Josva 5:12
Mannaen stoppet dagen etter at de hadde spist av landets grøde, og Israels barn hadde ikke lenger manna, men spiste av det nye kornet i Kanaans land det samme året.
Mannaen stoppet dagen etter at de hadde spist av landets grøde, og Israels barn hadde ikke lenger manna, men spiste av det nye kornet i Kanaans land det samme året.
Mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets gamle korn; Israels barn hadde ikke mer manna, men det året åt de av landet Kanaans grøde.
Da opphørte mannaen dagen etter, da de spiste av landets avling; israelittene hadde ikke lenger manna. Det året spiste de av grøden fra Kanaans land.
Da opphørte mannaen dagen etter, da de spiste av landets avling. Israelittene hadde ikke lenger manna, men det året spiste de av grøden i Kanaans land.
Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets grøde, og Israels barn fikk ikke mer manna. Men det året spiste de av avlingen i Kanaans land.
Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av kornet i landet, og Israels barn hadde ikke manna lenger; men de spiste av grødens frukt i Kanaans land det året.
Og mannaen stoppet dagen etter at de hadde spist av kornet fra landet; og Israels barn fikk ikke manna lenger; men de spiste av frukten av Kanaan det året.
Mannaen opphørte dagen etter, da de begynte å spise av landets avgrøde, og israelittene fikk ikke mer manna. Det året åt de av kanaaneernes grøde.
Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av kornet fra landet. Israels barn hadde ikke manna lenger, men de spiste av fruktene fra Kanaans land det året.
Og mannaden sluttet dagen etter at de hadde spist det gamle kornet fra landet; Israels barn fikk ikke mer manna, men spiste i stedet av Kanaan-landets frukter det året.
Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av kornet fra landet. Israels barn hadde ikke manna lenger, men de spiste av fruktene fra Kanaans land det året.
Mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets avling, og israelittene hadde ikke mer manna. Men det året spiste de av landets avling i Kanaan.
The manna ceased the day after they ate from the produce of the land. There was no more manna for the Israelites, and that year they ate from the yield of the land of Canaan.
Mannaen stanset dagen etter, etter at de hadde spist avlingen av landet. Israels barn hadde ikke lenger manna. De spiste avlingen fra Kanaans land det året.
And the manna ceased on the morrow after they had eaten of the old corn of the land; neither had the children of Israel manna any more; but they did eat of the fruit of the land of Canaan that year.
Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av det gamle kornet av landet; Israels barn hadde ikke manna mer, men det året spiste de av landets frukt i Kanaan.
And the manna ceased on the day after they had eaten of the old grain of the land; neither did the children of Israel have manna any more, but they ate of the produce of the land of Canaan that year.
And the manna ceased on the morrow after they had eaten of the old corn of the land; neither had the children of Israel manna any more; but they did eat of the fruit of the land of Canaan that year.
Mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets grøde; Israels barn hadde ikke manna lenger, men de spiste av landets frukt i Kanaan det året.
Og mannaen opphørte dagen etter de hadde spist av landets gamle korn, og det var ikke mer manna for Israels barn, og de åt av landets avkastning i Kanaan det året.
Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets avling; Israels barn hadde ikke manna lenger, men de spiste av landets frukt i Kanaan det året.
Og det var ikke mer manna fra dagen etter at de spiste av landets avling; Israels barn fikk ikke lenger manna, men det året var landets avling i Kanaan deres mat.
And vpon the morow, the Manna fayled, whan they ate of the corne of ye londe, so that the children of Israel had nomore Manna, but ate of the corne of the londe of Canaan the same yeare.
And the MAN ceased on the morowe after they had eaten of the corne of the land, neither had the children of Israel MAN any more, but did eate of the fruite of the land of Canaan that yeere.
For the Manna ceassed on the morowe after they had begun to eate of the corne of the lande, neither had the chyldren of Israel Manna any more, but did eate of the fruite of the lande of Chanaan that yere.
And the manna ceased on the morrow after they had eaten of the old corn of the land; neither had the children of Israel manna any more; but they did eat of the fruit of the land of Canaan that year.
The manna ceased on the next day, after they had eaten of the produce of the land; neither had the children of Israel manna any more; but they ate of the fruit of the land of Canaan that year.
and the manna doth cease on the morrow in their eating of the old corn of the land, and there hath been no more manna to the sons of Israel, and they eat of the increase of the land of Canaan in that year.
And the manna ceased on the morrow, after they had eaten of the produce of the land; neither had the children of Israel manna any more; but they did eat of the fruit of the land of Canaan that year.
And the manna ceased on the morrow, after they had eaten of the produce of the land; neither had the children of Israel manna any more; but they did eat of the fruit of the land of Canaan that year.
And there was no more manna from the day after they had for their food the produce of the land; the children of Israel had manna no longer, but that year the produce of the land of Canaan was their food.
The manna ceased on the next day, after they had eaten of the produce of the land. The children of Israel didn't have manna any more; but they ate of the fruit of the land of Canaan that year.
The manna stopped appearing the day they ate some of the produce of the land; the Israelites never ate manna again. They ate from the produce of the land of Canaan that year.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Israels barn lå i leir i Gilgal, og de feiret påske den fjortende dagen i måneden om kvelden, på Jerikos slette.
11De spiste av landets grøde dagen etter påske, usyret brød og ristet korn, på denne samme dagen.
35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til det bebodde landet; de spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
36En omer er en tidel av en efa.
14Da duggen forsvant, lå det på ørkenens mark noe fint som rimfrost på jorden.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise."
16Dette er det Herren har befalt: Saml så mye dere trenger, en omer til hver person, etter antall mennesker i deres telt."
30Folkene hvilte derfor på den syvende dagen.
31Israels hus kalte det manna; det var som korianderfrø, hvitt, og det smakte som honningkake.
32Moses sa: "Dette er ordet Herren har befalt: Fyll en omer av det, så det kan oppbevares for deres etterkommere, for at de skal se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt."
33Moses sa til Aron: "Ta en krukke og legg en omer full av manna i den, og sett den ned for Herren for å oppbevares for deres etterkommere."
6Men nå tørster vår sjel; vi har ingenting bortsett fra dette manna for våre øyne.
7Mannaen var som korianderfrø, og dens farge var som bdellium.
8Folket gikk omkring og samlet den, malte den i kverner eller knuste den i mortere, kokte den i gryter, og laget kaker av den; smaken var som smaken av olje.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen med den.
6Israels barn vandret førti år i ørkenen, inntil hele folket, krigsfolket som dro ut av Egypt, som ikke ville høre på Herrens røst, hadde dødd. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
24og han lot manna regne over dem som mat og ga dem himmelkorn.
25Folk spiste engelbrød; han sendte dem mat i overflod.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det står skrevet: Han ga dem brød fra himmelen å spise.
25De tok med seg noe av landets frukt i hendene, brakte det ned til oss og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
49Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
24De la det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt; og det stinket ikke, og det var ingen ormer i det.
25Moses sa: "Spis det i dag, for i dag er sabbat for Herren; i dag finner dere det ikke på marken."
4Herren sa til Moses: "Se, jeg vil la brød regne fra himmelen til dere, så folket kan gå ut og samle det som trengs for hver dag, for å teste om de vil følge mine lover eller ikke."
5På den sjette dagen skal de tilberede det de har tatt med hjem, og det skal være dobbelt så mye som de ellers samler hver dag.
5Når Herren har ført deg inn i landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, hevittene og jebusittene, som han sverget til dine fedre å gi deg, et land som flyter av melk og honning, skal du holde denne høytiden i denne måneden.
6Du skal spise usyret brød i sju dager, og på den sjuende dagen skal det være høytid for Herren.
25Men i det femte året kan dere spise frukten for å samle inn høsten; jeg er Herren deres Gud.
35Og de åt all urt i landet, og fortærte markenes frukt.
21De samlet det hver morgen, hver person så mye de trengte, men når solen ble sterk, smeltet det.
3Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre kjente til, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
39De bakte usyrede kaker av deigen de hadde med fra Egypt, for den var ikke syret, fordi de var drevet ut av Egypt i hast og ikke hadde fått laget seg proviant.
20Og når dere sier: Hva skal vi spise i det syvende året? Se, vi skal ikke så eller samle vår avling.
18Si til Israels barn og fortell dem: Når dere kommer til landet som jeg vil føre dere til,
12"Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Mellom de to kveldene skal dere spise kjøtt, og i morgen skal dere bli mette av brød. Da skal dere forstå at jeg, Herren, er deres Gud."
18Si til folket: Hellig dere til i morgen, så skal dere få spise kjøtt; for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For det var bedre for oss i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, så dere skal spise.
15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne og vann fra en klippe når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og innta landet du hadde løftet dem med høyre hånd å gi.
5Som Herren bød Moses, gjorde Israels barn, og de fordelte landet.
13Det var ingen brød å finne i landet, for hungersnøden var svært alvorlig, og både Egypterland og Kanaans land led under hungersnøden.
4De slo leir mot dem og ødela avlingen helt til Gaza, og de etterlot ingen mat i Israel, verken sauer, okser eller esler.
9og så dere kan leve lenge i landet som Herren sverget å gi deres forfedre og deres etterkommere, et land som flyter med melk og honning.
18Da de målte det i en omer, hadde de ikke for mye, og de som samlet mindre, manglet ikke. Alle hadde samlet så mye de trengte.
58Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen, ikke som deres fedre spiste manna og døde. Den som spiser dette brødet skal leve evig.
27De fortalte: Vi kom til landet du sendte oss til; det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten derfra.
22Dere skal så i det åttende året, og spise av den gamle avlingen; inntil det niende året, inntil avlingen kommer inn, skal dere spise den gamle avlingen.
27På den syvende dagen gikk noen av folket ut for å samle, men de fant ingenting.