Dommernes bok 11:3
Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet noen løse menn seg rundt ham og dro ut sammen med ham.
Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet noen løse menn seg rundt ham og dro ut sammen med ham.
Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet det seg løse menn om Jefta, og de dro ut sammen med ham.
Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Løse menn samlet seg om Jefta og dro ut sammen med ham.
Jefta flyktet for brødrene sine og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg noen løse menn om Jefta, og de dro ut sammen med ham.
Jefta flyktet fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg løse menn omkring ham, og de dro ut sammen med ham.
Da flyktet Jefta fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg løse menn omkring ham, og de dro ut i striden med ham.
Da flyktet Jeptah fra sine brødre og bodde i landet Tob; og det samlet seg verdiløse menn til Jeptah, og de gikk ut med ham.
Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bodde i landet Tob. Der slo en flokk løsekarer seg sammen med ham, og de vandret ut med ham.
Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet løse menn seg rundt Jefta og fulgte ham.
Da flyktet Jefta fra sine brødre og slo seg ned i Tobs land, og der samlet det seg en skare av utstøtte menn som fulgte ham.
Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet løse menn seg rundt Jefta og fulgte ham.
Så flyktet Jefta bort fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet det seg en flokk foraktede menn rundt ham, og de fulgte ham.
So Jephthah fled from his brothers and settled in the land of Tob. Men who were worthless gathered around Jephthah and went out with him.
Jefta flyktet fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Rundt ham samlet det seg en gjeng løse menn som dro ut sammen med ham.
Then Jephthah fled from his brethren, and dwelt in the land of Tob: and there were gathered vain men to Jephthah, and went out with him.
Da flyktet Jefta fra sine brødre og bodde i landet Tob. Røvere samlet seg der om Jefta og dro ut med ham.
Then Jephthah fled from his brothers, and lived in the land of Tob: and there gathered vain men to Jephthah, and went out with him.
Then Jephthah fled from his brethren, and dwelt in the land of Tob: and there were gathered vain men to Jephthah, and went out with him.
Da flyktet Jefta fra brødrene sine, og bodde i landet Tob. Og det samlet seg løse menn rundt Jefta, og de dro ut med ham.
Så rømte Jefta fra sine brødre og bosatte seg i landet Tob. Der samlet lettsindige menn seg rundt Jefta, og de dro ut på eventyr med ham.
Da flyktet Jefta fra sine brødre og bodde i landet Tob. Der samlet det seg løse karer rundt Jefta, og de dro ut med ham.
Så Jefta flyktet fra brødrene sine og bodde i landet Tob, hvor en gruppe ubrukelige menn sluttet seg til ham og fulgte ham på hans oppdrag.
The fled he from his brethre, and dwelt in the londe of Tob. And there resorted vnto him vagabudes, and wete out with him.
Then Iphtah fledde from his brethren, and dwelt in the land of Tob: and there gathered idle fellowes to Iphtah, & went out with him.
Then Iephthah fled from his brethren, and dwelt in the lande of Tob: And there gathered ydle men to Iephthah, and went out with him.
Then Jephthah fled from his brethren, and dwelt in the land of Tob: and there were gathered vain men to Jephthah, and went out with him.
Then Jephthah fled from his brothers, and lived in the land of Tob: and there were gathered vain fellows to Jephthah, and they went out with him.
And Jephthah fleeth from the face of his brethren, and dwelleth in the land of Tob; and vain men gather themselves together unto Jephthah, and they go out with him.
Then Jephthah fled from his brethren, and dwelt in the land of Tob: and there were gathered vain fellows to Jephthah, and they went out with him.
Then Jephthah fled from his brethren, and dwelt in the land of Tob: and there were gathered vain fellows to Jephthah, and they went out with him.
So Jephthah went in flight from his brothers and was living in the land of Tob, where a number of good-for-nothing men, joining Jephthah, went out with him on his undertakings.
Then Jephthah fled from his brothers, and lived in the land of Tob: and there were gathered vain fellows to Jephthah, and they went out with him.
So Jephthah left his half-brothers and lived in the land of Tob. Lawless men joined Jephthah’s gang and traveled with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.
5Da ammonittene kriget mot Israel, dro de eldste av Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.
7Jefta svarte de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i vanskeligheter?
8De eldste i Gilead svarte Jefta: Det er derfor vi nå kommer til deg, så du kan bli med oss og kjempe mot ammonittene, og være vår leder, ja, for alle som bor i Gilead.
9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg virkelig være deres leder?
10De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.
11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og øverste. Jefta talte alle sine ord for Herrens ansikt i Mispa.
12Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: Hva har jeg gjort deg, siden du kommer for å kjempe mot mitt land?
13Ammonittenes konge svarte Jeftas utsendinger: Fordi Israel tok landet mitt da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabok og til Jordan, så gi meg nå disse områdene tilbake i fred.
14Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge.
15Han sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
1Jefta fra Gilead var en dyktig kriger, men han var sønn av en prostituert, og Gilead var hans far.
2Gileads kone fikk også barn med ham, og da de ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.
1Alle mennene fra Efraim ble samlet og gikk mot nord. De sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å rope oss til å gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over hodet på deg.
2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Så hvorfor kommer dere nå for å kjempe mot meg i dag?
4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim. De gileadittene mellom Efraim og Manasse sa: Dere er avkommet fra Efraim.
5Gileadittene tok kontroll over Jordans vadesteder før Efraim. Skjedde det at noen av de som slapp unna fra Efraim sa: Jeg vil gå over, svarte mennene fra Gilead: Er du en efraimiter? Og han svarte: Nei.
6Så sa de til ham: Si 'Schibboleth', og han sa 'Sibboleth', fordi han ikke kunne uttale det riktig. Da grep de ham og drepte ham ved Jordans vadesteder, og 42 000 fra Efraim falt på den tiden.
7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av byene i Gilead.
28Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene til Jefta som han sendte til ham.
29Herrens ånd kom over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, til Mispa i Gilead, og derfra til ammonittene.
30Jefta avga et løfte til Herren: Hvis du gir meg ammonittene i min hånd,
31da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.
32Jefta dro mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
33Midianittene, amalekittene og folkene fra øst samlet seg, krysset over og satte leir i Jisreeldalen.
34Herrens ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten. Da ble abiesritt-folket samlet bak ham.
17Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, kona til Heber kenitten, da det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Hebers hus.
17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
23Israels menn fra Naftali, Aser og hele Manasse ble kalt sammen, og de jaget etter midianittene.
34Da Jefta kom tilbake til sitt hus i Mispa, kom datteren ut for å møte ham med tamburiner og dans; og hun var hans eneste barn, han hadde verken sønn eller datter ellers.
35Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: Å, min datter! Du bringer meg stor sorg og er blant dem som plager meg; jeg har åpnet munnen min til Herren, og kan ikke ta det tilbake.
4Da Gideon kom til Jordan, krysset han over med de tre hundre mennene som var med ham, utslitte, men i forfølgelse av fienden.
1Nahas, ammonitten, marsjerte mot Jabes i Gilead og beleiret byen. Menneskene der sa til Nahas: 'Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.'
21Jotam flyktet da, og han dro til Beer. Der bodde han for å unngå sin bror Abimelek.
39Da to måneder var gått, kom hun tilbake til faren sin, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ingen omgang med mann. Dette ble en skikk i Israel:
40Israels døtre drar hvert år av sted for å sørge over Jeftas datter, fire dager i året.
14Joab og folket som var med ham, rykket så fram for å møte arameerne i kamp, og de flyktet foran ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de foran Abisjai, hans bror, og gikk inn i byen. Da dro Joab tilbake til Jerusalem.
8De spurte: Hvilken stamme blant Israel kom ikke til Herren i Mispa? Ingen hadde kommet fra Jabes i Gilead.
9Folket ble talt, og ingen fra Jabes i Gilead var der.
11Gideon dro opp veien der beboerne av teltene bodde, øst for Nobah og Jogbea, og angrep leiren, for den følte seg trygg.
15De dro inn dit for å overnatte i Gibea. Da de kom dit, satte de seg på byens torg, men ingen tok dem inn i huset sitt for natten.
11Heber kenitten hadde skilt seg fra de andre kenittene, etterkommerne av Hobab, Moses' svoger, og satt sitt telt ved Elon-Besa’ana’im nær Kedesh.
1Mennene fra Efraim sa til ham: Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk til kamp mot midianittene? De klandret ham sterkt.
1Jerubbaal, som også er kjent som Gideon, stod opp tidlig sammen med folket som fulgte ham. De slo leir ved kilden Harod, mens midianittenes leir lå nord for dem, bak åsen hvor man holder vakt, i dalen.