Jeremia 3:16
Når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke mer si: Herrens paktsark, og ikke mer komme til minne; de skal heller ikke søke den, ja, det skal ikke skje mer.
Når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke mer si: Herrens paktsark, og ikke mer komme til minne; de skal heller ikke søke den, ja, det skal ikke skje mer.
Og det skal skje når dere blir mange og øker i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktkiste. Den skal ikke komme dem i hu, de skal ikke huske den, de skal ikke savne den, og den skal ikke bli laget igjen.
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste». Den skal ikke komme opp i hjertet, de skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lages på nytt.
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste.» Den skal ikke lenger komme opp i hjertet; man skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lenger bli laget.
Når dere blir tallrike og vokser i landet, skal de ikke lenger si: "Herrens pakt." Det skal ikke komme opp i tankene deres, og de skal ikke huske på det eller lage noe nytt.
Og det skal skje, når dere øker og vokser i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktsark; verken skal den komme i tanke, verken skal de huske den; verken skal de besøke den; heller ikke skal det gjøres mer.
Og det skal skje, når dere har blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Pakten med Herren; det skal ikke komme på tale; de skal ikke huske det; det skal ikke skje mer.
Når dere blir tallrike og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si: Herrens paktkiste! Det skal ikke komme på hjertet, ingen skal minnes den eller savne den, og den skal ikke lages mer.
Og det skal skje, når dere er blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si, Herrens paktsark; hverken skal den komme i tankene; ikke heller skal de huske den; eller besøke den; ikke heller skal det gjøres mer.
And when you have multiplied and increased in the land in those days,' declares the LORD, 'people will no longer say, “The ark of the covenant of the LORD.” It will not come to mind or be remembered, nor will it be missed or made again.
Og det skal skje, når dere blir tallrike og øker i landet, at de i de dager, sier HERREN, ikke lenger skal omtale 'HERRENS paktark'. Den skal ikke komme til sinnet, ikke bli minnet på, ikke besøkt – slike handlinger skal ikke finne sted mer.
Og det skal skje, når dere er blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si, Herrens paktsark; hverken skal den komme i tankene; ikke heller skal de huske den; eller besøke den; ikke heller skal det gjøres mer.
Og når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si 'Herrens paktsark'. Det skal ikke komme opp i tankene, de skal ikke huske det, de skal ikke savne det, og det skal ikke lages igjen.
Og når dere øker og blir tallrike i landet i de dager, sier Herren, skal ingen lenger si: 'Herrens paktsark.' Den skal verken komme i tankene eller nevnes, helles frem. Den skal ikke lenger bli laget.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Og det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, de skal ikke mer si: Herrens paktark; det skal ikke engang komme til sinnet, de skal ikke huske det; de skal ikke besøke det; det skal ikke gjøres mer.
And it shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days, says the LORD, they shall no longer say, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done anymore.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke mer vil si: Herrens paktsark; den vil ikke komme til tanke; de vil ikke huske den; de vil ikke savne den; den vil ikke bli laget mer.
Og det skal skje, når dere blir mange og fruktbare i landet, i de dager, sier Herren: De skal ikke mer si: 'Herrens paktsark,' og det skal ikke lenger komme opp i sinn, og de skal ikke minnes den, og de skal ikke se etter den, og den skal ikke lages igjen.
Og det skal skje, når dere er forøket og vokst til i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si, Herrens paktsark; verken skal den komme i tankene; verken skal de huske den; verken skal de savne den; verken skal den gjøres mer.
Og det skal skje, når deres antall øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger vil si: Herrens paktkiste; den vil ikke komme i deres tanker, de vil ikke huske den, eller savne den, og den vil ikke bli laget igjen.
And it shall come to pass, when ye are multiplied{H7235} and increased{H6509} in the land,{H776} in those days,{H3117} saith{H5002} Jehovah,{H3068} they shall say{H559} no more, The ark{H727} of the covenant{H1285} of Jehovah;{H3068} neither shall it come{H5927} to mind;{H3820} neither shall they remember{H2142} it; neither shall they miss{H6485} it; neither shall it be made{H6213} any more.
And it shall come to pass, when ye be multiplied{H7235}{(H8799)} and increased{H6509}{(H8804)} in the land{H776}, in those days{H3117}, saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}, they shall say{H559}{(H8799)} no more, The ark{H727} of the covenant{H1285} of the LORD{H3068}: neither shall it come{H5927}{(H8799)} to mind{H3820}: neither shall they remember{H2142}{(H8799)} it; neither shall they visit{H6485}{(H8799)} it; neither shall that be done{H6213}{(H8735)} any more.
Morouer, when ye be increased and multiplied in the londe, then (saieth the LORDE) there shall nomore boost be made of the arke of the LORDES Testament: No man shall thinke vpon it, nether shall eny man make mencion of it: for from thence forth it shall nether be visited, ner honoured with giftes.
Moreouer, when yee be increased and multiplied in the land, in those daies, saieth the Lorde, they shall say no more, The Arke of the couenant of the Lorde: for it shall come no more to minde, neither shall they remember it, neither shal they visite it, for that shalbe no more done.
Moreouer, when ye be encreased and multiplied in the lande, then saith the Lorde, there shall no more boast be made of the arke of the Lordes testament: No man shall thinke vpon it, neither shall any man make mention of it: for from thencefoorth it shall neither be visited, neither shall such thyng be done any more.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit [it]; neither shall [that] be done any more.
It shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days, says Yahweh, they shall say no more, The ark of the covenant of Yahweh; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it hath come to pass, when ye are multiplied, And have been fruitful in the land, In those days -- an affirmation of Jehovah, They say not any more, `The ark of the covenant of Jehovah,' Nor doth it go up on the heart, Nor do they remember concerning it, Nor do they inspect, nor is it made again.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it will come about, when your numbers are increased in the land, in those days, says the Lord, that they will no longer say, The ark of the agreement of the Lord: it will not come into their minds, they will not have any memory of it, or be conscious of the loss of it, and it will not be made again.
It shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days," says Yahweh, "they shall say no more, 'The ark of the covenant of Yahweh!' neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
In those days, your population will greatly increase in the land. At that time,” says the LORD,“people will no longer talk about having the ark that contains the LORD’s covenant with us. They will not call it to mind, remember it, or miss it. No, that will not be done any more!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone, og alle nasjoner skal samles der for Herrens navns skyld i Jerusalem, og de skal ikke lenger følge sitt onde hjertes vilje.
18 I de dager skal Judas hus gå til Israels hus, og de skal komme sammen fra et land i nord til landet som jeg ga deres fedre som arv.
13 Derfor vil jeg kaste dere ut av dette landet til et land som verken dere eller deres fedre kjenner. Der skal dere tjene andre guder dag og natt, for jeg vil ikke vise nåde.
14 Se, dager kommer, sier Herren, da man ikke lenger skal si: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egyptens land!'
33 Men dette skal være den pakten jeg inngår med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil legge min lov i deres indre og skrive den i deres hjerter, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
34 De skal ikke lenger lære sin neste eller sin bror og si: Kjenne Herren! For alle skal kjenne meg, fra den minste til den største, sier Herren; for jeg vil tilgi deres ondskap og ikke lenger huske deres synd.
16 Det skal ikke lenger være Israels hus en kilde til fortrøstning, som minner meg på deres synd når de vender seg til dem; og de skal forstå at jeg er Herren Gud.
7 Derfor skal dager komme, sier Herren, da man ikke lenger skal si: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egypt,'
3 De ga folket beskjed og sa: Når dere ser Herrens, deres Guds paktsark, bæres av prestene, levittene, skal dere forlate stedet dere er og følge etter den.
15 Og jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, som skal gi dere visdom og forståelse.
11 Men nå vil jeg ikke være slik som i tidligere dager mot det overlevende av dette folket, sier Herrens, hærskarenes Gud.
4 Jeg vil utpeke hyrder for dem som skal ta vare på dem. De skal ikke lenger frykte eller skremmes, sier Herren.
5 De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt den veien, og si: Kom, la oss slutte oss til Herren med en evig pakt som aldri skal glemmes.
31 Se, det kommer dager, sier Herren, da jeg vil inngå en ny pakt med Israels hus og Judas hus;
10 Når du har meddelt dette til folket og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren uttalt så stor ulykke over oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud?'
11 skal du si til dem: 'Fordi deres fedre forlot meg, sier Herren, gikk etter andre guder, tjente dem og tilba dem, og de forlot meg og holdt ikke mine lover.'
24 Hvis dere lytter til meg, sier Herren, slik at dere ikke fører byrder gjennom byens porter på sabbaten, men holder sabbaten hellig og ikke gjør noe arbeid på den,
18 Men i de samme dager, sier Herren, vil jeg ikke fullstendig gjøre ende på dere.
19 Og når dere sier: 'Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?', skal du svare dem: 'Som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, slik skal dere tjene fremmede guder i et land som ikke er deres.'
18 Husk ikke de tidligere ting, tenk ikke på det som har vært.
6 Da skal de komme med sine sauer og kyr for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg unna dem.
36 Hvis disse skifter opphører fra å stå foran meg, sier Herren, da skal også Israels ætlinger opphøre å være et folk for meg alle dager.
14 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode løftet som jeg har gitt til Israels hus og Judas hus.
10 Så sa Herren om dette folket: De elsker å vandre hit og dit og holder ikke føttene tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem, nå vil han huske deres synder og straffe dem.
12 Så sier Herren, hærskarenes Gud: På dette stedet som er øde uten mennesker og dyr, og i alle dets byer, skal det igjen være beitemarker hvor gjetere kan la flokkene hvile.
8 Jeg vil ikke lenger la Israels folk vike fra landet jeg bestemte for deres fedre, hvis de bare vil gjøre alt jeg har befalt dem i henhold til hele loven, forskriften og rettferdigheten som de fikk gjennom Moses.
34 De fortsatte etter den første skikk til den dagen; verken fryktet de Herren eller fulgte de skikkene sine og rettighetene sine og lovene og budene Herren hadde befalt Jakobs barn, som han kalte Israel,
26 Og om levittene, de skal ikke lenger bære tabernaklet eller noen av dets redskaper i tjenesten.
9 Den skal ikke være som den pakten jeg gjorde med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land; for de ble ikke værende i min pakt, derfor brydde jeg meg ikke om dem, sier Herren.
10 Men dette er den pakten jeg vil inngå med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
16 Herrens ansikt har spredt dem, han vil ikke se på dem mer; de respekterte ikke prestene, hadde ingen nåde for de gamle.
31 O generasjon, merk Herrens ord; har jeg vært som en ørken for Israel, eller som et land med store mørker? Hvorfor sier mitt folk: Vi herjer, vi vil ikke komme til deg lenger?
40 Jeg vil påføre dere en evig skam og ydmykelse som aldri skal glemmes.
8 Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? De som håndterte loven, kjente meg ikke, lederne syndet mot meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte de som ikke kunne hjelpe.
4 For Israels barn skal være mange dager uten konge og uten fyrste, uten offer og uten støtte, uten livkjortel og uten bilder.
5 Deretter skal Israels barn vende tilbake og søke Herren, deres Gud, og David, deres konge, og de skal komme med frykt til Herren og til hans godhet i de siste dager.
3 Den dagen Herren gir deg hvile fra din smerte, uro og den harde tjenesten du ble satt til,
9 På den dagen, sier Herren, skal kongens mot og fyrstenes mot svikte. Prestene skal bli forferdet, og profetene skal undre seg.
9 Den samme dagen vil deres sterke byer være som de forlatte skogene og greinene, på grunn av israelittene, selv om det vil være ødeleggelse.
17 For jeg vil fjerne Baals navn fra munnen hennes, og de skal ikke nevnes mer.
8 Og på den dagen, sier Herren over hærskarene, vil jeg bryte hans åk fra din nakke og rive dine bånd i stykker, og fremmede skal ikke lenger gjøre deg til slave.
32 Og det som stiger opp i deres sinn, skal ikke skje, når dere sier: Vi vil være som hedningene, som andre folkeslag, for å tjene tre og stein.
16 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
12 Derfor skal Sion pløyes som en åker for deres skyld, og Jerusalem skal bli til steinhauger, og tempelberget til høye åser i skogen.
31 Se, dager kommer da jeg skal bryte din arm og din fars hus arm, så det ikke skal være en gammel mann i ditt hus.
3 Han sa til levittene, som underviste hele Israel om de hellige ting for Herren: Sett den hellige arken i huset som Salomo, Davids sønn, Israels konge, bygde. Dere har ingen byrde å bære på skuldrene; tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel.
27 Israels barn spurte Herren — Guds paktsark var der i de dager.
33 Når dette folket, en profet eller en prest spør deg: 'Hva er Herrens byrde?', skal du si til dem: 'Hva er byrden? Jeg vil la dere gå, sier Herren.'
36 Dere skal ikke lenger nevne 'Herrens byrde', for hvert menneskes ord blir hans egen byrde, siden dere har forvrengt ordene fra den levende Gud, Herren over hærskarene, vår Gud.
32 Derfor, se, de dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal kalles Tofet eller Ben-Hinnoms dal, men drapsdalen, og de skal begrave der, fordi det ikke er mer plass.