Galaterbrevet 4:15
Hvor lykkelige var dere da! Jeg gir vitnet om at hvis det var mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hvor lykkelige var dere da! Jeg gir vitnet om at hvis det var mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hvor ble det da av den saligheten dere snakket om? For jeg vitner om at, om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor ble det da av den salige gleden deres? For jeg vitner om dere: Om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor ble det da av gleden deres? Jeg kan vitne om dere at, om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hvor er så det gode dere talte om? For jeg vitner om dere, at om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor ble det av deres glede? For jeg vitner om at, om det var mulig, ville dere ha revet ut øynene og gitt dem til meg.
Hvor er da velsignelsen dere snakket om? For jeg kan vitne om at, hvis det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hvor er da deres velsignelse nå? For jeg bærer dere vitnesbyrd, at hvis det hadde vært mulig, da hadde dere revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor er da den salige tilstanden dere hadde? For jeg vitner for dere at hvis det var mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hvor er da saligheten dere talte om? For jeg vitner om for dere at hvis det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor er da den salighet dere talte om? Jeg bevitner for dere at om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor er nå den gleden dere den gang skrøt av? For jeg kan vitne om at dersom det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor er nå den gleden dere den gang skrøt av? For jeg kan vitne om at dersom det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor er da deres salighet nå? For jeg vitner for dere at dere om det var mulig, ville ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
What happened to your blessedness? I testify that, if it were possible, you would have torn out your eyes and given them to me.
Hvor er da deres velsignelse nå? For jeg vitner for dere, at om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Where is then the blessedness ye spake of? for I bear you record, that, if it had been possible, ye would have plucked out your own eyes, and have given them to me.
Hvor er da den gleden dere hadde? For jeg vitner dere, at hvis det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Where then is that blessing you spoke of? For I bear you witness that, if possible, you would have plucked out your own eyes and given them to me.
Where is then the blessedness ye spake of? for I bear you record, that, if it had been possible, ye would have plucked out your own eyes, and have given them to me.
Hva var den velsignelsen dere glede dere over? For jeg vitner for dere at hvis det var mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hva har skjedd med deres glede? For jeg vitner til dere at dersom det var mulig, ville dere ha gitt meg deres øyne.
Hvor er da den tidligere gleden deres? For jeg vitner dere at, hvis mulig, hadde dere revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hvor er da deres lykke? For jeg kan vitne om at, hvis det var mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
How happy were ye then? for I beare you recorde that yf it had bene possible ye wolde have plucked out youre awne eyes and have geven them to me.
How happy were ye then? For I beare you recorde, that yf it had bene possible, ye had plucked out youre awne eyes, and geue them vnto me.
What was then your felicitie? for I beare you recorde, that if it had bene possible, ye would haue plucked out your owne eyes, and haue giuen them vnto me.
What is then your felicitie? For I beare you recorde, that yf it had ben possible, ye woulde haue plucked out your owne eyes, and haue geuen them to me.
Where is then the blessedness ye spake of? for I bear you record, that, if [it had been] possible, ye would have plucked out your own eyes, and have given them to me.
What was the blessing you enjoyed? For I testify to you that, if possible, you would have plucked out your eyes and given them to me.
what then was your happiness? for I testify to you, that if possible, your eyes having plucked out, ye would have given to me;
Where then is that gratulation of yourselves? for I bear you witness, that, if possible, ye would have plucked out your eyes and given them to me.
Where then is that gratulation of yourselves? for I bear you witness, that, if possible, ye would have plucked out your eyes and given them to me.
Where then is that happy condition of yours? because I give you witness, that, if possible, you would have taken out your eyes and given them to me.
What was the blessing you enjoyed? For I testify to you that, if possible, you would have plucked out your eyes and given them to me.
Where then is your sense of happiness now? For I testify about you that if it were possible, you would have pulled out your eyes and given them to me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Er jeg nå blitt deres fiende fordi jeg sier dere sannheten?
17De er ivrige for dere, men ikke til gode; de vil utestenge dere, så dere skal være ivrige etter dem.
11Jeg er bekymret for dere; kanskje har jeg arbeidet forgjeves blant dere.
12Bli som meg, for jeg er som dere. Jeg ber dere, brødre, dere har ikke gjort meg noe galt.
13Dere vet at det var på grunn av en kroppslig svakhet at jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
14Og denne prøvelsen i kroppen min foraktet dere ikke eller avviste, men dere tok imot meg som en Guds engel, som Kristus Jesus.
4Har dere da lidd så mye forgjeves, hvis det virkelig er forgjeves?
13Hva er det dere manglet sammenlignet med de andre menighetene, bortsett fra at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
2For hvis jeg gjør dere triste, hvem er da igjen til å gjøre meg glad, bortsett fra dem jeg har gjort triste?
3Jeg skrev til dere nettopp for å unngå at jeg skulle bli bedrøvet av dem jeg burde få glede fra når jeg kom; for jeg stoler på dere alle at min glede er også deres glede.
4Med mye sorg og et beklemt hjerte skrev jeg til dere, med mange tårer, ikke for å gjøre dere triste, men for at dere skulle forstå den kjærlighet jeg har rikelig mot dere.
13Jeg ønsket å beholde ham hos meg, så han kunne tjene meg i ditt sted mens jeg er i lenker for evangeliets skyld;
8For Gud er mitt vitne, hvor mye jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu kjærlighet.
20For dere godtar det hvis noen gjør dere til slaver, hvis noen utnytter dere, hvis noen tar fra dere, hvis noen hever seg opp, hvis noen slår dere i ansiktet.
1Åh, om dere bare ville tåle litt tåpelighet fra meg! Men faktisk, vet jeg at dere tåler meg.
30da dere har den samme kampen som dere så på meg og nå hører om meg.
11Se hvilken stor skrift jeg har skrevet til dere med min egen hånd!
12De som ønsker å ha et godt ytre inntrykk, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors skyld.
13For selv de omskårne holder ikke loven, men de vil at dere skal omskjæres for å kunne rose seg av deres kropp.
14Men langt fra meg er det å rose meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvem verden er korsfestet for meg, og jeg for verden.
17Men vi, søsken, som for en kort tid har vært adskilt fra dere i kropp, men ikke i hjertet, har med stor lengsel gjort enda større anstrengelser for å se ansiktet deres igjen.
33da dere dels ble gjort til et skuespill ved hån og trengsler, dels delte med dem som opplevde slike forhold.
34For dere hadde medlidenhet med meg i mine lenker og tok det med glede når deres eiendeler ble røvet, da dere visste at dere har en bedre og varig eiendom i himmelen.
1Å, dere uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere slik at dere ikke adlyder sannheten? For dere ble Jesus Kristus fremstilt som korsfestet rett foran øynene på dere.
15Men jeg har ikke brukt noen av disse rettighetene. Jeg har ikke skrevet dette for at det skal bli slik med meg, for jeg vil heller dø enn at noen skal ta fra meg min ros.
3For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet og skilt fra Kristus for mine brødre, mine slektninger etter kjødet,
14For hvis jeg har skrytt av dere til ham, har jeg ikke måttet skjemmes, men akkurat som vi har talt sannhet til dere i alle ting, har vår ros av dere til Titus også vist seg å være sann.
7For vi har fått stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi hjertene til de hellige er blitt styrket ved deg, bror!
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne med frimodighet kreve det som er rett,
15Jeg vil gladelig bruke mine ressurser og også meg selv for deres sjelers skyld, selv om jeg, som elsker dere mer, blir elsket mindre.
10Jeg har gledet meg stort i Herren fordi dere nå igjen har fått anledning til å vise omsorg for meg. Dere har alltid hatt viljen, men ikke anledningen.
7Eller gjorde jeg en synd da jeg ydmyket meg for å opphøye dere ved å forkynne Guds evangelium gratis?
17Har jeg utnyttet dere gjennom noen av dem jeg sendte til dere?
17Og selv om jeg går til grunne som en del av deres trosoffer og tjeneste, gleder jeg meg og fryder meg sammen med dere alle.
5Men jeg mener at jeg ikke står tilbake for de svært høyt ansette apostlene.
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for dere, som er til deres ære.
14For dere, søsken, ble etterfølgere av Guds menigheter i Judea, i Kristus Jesus, da dere også led det samme fra deres egne landsmenn som de fra jødene,
6For hvis jeg valgte å skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville snakke sannheten; men jeg avstår fra det, så ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser og hører av meg.
17Så, hvis du anser meg som en partner, ta imot ham som meg selv.
11Men jeg, brødre, hvis jeg fortsatt forkynner omskjærelse, hvorfor blir jeg da forfulgt? Da ville korsets anstøt vært fjernet.
14Men dere gjorde vel ved å ta del i min nød.
4Slik at, dersom makedonierne kommer med meg og finner dere uforberedt, vi ikke, for å si det mildt, skal bli skuffet over denne tillitsfulle ros.
2Er jeg ikke apostel for andre, så er jeg det i hvert fall for dere, for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
8Dere har allerede fått nok, dere er allerede blitt rike, dere er blitt konger uten oss. Å, om dere bare var blitt konger, så vi også kunne herske med dere.
4Jeg har stor frimodighet overfor dere, og jeg roser meg mye av dere. Jeg er fylt med trøst og har overveldende glede i all vår trengsel.
5Derfor, da jeg ikke lenger kunne vente, sendte jeg ham for å finne ut om deres tro, i tilfelle fristeren kanskje hadde fristet dere, og vårt arbeid hadde vært forgjeves.
20Jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne endre min stemme, for jeg er i tvil om dere.
4selv om jeg også har noe å kunne sette min lit til i det kjødelige. Hvis noen andre mener de kan sette sin lit til kjødet, så kan jeg det enda mer.
10Men du har fulgt min lære, livsførsel, hensikt, tro, tålmodighet, kjærlighet og utholdenhet.
17Ikke at jeg søker gaven, men jeg søker den frukt som bugner til deres gagn.