Jeremia 48:19
Stå ved veien og se deg om, du innbygger i Aroer! Spør de som flykter, og de som unnslipper: Hva har hendt?
Stå ved veien og se deg om, du innbygger i Aroer! Spør de som flykter, og de som unnslipper: Hva har hendt?
Innbygger av Aroer, still deg ved veien og speid. Spør ham som flykter, og henne som slipper unna: Hva har hendt?
Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer! Spør den som flykter og hun som slipper unna: Hva er det som har hendt?
Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer! Spør den som flykter og den som slipper unna: «Hva har hendt?»
Stå langs veien og speid, du som bor i Aroer. Spør den som flykter og den som har sluppet unna; si: 'Hva har skjedd?'
Du som bor i Aroer, stå ved veien og speid; spør han som flyr, og hun som unnslipper, si: Hva har skjedd?
O innbyggeren av Aroer, stå ved veien og vær våken; spør ham som flykter, og henne som slipper unna, og si: Hva har skjedd?
Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer; spør den som flykter og slipper unna, si: 'Hva har skjedd?'
Du innbygger i Aroer, stå ved veien og speid; spør den som flykter og den som unnslipper: Hva har skjedd?
O du som bor i Aroer, stå ved veien og se! Spør den som flykter, og den som slipper unna: Hva har skjedd?
Du innbygger i Aroer, stå ved veien og speid; spør den som flykter og den som unnslipper: Hva har skjedd?
Stå ved veikanten og speid, du som bor i Aroer. Spør han som flykter, og hun som unnslipper, si: 'Hva har skjedd?'
Stand by the road and watch, inhabitant of Aroer. Ask the man fleeing and the woman escaping, 'What has happened?'
Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer. Spør den som flykter og den som unnslipper, si: Hva har skjedd?
O inhabitant of Aroer, stand by the way, and espy; ask him that fleeth, and her that escapeth, and say, What is done?
O du som bor i Aroer, stå ved veien og speid. Spør han som flykter, og hun som unnslipper, og si: Hva har skjedd?
O inhabitant of Aroer, stand by the way and watch; ask him who flees and her who escapes, 'What has happened?'
O inhabitant of Aroer, stand by the way, and espy; ask him that fleeth, and her that escapeth, and say, What is done?
Innbyggeren av Aroer, stå ved veien og se: spør han som flykter, og hun som har sluppet unna; si: Hva har skjedd?
Stå på veien og speid, du som bor i Aroer, spør de flyktende og unnslupne, 'Hva har skjedd?'
Å innbygger av Aroer, stå ved veien og se: spør han som flykter og hun som unnslipper: 'Hva har skjedd?'
Aroers datter, stå vakt ved veien og spør dem som flykter, og henne som har kommet trygt unna, si: Hva har skjedd?
And thou that dwellest in Aroer, get the to ye strete, & loke aboute the: axe them that are fled and escaped, and saye: what thynge is happened?
Thou that dwellest in Aroer, stand by the way, and beholde: aske him that fleeth and that escapeth, and say, What is done?
And thou that dwellest in Aroer, get thee to the streete, and looke about thee, aske them that are fled and escaped, and say, What thing is happened?
O inhabitant of Aroer, stand by the way, and espy; ask him that fleeth, and her that escapeth, [and] say, What is done?
Inhabitant of Aroer, stand by the way, and watch: ask him who flees, and her who escapes; say, What has been done?
On the way stand, and watch, O inhabitant of Aroer, Ask the fugitive and escaped, Say, What hath happened?
O inhabitant of Aroer, stand by the way, and watch: ask him that fleeth, and her that escapeth; say, What hath been done?
O inhabitant of Aroer, stand by the way, and watch: ask him that fleeth, and her that escapeth; say, What hath been done?
O daughter of Aroer, take your station by the way, on the watch: questioning him who is in flight, and her who has got away safe, say, What has been done?
Inhabitant of Aroer, stand by the way, and watch: ask him who flees, and her who escapes; say, What has been done?
You who live in Aroer, stand by the road and watch. Question the man who is fleeing and the woman who is escaping. Ask them,‘What has happened?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Moab er gjort til skamme, for det er knust; rop og skrik, kunngjør i Arnon at Moab er ødelagt.
21Dommen har nådd slettelandet, til Holon, Jahza, og Mephaât,
14Hvordan kan dere si: Vi er sterke krigere, modige menn for striden?
15Moab er ødelagt, og fiender har gått inn i byene, og de utvalgte unge mennene er ført til slakting, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
16Moabs ødeleggelse er nær, og hans ulykke kommer hastig.
17Vis medynk med den, alle dere som bor rundt omkring, og alle som kjenner navnet, si: Hvordan er den sterke stokken, den vakre staven, brutt?
18Stig ned fra herlighetens høyde, og sitt i tørke, du innbygger, Dibons datter, for Moabs ødelegger har kommet opp mot deg, han har ødelagt dine festninger.
8En ødelegger skal komme til hver by, og ingen by vil unnslippe, dalen skal ødelegges, og slettelandet skal legges øde, slik Herren har sagt.
9Gi Moab vinger, for den skal flykte bort raskt, og byene skal bli avfolket, ingen skal bo i dem.
28Forlat byene og bo i klippene, dere innbyggere i Moab, og vær som en due som bygger rede ved hulenes innganger.
1Mot Moab: Slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For den er ødelagt, den er gjort til skamme, Kirjathaim er inntatt, Misgab er ydmyket og forskrekket.
2Moabs ære er borte; når det gjelder Hesbon, har de onde planer mot den: Kom, la oss utslette den, så den ikke lenger er et folk; også du, Madmen, skal bli tilintetgjort, et sverd skal følge etter deg.
3Det er skrik fra Horonaim, ødeleggelse og stor forstyrrelse.
4Moab er ødelagt; de små barna skriker.
5Folk vandrer opp langs Luchiths bakke med mye gråt, og der de går ned til Horonaim, hører motstanderne et ødeleggende skrik.
6Flykt, redde deres liv, og vær som et enslig tre i ørkenen.
38Overalt på Moabs tak og gatene er det bare sorg og klage; for jeg har knust Moab som et ustelt kar, sier Herren.
39Hvor de er knust! Hyl! Hvordan Moab vender seg bort i skam! Moab har blitt til latter og frykt for alle rundt dem.
40Så sier Herren: Se, han skal fly som en ørn og spre vingene over Moab.
41Kirjoth er erobret, og festningene er inntatt; de modige i Moab skal på den dagen ha hjerter som en kvinne i fødselsnød.
42Moab skal ødelegges, så det ikke lenger er et folk, fordi de har opphøyet seg mot Herren.
43Frykt, felle, og snare, venter deg, du som bor i Moab! sier Herren.
44Den som flykter fra frykten, skal falle i fellen, og den som slipper ut av fellen, skal bli fanget i snaren; for jeg vil bringe ulykke over Moab i deres straffetid, sier Herren.
45De som flyktet fra makt, søkte ly i Hesbons skygge; men ild har gått ut fra Hesbon, en flamme fra Sihon, og den skal fortære Moabs hjørner og de bråkete hodene.
46Ve deg, Moab! Kamos' folk har gått tapt; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre er i fangenskap.
47Men jeg vil gjenopprette Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren. Slik ender dommen over Moab.
2Ellers vil det skje, at som en fugl som flakser rundt og er kastet ut av redet, vil Moabs døtre være ved Arnons fergesteder.
3Rop, Hesbon, for Ai er ødelagt, skrik, dere Ammon-døtre! Ta på sekkestrie, sørg og løp omkring ved murene, for Malkam skal føres bort i eksil sammen med hans prester og fyrster.
4Hvorfor roser du deg av dalene? Din dal er flyktet bort, du frafalne datter! Du stolte på ditt skjulested og tenkte: Hvem kan komme til meg?
2Aroers byer er forlatt; de skal være til for hjorder som skal hvile der, uten at noen skremmer dem.
3På gatene der binder de seglene, på takene og på gatene der roper de alle og går ned i sorg.
4Hesbon og Eleale roper, deres stemme høres helt til Jahaz; derfor skal de væpnede i Moab skrike, for hver sjel er i nød.
5Mitt hjerte roper for Moab, hvis flyktninger har flyktet til Zoar, som en tre år gammel kvige; for de går opp til Luchiths oppgang med gråt, og på veien til Horonaim vekkes rop av ødeleggelse.
15'og dalslettene, som strekker seg til byen Ar og går inn i Moabs grense.'
24over Kirjot, Bozra, og alle byene i Moabs land, de som er langt borte og de som er nær.
34På grunn av ropet fra Hesbon til Eleale, til Jahaz, har de gitt sin stemme til Zoar, som treffer Horonaim, den tre år gamle kua; for også Nimrims vann skal bli øde.
8For ropet gikk rundt Moabs grenser, deres klage nådde Eglaim, og deres rop var ved Beer-Elim.
4La mine fordrevne få husly hos deg, Moab! Vær dem et skjul mot overgriperen, for undertrykkeren er borte, ødeleggelsen har tatt slutt, de som trampet ned landet har forsvunnet.
1Moabs byrde: Fordi Ar i Moab er herjet om natten og ødelagt, og fordi Kir i Moab er herjet om natten og ødelagt.
31Derfor hyler jeg over Moab, jeg roper over hele Moab; mine sukk fyller Kir-Heres folk.
29På lyden av ryttere og bueskyttere flykter hver by, de går opp i skyene og klatrer på fjellene. Hver by er forlatt, det er ingen som bor i dem.
30Flykt, dra langt av sted, bo i de dype hulene, dere som bor i Hazar, sier Herren. For Nebukadnesar, kongen av Babylon, har fattet råd mot dere og tenkt ut en plan for dere.
11Dra videre, du kvinne som bor i Sjafir, naken i skam. Hun som bor i Saanan kom ikke ut. Gråten fra Bet-Esel skal ta bort sitt ståsted fra dere.
19For det er hørt en klagerøst fra Sion: Hvordan er vi ødelagt? Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, de har revet ned våre boliger.
19Gjør deg klar til å flytte, du innbygger, Egypts datter! For Nof skal bli øde, ingen skal bo der.
28En ild har gått ut av Heshbon, en flamme fra Sihons by; den har fortært Ar i Moab, herrene av Arnons høyder.
29Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemoshs folk! Han har gitt sine sønner som flyktninger og sine døtre i fangenskap til Sihon, amoritternes konge.
7Derfor skal en moabitt jamre over den andre, de skal alle jamre; over Kir-Haresets ruiner skal dere sukke, for de er ødelagt.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns fornærmelser, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store over deres landegrenser.
17Samle sammen ditt gods fra landet, du som bor i festningen!