Guds hellige fjell, du vandret blant flammende steiner.
Du var en salvet kjerub med oppgaven å beskytte, og jeg satte deg der. Du var på Guds hellige fjell, du vandret blant flammende steiner.
Du var den salvede kjerub som dekker; jeg hadde innsatt deg. Du var på Guds hellige fjell; du vandret omkring midt blant ildsteinene.
Du var en salvet kjerub, den som verner. Jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret mellom ildsteinene.
Du var en salvet, vernende kjerub. Jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret blant glødende steiner.
Du var en salvet kjerub som beskyttet. Jeg plasserte deg der. Du var på Guds hellige fjell, og du vandret blant ildsteiner.
Du var den salvede kjerub som dekker, og jeg har satt deg slik: Du var på Guds hellige fjell; du vandret frem og tilbake blant ildsteinene.
Du er den salvede kjeruben som dekker; og jeg har satt deg slik: du var på Guds hellige fjell, og du har vandret opp og ned blant ildens steiner.
Du var en salvet kerub med vinger som beskyttet; og jeg satte deg der du var, på Guds hellige berg, der du gikk midt blant de glødende steiner.
Du var den salvede kerub som dekket; og jeg plasserte deg slik. Du var på Guds hellige fjell; du vandret blant de brennende steinene.
You were an anointed guardian cherub, and I placed you on the holy mountain of God. You walked among the stones of fire.
Du er den salvede kerub som vokter, og jeg har satt deg der. Du var på Guds hellige fjell og gikk frem og tilbake midt blant ildstenene.
Du var den salvede kerub som dekket; og jeg plasserte deg slik. Du var på Guds hellige fjell; du vandret blant de brennende steinene.
Du var en salvet, beskyttende kjerub, og jeg plasserte deg, på Guds hellige berg var du, du vandret blant de brennende steiner.
Du var en salvet kjerub med vinger som beskyttet, og jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret blant glødende steiner.
Thou art the anointed cherub that covereth; and I have set thee so: thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
Du er den salvede kjerub som dekker; og jeg satte deg slik: Du var på Guds hellige berg; du har vandret midt blant ildsteiner.
You are the anointed cherub who covers; and I have set you so: you were upon the holy mountain of God; you have walked up and down in the midst of the stones of fire.
Thou art the anointed cherub that covereth; and I have set thee so: thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
Du var den salvede kjeruben som dekker til; og jeg satte deg der du var, på Guds hellige fjell; du vandret blant ildens steiner.
Du var en salvet kjerub som dekket; og jeg satte deg på det hellige fjell av Gud. Der vandret du blant de glødende steiner.
Du var den salvede kjerub som dekker, og jeg satte deg der; du var på Guds hellige fjell; du vandret blant ildstenene.
Jeg ga deg din plass blant de bevingede; jeg satte deg på Guds fjell; du vandret opp og ned blant ildens steiner.
You were the anointed{H4473} cherub{H3742} that covers:{H5526} and I set{H5414} you, [so that] you were upon the holy{H6944} mountain{H2022} of God;{H430} you have walked up and down{H1980} in the midst{H8432} of the stones{H68} of fire.{H784}
Thou art the anointed{H4473} cherub{H3742} that covereth{H5526}{(H8802)}; and I have set{H5414}{(H8804)} thee so: thou wast upon the holy{H6944} mountain{H2022} of God{H430}; thou hast walked up and down{H1980}{(H8694)} in the midst{H8432} of the stones{H68} of fire{H784}.
Thou art a fayre Cherub, stretched wyde out for to couer. I haue set the vpon the holy mount off God, there hast thou bene, and walked amoge the fayre glisteringe stones.
Thou art the anointed Cherub, that couereth, and I haue set thee in honour: thou wast vpon the holy mountaine of God: thou hast walked in the middes of the stones of fire.
Thou art an annoynted Cherub, that couereth, and I haue set thee in this dignitie, thou wast vpon the holy mount of God, thou hast walked in the mids of the stones of fire.
Thou [art] the anointed cherub that covereth; and I have set thee [so]: thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
You were the anointed cherub who covers: and I set you, [so that] you were on the holy mountain of God; you have walked up and down in the midst of the stones of fire.
Thou `art' an anointed cherub who is covering, And I have set thee in the holy mount, God thou hast been, In the midst of stones of fire thou hast walked up and down.
Thou wast the anointed cherub that covereth: and I set thee, `so that' thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
Thou wast the anointed cherub that covereth: and I set thee, [so that] thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
I gave you your place with the winged one; I put you on the mountain of God; you went up and down among the stones of fire.
You were the anointed cherub who covers: and I set you, [so that] you were on the holy mountain of God; you have walked up and down in the midst of the stones of fire.
I placed you there with an anointed guardian cherub; you were on the holy mountain of God; you walked about amidst fiery stones.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Du menneskesønn, syng en klagesang over kongen av Tyrus, og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var en sel som fullførte en sum, fylt av visdom og full av skjønnhet.
13 Du var i Eden, Guds hage. Alle slags edelstener dekket deg: karneol, topas, og diamant, beryll, onyx, jaspis, safir, karbunkel, smaragd og gull. Dine trommer og fløyter var utarbeidet for deg den dagen du ble skapt.
15 Du var fullkommen på dine veier fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet i deg.
16 På grunn av din vold i handelen, ble ditt indre fullt av urett og du syndet. Så jeg kastet deg ut fra Gudshøyden og ødela deg, du beskyttende kjerub, blant de flammende steiner.
17 Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du ødela din visdom på grunn av din prakt. Jeg kastet deg til jorden, la deg framfor konger slik at de kunne se på deg.
18 For dine mange misgjerninger og urettferdighet i handelen vanhelliget du dine helligdommer. Så jeg lot en ild komme ut av deg som fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene til alle som ser deg.
11 Din prakt er kastet ned i dødsriket, med lyden av dine harper. Ormer skal bre seg under deg, og mark skal dekke deg.
12 Hvordan har du falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn? Hvordan er du blitt kastet til jorden, du som svekket nasjonene?
13 Du sa i ditt hjerte: "Jeg vil stige opp til himmelen, opphøye min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på forsamlingens berg i nordens ytterkanter.
14 Jeg vil stige opp over skyhøydene, jeg vil bli lik Den Høyeste."
15 Men du skal føres ned til dødsriket, til hulens dyp.
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
2 Du menneskesønn, si til fyrsten i Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du har sagt: 'Jeg er Gud, jeg sitter på Guds trone midt i havet'; Men du er et menneske og ikke Gud, selv om du tror at hjertet ditt er som Guds hjerte.
1 Og jeg så, og se, over den utstrakte befestningen som var over kjerubenes hode, var noe som lignet en safirstein, som utseendet av en trone, og han var synlig over dem.
2 Han sa til mannen som var kledd i linklær, ja, han sa: Gå inn mellom hjulene under kjerubene, og fyll hendene dine med kull fra mellom kjerubene, og strø det over byen; han gikk inn for øynene mine.
8 Ingen seder i Guds hage kunne måle seg med dens skjønnhet, ingen furutrær liknet dens små grener, og kastanjetrærne var ikke som dens vakre grener; det fantes ingenting i Guds hage som kunne sammenlignes med den i skjønnhet.
9 Jeg gjorde den vakker med sine mange grener, og alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte den.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har blitt så høy av vekst, fordi du har hevet toppen din høyt blant de tette grenene, og hjertet ditt er blitt opphøyet på grunn av høyden,
3 Ditt hjertes stolthet har narret deg, du som bor i klippens sprekker og har ditt høye bosted, som sier i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden?
4 Selv om du flyr høyt opp som ørnen, og selv om du bygger ditt reir blant stjernene, vil jeg kaste deg ned derfra, sier Herren.
13 Du var prydet med gull og sølv, og klærne dine var av fint lin, silke og mønstret stoff. Du åt fint mel, honning og olje. Du ble vakker og nådde kongelig status.
14 Rykte om din skjønnhet spredte seg blant folkene, for den var fullkommen gjennom min prydelse som jeg hadde gitt deg, sier Herren Gud.
26 Over den utstrakte himmelen som var over hodene deres, var det en form som lignet en trone, som en safirsten i utseende; og på den formen som liknet en trone, var det en form som liknet en menneskeskikkelse ovenpå.
27 Og jeg så noe som så ut som det reneste kobber, et utseende som ild rundt om, fra hofteområdet oppover og fra hofteområdet nedover. Det så ut som ild, og det var en glans rundt det.
7 Kjeruben rakte ut hånden mellom kjerubene til ilden, som var mellom kjerubene, og tok av den og ga det til mannen kledd i linklær, som tok det og gikk ut.
6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du tror at hjertet ditt er som Guds hjerte,
10 For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, for å beskytte deg,
11 og de skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein.
22 Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem.
7 En liten stund gjorde du ham lavere enn englene; med ære og herlighet kronet du ham og satte ham over dine henders gjerninger.
12 De skal bære deg på sine hender, så du ikke støter din fot mot en stein.
24 Han drev mannen ut og plasserte kjeruber øst for Edens hage, og et flammesverd som svingte seg til å vokte veien til livets tre.
23 Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og høynet dine øyne? Mot Israels Hellige!
24 Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med de mangfoldige vognene mine har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons avkroker, og jeg vil felle dens høyeste sedertrær, dens ypperste sypresser; og jeg vil trenge inn i den ytterste høyde, til dens fruktbare mark.
17 Du skal sette inn stenene, fire rekker med steiner: Den første rekken er en rubin, en topas og en smaragd.
7 Du laget deg et leie på et høyt og hevet fjell; ja, også der gikk du opp for å ofre slaktoffer.
7 Herren spurte Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte: «Fra å streife omkring på jorden og vandre rundt på den.»
3 Og han som satt der, var å se til som jaspisstein og sarder, og det var en regnbue rundt tronen, som smaragd å se til.
16 Jeg fikk folkeslagene til å skjelve ved lyden av dens fall da jeg lot den gå ned i graven med dem som går ned i hulen, og alle Edens trær, de utvalgte og beste på Libanon, alle trærne som drikker vann, ble trøstet nede i jorden.
2 Da spurte Herren Satan: Hvor kommer du fra? Og Satan svarte Herren: Jeg har vandret omkring på jorden og streifet rundt der.
6 Dens steiner inneholder safir, og den har gullstøv i seg.
13 Utseendet til de levende skapningene var som brennende kullglød, som fakler i ild; den flakket mellom skapningene, og ilden lyste og lyn kom fra ilden.
16 Din stolthet har bedratt deg, ja, ditt hjerte er hovmodig, du som bor i klippens kløfter og klamrer deg til høydene; om du bygger din rede høyt som ørnen, vil jeg kaste deg ned derfra, sier Herren.
22 Over hodene til de levende skapningene var det noe som lignet en utstrakt himmel, skinnende som krystall, strukket ut over hodene deres.
18 Sannelig, du setter dem på glatte steder, du lar dem falle i ruin.
4 Der brøt han buens flammende piler, skjold og sverd og krig. Sela.
3 Si til Tyros, som ligger ved havets inngang, som driver handel med mange kystland: Så sier Herren Gud: Tyros, du har sagt: Jeg er fullkommen i skjønnhet.
5 (da spør jeg meg selv:) Hva er et menneske, at du husker på ham, og et menneskebarn, at du tar deg av ham?